Forskjell mellom versjoner av «Castagnary, J.A. "The Three Contemporary Schools" 2»
(→Kunstens formål i 1863) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
=== '''Kunstens formål i 1863''' === | === '''Kunstens formål i 1863''' === | ||
| + | teksten kan sees som en kritikk av den akademiske kontrollen av kunsten som foreligger på denne tiden i de store europeiske byene. catagnfarymener kunsten skal vise samtidens strømninger innen vitenskap, litteratur og politikk, uten sensuren som foreligger i det skolerte maleriet. Denne sosiale bevissthetenvil være unik for hver epoke, men ikke nødvendigvis la seg identifisere i annet enn i et historiografisk perspektiv. Castagnary påpeker at kunsten ikke er et abstrakt fenomen, men har en sosial bevissthet som farges av tiden den har sitt opphav fra. Denne idéen kan vi også finne hos Alois Riegl som ''Kunstwollen'' på 1900 tallet. Castagnary mener det franske akademiske maleriet, og i særdeleshet det romantiske maleriet, er preget av dekadanse, og ikke utvikling. han mener i sin kritikk av Salongen, at det franske maleriet kan deles inn i tre kategorier: | ||
=== Det klassiske maleriet === | === Det klassiske maleriet === | ||
Revisjonen fra 15. feb. 2022 kl. 20:20
Castagnarys tekst er et utdrag fra Les Tros écoles contemporaines (1893) som ble publisert til åpningen av Salongen i 1863. Castagny sin tekst er en forlengelse av hans oppfatning av det romantiske maleriet som dominerende i fransk kunstkanon. hans kunstkritikk søkte etter et alternativ som kunne utfordre dette og passet bedre til den nye tidens sosiale bevissthet. Hans tekst tar for seg de tre retningene han mener eksisterer side om side på Salongen i 1863, og hvordan disse tjener ulike formål i malerkunsten.catsagny stiller det viktige, og fremdeles aktuelle spørsmålet: Hva er kunstens formål?
Innhold
Kunstens formål i 1863
teksten kan sees som en kritikk av den akademiske kontrollen av kunsten som foreligger på denne tiden i de store europeiske byene. catagnfarymener kunsten skal vise samtidens strømninger innen vitenskap, litteratur og politikk, uten sensuren som foreligger i det skolerte maleriet. Denne sosiale bevissthetenvil være unik for hver epoke, men ikke nødvendigvis la seg identifisere i annet enn i et historiografisk perspektiv. Castagnary påpeker at kunsten ikke er et abstrakt fenomen, men har en sosial bevissthet som farges av tiden den har sitt opphav fra. Denne idéen kan vi også finne hos Alois Riegl som Kunstwollen på 1900 tallet. Castagnary mener det franske akademiske maleriet, og i særdeleshet det romantiske maleriet, er preget av dekadanse, og ikke utvikling. han mener i sin kritikk av Salongen, at det franske maleriet kan deles inn i tre kategorier:
