Forskjell mellom versjoner av «Léger, F. "Contemporary Achievements in Painting" 2»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
'''Hovedpunkter fra artikkelen''' | '''Hovedpunkter fra artikkelen''' | ||
| + | |||
| + | Fernand Léger var orientert mot det urbane, moderne livet, og han førsøkte å skape et kunstnerisk uttrykk som var adekvat for dette livet og den moderne mentaliteten. I denne artikkelen, som først ble publisert i Soirées de Paris i 1914, fastslår Léger at et kunstverk må være av betydning i sin egen tid, som enhver annen intellektuell manifestasjon. Hvis billed-uttrykket endrer seg, er det fordi det moderne livet har gjort det nødvendig. | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
[[Kategori:Høst 2022 kun2062 4062]] | [[Kategori:Høst 2022 kun2062 4062]] | ||
Revisjonen fra 27. sep. 2022 kl. 20:22
Innhold
- Fernand Léger
- Hovedpunkter i artikkelen
- Norske Léger-elever
- Litteratur
Fernand Léger
Léger (1881-1955) var en fransk maler, som også arbeidet med skulptur og film. Fra ca 1909 var han en del av avantgarde-miljøet omkring Montparnasse i Paris. Fernand Léger hadde en tidlig kontakt med kretsen omkring kubist-pionerene Braque og Picasso, men ble påvirket av Le Courbusiers puristiske kritikk av den syntetiske kubismen, som Le Courbusier mente var blitt esoterisk og dekorativ - uten kontakt med "maskinens tidsalder". Léger utviklet sin egen form for kubisme, kalt sen-kubisme, rør-kubisme eller maskin-kubisme. Légers kunstneriske uttrykk er preget av den moderne tids fargesprakende fargeplakater, storbyen harde lys-kaos, trafikkstøy og robot-liknende menneskeliv. Léger drev sin egen malerskole, hvor han hadde flere norske og nordiske elever før og etter 2. verdenskrig.
Hovedpunkter fra artikkelen
Fernand Léger var orientert mot det urbane, moderne livet, og han førsøkte å skape et kunstnerisk uttrykk som var adekvat for dette livet og den moderne mentaliteten. I denne artikkelen, som først ble publisert i Soirées de Paris i 1914, fastslår Léger at et kunstverk må være av betydning i sin egen tid, som enhver annen intellektuell manifestasjon. Hvis billed-uttrykket endrer seg, er det fordi det moderne livet har gjort det nødvendig.
