Forskjell mellom versjoner av «Anders C. Svarstad - Fra gassverket»

Revisjonen fra 22. apr. 2017 kl. 00:14

Bildet Fra gassverket ble malt av Anders C. Svarstad (1869 - 1943) i 1930, og er en del av samlingen på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bildet er utført i olje malt på lerret og måler 100,5 x 120 cm.

Fra Gassverket (1930)

Anders C. Svarstad, Fra gassverket, 1930. Olje på lerret. 100,5 x 120 cm. Nasjonalmuseet.

Skildringer av storbylivet

Anders C. Svarstad ble født 22. mai 1869 i Hole i Buskerud. Svarstad debuterte på høstutstillingen i 1902 og ble straks lagt merke til som en særpreget maler. Svarstad har en unik posisjon i norsk kunsthistorie og er kjent for side portretter og bylandskaper.

Svarstad tok mange utenlandsreiser og bodde også i perioder i utlandet. Under disse reisene var det motiver fra de store byene som inspirerte han mest, og han skildret i en rekke malerier storbyer i innland og utland. Han var fascinert av motiver av by-utsnitt hvor den moderne tid i form av telefontråder, gasstanker eller fabrikkpiper hadde gjort sitt inntog.

Svarstad skildrer ikke de flotteste bygningene og palassene i sine bymotiver, men trange smug og smale gater. Han maler typisk industrialiserte "østkantbydeler" både i utland og innland, hvor han for eksempel maler motiver fra Youngstorget og Grønlandsleiret i Oslo.

Noe av det som er unikt med Svarstad er at han skildrer storbylivet også ofte med menneskene som bor der. Tradisjonelt var slike bymotiver uten mennesker, men Svarstad levendegjorde miljøene ved å fylle dem mennesker.

Isolert kunstnerskikkelse

Svarstad hadde et naturalistisk formspråk. På mange måter står Svarstad som en isolert skikkelse i sin samtid. Han kjempet mot modernister som Henri Matisse i Paris og Henrik Sørensen hjemme i Norge. I 1910 stilte Svarstad ut med en rekke nyimpresjonister, blant annet Ludvig Karsten, Henrik Lund og Søren Onsager, men skilte seg sterkt ut fra disse.

I en artikkel fra 1911 betegner Christian Krogh Anders C. Svarstad som ”naturalismens nye herold. Men han har opdaget dens romantikk, den som består i at drive prosaen så vidt, at den utløser poesi”^[1].

Da Svarstad i 1925 ble innstilt av Bilde Kunstneres Styre til å ta over som Christian Kroghs etterfølger som professor ve Kunstakademiet, var det en rekke yngre kunstnere som protesterte sterkt. Dette førte til at det ble den moderne kunstneren Axel Revold som fikk professoratet.

Kilder

Bjerke, Øivind Storm. Norsk kunstnerleksikon, I−IV, 1982–86. Anders C. Svarstad. https://nkl.snl.no/Anders_Svarstad

1. ↑ Bjerke, Øivind Storm. Norsk kunstnerleksikon, I−IV, 1982–86. Anders C. Svarstad. https://nkl.snl.no/Anders_Svarstad