Forskjell mellom versjoner av «Borghild Røed Lærum - Barnearbeidere på Høvik»

Revisjonen fra 21. apr. 2017 kl. 18:33

"Banearbeidere på Høvik"

Maleriet «Banearbeidere på Høvik» er malt med olje på lerret av Borghild Røed Lærum (1877-1959) og datert til 1916. Det eies nå av Nasjonalmuseet og ble kjøpt inn i 1988.

Røed Lærum startet sin kunstneriske utdanning ved Harriet Backers malerskole rundt 1900. Senere dro hun flere ganger til Paris der hun blant annet studerte under Marie Wasilieva og Fernand Léger. Hun jobbet i flere forskjellige stiler, først naturalisme og realisme før 1912, mellom 1912 og 1930 var hun internasjonalt orientert, da utforsket hun blant annet med kubismen, før hun etter 1930 slår seg til ro med landskapsmaleriet. Røed Lærum var en av de første norske avantgardekunstnerne som tok opp kubismen, sammen med Per Krohg og Thorvald Hellesen. Hun reiste gjentatte ganger til Paris og var en del av modernistene i et internasjonalt miljø. Det er vanskelig å finne hennes innflytelse på norsk kunst da hun sjeldent er nevnt i den norske kunstlitteraturen, men man kan for eksempel se på Axel Revolds fresker i Bergen Børs sammenligne de med «Banearbeidere på Høvik», her det ikke vanskelig å trekke paralleller. Hun hadde aldri en separatutstilling mens hun levde og er heller lite anerkjent i nåtid.

Motiv og formspråk

«Banearbeidere på Høvik» tilhører Røed Lærums kubistiske periode og viser banearbeidere gjort i forenklede former. Det viser sju mannsskikkelser alle kledd i nyanser av blått. Bildet inneholder kubismens typiske abstraksjon og overlappende former. Koloritten er gjort opp i dempede jordfarger med milde sjokk av rosa og blått. Fargene flyter også komfortabelt inne i sine avgrensede former. Selv om dette bildet tydelig er kubistisk inneholder det ikke det sterke fokuset på flate. Det er en dybde i bildet og formene har et samspill som man ikke alltid ser i kubistiske bilder. Det forteller en historie og det er enkelt å se Røed Lærums læretid hos Backers naturalistiske skole.

Det sterkt forenklede formspråket bidrar både til å hylle kroppsarbeiderens harde arbeid men kan også trekke linjer mot arbeiderens mekaniske arbeide og robotiske hverdag. Det er statisk og geometrisk og viser en tydelig inspirasjon av den industrielle revolusjon. Kroppsarbeid blir lignende maskiners arbeid, og Røed Lærum understeker dette gjennom depersonaliseringen og forenklingen, både i form og farge. Da Røed Lærum malte dette bildet var hun tydelig inspirert av Fernand Légers maskinkubisme, der hun fasineres av arbeideren og maskinen. Hun malte flere bilder av arbeidslivet i løpet av 16-17. «Vestbanebryggen» er et godt eksempel på dette. Det er mer dynamisk enn «Banebyggere» men er tydelig malt med samme tankesett.

Selv om maleriet ble produsert etter familien Lærum hadde dratt tilbake til Norge var det ikke noe problem for Borghild å ta i bruk det nye formspråket. Røed Lærum var et intellektuelt menneske som holdt seg oppdatert på både skandinaviske og franske kunsttidskrifter, og andre fagbøker som gjorde det mulig for henne å se hva som skjedde i, blant annet, Paris til og med etter at hun hadde flyttet hjem til Norge.

Kubismens innflytelse i Norge

Kubismen fikk aldri et godt fotfeste i Norge, men mange norske kunstnere som reiste ut i Europa på denne tiden lot seg inspirere. Innen Kubismen ble målet å finne et nytt billedrom som endte opp med å bryte det sentralperspektivistiske idealet. Rommet ble brutt opp i grunnformer og grunnfarger, det et objekt gjerne ble fremstilt fra flere sider samtidig.  Picasso og Braque eksperimenterte mye gjennom collage, og det å splitte opp formene for å gi de en ny sammenheng. Selv om Røed Lærum ikke eksperimenterte på samme linje var hun likevel en pioner når det gjelder kubismen i Norge.

Fernand Léger hadde stor innflytelse på Røed Lærum på vei inn i sin kubistiske periode. Léger utviklet sin «mekaniske» kubisme gjennom slanke mekaniske former. Der han var inspirert gjennom sine opplevelser under første verdenskrig, kan vi si at Røed Lærum tok deler av dette formspråket da hun begynte å fasineres av arbeiderne og den industrielle revolusjonen som foregikk på starten av 1900-tallet.

Dette kan man se godt i «Banearbeidere på Høvik» som både kan tolkes som en hyllest til den hardtarbeidende arbeider og kritikk på industrien og dens samlebåndfilosofi der individet bare er en del av maskinen og ikke noe mer.