Forskjell mellom versjoner av «Simmel, G. "The Metropolis and Mental Life" 4»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Innledning == | == Innledning == | ||
| − | Utdraget av "The Metropolis and Mental Life" fremhever en rekke aspekter ved livet i metropolen, fra bydvelerens kalkulerende predisposjon til individets opplevelse av frihet i storbyen. Teksten klarer å oppnå en velbalansert dualitet, om ikke tvetydighet, der Simmel peker på en rekke aspekter ved bylivet som kan tolkes i negativ retning, samtidig som han ofte setter det i kontrast med negative aspekter på landsbygden, eller fremhever en positiv side ved metropolens innvirkning. Utdraget av teksten som presenteres i "Art in Theory 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas" ender med å konkludere at, selv om mangfoldet av sanseinntrykk kan tilby storbyens individ perspektiver som ikke finnes på landsbyen, så fungerer storbyen, med sin spesialisering, arbeidsinndeling, konkurranse og antipati, som et maskineri som ekstrakterer et individs subjektive karakter, og påtvinger det en objektiv form som passer inn i storbyens upersonlige, kvantifiserte og strukturerte rammeverk. | + | Utdraget av "The Metropolis and Mental Life" fremhever en rekke aspekter ved livet i metropolen, fra bydvelerens kalkulerende predisposjon til individets opplevelse av frihet i storbyen. Teksten klarer å oppnå en velbalansert dualitet, om ikke tvetydighet, der Simmel peker på en rekke aspekter ved bylivet som kan tolkes i negativ retning, samtidig som han ofte setter det i kontrast med negative aspekter på landsbygden, eller fremhever en positiv side ved metropolens innvirkning. Utdraget av teksten som presenteres i "Art in Theory 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas" ender med å konkludere at, selv om mangfoldet av sanseinntrykk kan tilby storbyens individ perspektiver som ikke finnes på landsbyen, så fungerer storbyen, med sin spesialisering, arbeidsinndeling, konkurranse og antipati, som et maskineri som ekstrakterer et individs subjektive karakter, og påtvinger det en objektiv form som passer inn i storbyens upersonlige, kvantifiserte og strukturerte rammeverk. Dette skyldes i stor grad at pengeøkonomien, som er metropolens metaforiske og bankende hjerte, har innført en punktlighet, kalkulerbarhet og nøyaktighet som gjør at storbylivet har blitt gjort enkelt: individet vil finne standardiserte tilbud som vil bistå den med å føle seg underholdt, stimulert, og potensielt, tilfreds. Individet i metropolen risikerer derfor å miste sine særegenheter når de underkaster seg storbyens systematiserte fornøyelser. |
| + | |||
| + | == Kontrasten mellom metropol og landsby i Jean Heibergs "Badende gutter" og "Kaféscene" == | ||
| + | X | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
Revisjonen fra 29. okt. 2022 kl. 19:54
George Simmel (1958-1918) er ansett som en av grunnleggerne av moderne sosiologi. I teksten "The Metropolis and Mental Life" diskuterer Simmel innvirkningen av livet i en metropolis, også kalt storbylivet på godt norsk, på individets mentale liv. Livet i en metropolis blir vurdert opp mot livet på landsbygden, som i motsetnings til storbylivets overflod av kontinuerlige og kontrastfylte, men ofte kortvarige sanseinntrykk, anses å bestå av saktegående og vanemessige inntrykk. Simmel tar utgangspunkt i denne forskjellen på frekvens, innhold og omfang av sanseinntrykkene i metropolen i forhold til landsbygden for å utforske hvordan mentaliteten og psyken til en individ i metropolen utvikler seg annerledes enn for individer på landsbygden.
Innledning
Utdraget av "The Metropolis and Mental Life" fremhever en rekke aspekter ved livet i metropolen, fra bydvelerens kalkulerende predisposjon til individets opplevelse av frihet i storbyen. Teksten klarer å oppnå en velbalansert dualitet, om ikke tvetydighet, der Simmel peker på en rekke aspekter ved bylivet som kan tolkes i negativ retning, samtidig som han ofte setter det i kontrast med negative aspekter på landsbygden, eller fremhever en positiv side ved metropolens innvirkning. Utdraget av teksten som presenteres i "Art in Theory 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas" ender med å konkludere at, selv om mangfoldet av sanseinntrykk kan tilby storbyens individ perspektiver som ikke finnes på landsbyen, så fungerer storbyen, med sin spesialisering, arbeidsinndeling, konkurranse og antipati, som et maskineri som ekstrakterer et individs subjektive karakter, og påtvinger det en objektiv form som passer inn i storbyens upersonlige, kvantifiserte og strukturerte rammeverk. Dette skyldes i stor grad at pengeøkonomien, som er metropolens metaforiske og bankende hjerte, har innført en punktlighet, kalkulerbarhet og nøyaktighet som gjør at storbylivet har blitt gjort enkelt: individet vil finne standardiserte tilbud som vil bistå den med å føle seg underholdt, stimulert, og potensielt, tilfreds. Individet i metropolen risikerer derfor å miste sine særegenheter når de underkaster seg storbyens systematiserte fornøyelser.
Kontrasten mellom metropol og landsby i Jean Heibergs "Badende gutter" og "Kaféscene"
X
