Forskjell mellom versjoner av «Greenberg, C. "Modernist Painting" 1»
(sammendrag 1 av "Modernist painting") |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | == Sammendrag av Greenberg, C. "Modernistisk maleri". == | |
| − | Bakgrunnen for betydningen av begrepet har utgangspunkt i Greenbergs syn på den tyske filosofen Immanuel Kant som den første "modernisten". Siden Kant var en av de første som kritiserte selve kritikkens redskaper. Slik Greenberg ser det ligger det i modernismens vesen å bruke metoder som er karakteristiske for en disiplin for å kritisere den samme disiplinen. Ikke for å forkaste den, men for å gi den en mer troverdig og etablert stilling innenfor dens eget kompetansefelt. I likhet med et hovedfokus på kunstformens medium og trekk fremfor kunstverkets innhold. | + | === Greenbergs definisjon av "modernisme" === |
| + | Bakgrunnen for betydningen av begrepet har utgangspunkt i Greenbergs syn på den tyske filosofen Immanuel Kant som den første "modernisten". Siden Kant var en av de første som kritiserte selve kritikkens redskaper. Slik Greenberg ser det ligger det i modernismens vesen å bruke metoder som er karakteristiske for en disiplin for å kritisere den samme disiplinen. Ikke for å forkaste den, men for å gi den en mer troverdig og etablert stilling innenfor dens eget kompetansefelt. I likhet med et hovedfokus på kunstformens medium og trekk fremfor kunstverkets innhold.<ref>Greenberg, ''Artes: Den modernistiske kunsten'', 141-142.</ref> | ||
| − | En bredere definisjon av modernisme er intensjonen om å løsrive seg fra tidligere idealer og klassiske stilarter. Med en interesse for fornyelse og fremgang. Adjektivet "moderne" og subjektet "modernisme" er synonymt med samtidens opplevelse av modernitet. I tillegg betyr begrepet å "modernisere". Derfor kan modernismen bli gjenkjent i kunst, men vil også sees i et sosialt lys og i institusjoner som museum, universiteter og finansmarkeder. | + | En bredere definisjon av modernisme er intensjonen om å løsrive seg fra tidligere idealer og klassiske stilarter. Med en interesse for fornyelse og fremgang. Adjektivet "moderne" og subjektet "modernisme" er synonymt med samtidens opplevelse av modernitet. I tillegg betyr begrepet å "modernisere". Derfor kan modernismen bli gjenkjent i kunst, men vil også sees i et sosialt lys og i institusjoner som museum, universiteter og finansmarkeder.<ref>Harrison, ''Critical Terms for Art History'', 189.</ref> |
| − | + | ==== Kunst etter opplysningstiden ==== | |
| + | Opplysningstiden hadde låst kunsten til det Greenberg beskriver som ren og skjær underholdning, en underholdning som gikk over til å bli en slags terapi på lik linje med religion. Til forskjell fra opplysningstidens kritikk er ikke modernismen den samme, den har utviklet seg og vokst ut av opplysningstiden. Opplysningstiden kritiserte utenfra til forskjell fra modernismen som kritiserer innenfra og gjennom det kritiserte objektets egne prosedyrer. Med grunnlag i det legitime og en kapasitet til å gi publikum en opplevelse av kunst som ikke kunne bli videreformidlet gjennom andre kunstarter eller sosial praktisjon. For å være ansett som moderne kunst må hver kunstform oppdage sine egne karakteristiske trekk og presentere de forskjellige verkene deretter. Resultatet var at de forskjellige kunstformene ble mer spesialiserte og kompetansedyktige innenfor sitt felt.<ref>Greenberg, Artes: ''Den modernistiske kunsten'', 143-144.</ref> | ||
| − | + | ==== Mediumets spesifikasjoner ==== | |
| + | Greenberg tar hensyn til utviklingen fra Paul Cézannes eksperimentering med flater og farger fra begynnelsen av 1900-tallet, abstrakt ekspresjonismes canvasmalerier og frem til abstrakt kunst av eksempelvis Jackson Pollock. Der fokuset ligger på at det unike med en kunstform er avhengig av medium som er brukt, eller karakteristikkene verket ikke deler med noen annen kunstform. Og det som tidligere ble ansett av gamle mestere som negative attributter, som begrensninger innenfor maleriets medium - den flate overflaten, formen på rammen og pigmentets egenskaper er i modernismen ansett for å være positive. Greenberg er i likhet opptatt av å skille denne kunsten fra klassiske, akademiske eller konservative former for kunst i tillegg til pop og masseproduksjons-kultur. Et godt eksempel er hans syn på Kitsch som motsetningen til Avant-Garde kunst. For selv om kitsch kunst kan ha modernistiske trekk blir stilarten beregnet som uoriginal og ukritisk, derfor kan den ikke kvalifisere som modernistisk.<ref>Harrison, ''Critical terms for Art History'', 191.</ref> | ||
| − | '' | + | ==== Flathet som et definerende trekk ved maleriet ==== |
| + | Flathet er det eneste trekket maleriet ikke deler med noen annen kunstart og derfor burde moderne maleri orientere seg mot flathet enn noen andre trekk. Ifølge Greenberg er den beste måten å observere et maleri på at iakttakeren først og fremst observerer maleriet som en malt overflate med øyet alene, uten å ta hensyn til verkets innhold, og at det er senere man kan anse maleriet som et bilde. Noe av grunnlaget er at siden skulpturen er tredimensjonal er det nødvendig at det modernistiske maleriet ikke prøver å oppnå den samme tredimensjonale effekten. Dette for å bevare maleriets autonomi.<ref>Greenberg, ''Artes: Den modernistiske kunsten'', 145-146.</ref> | ||
| − | + | == Noter == | |
| + | [[Kategori:1945-til samtid]] | ||
| + | <references /> | ||
| − | '' | + | == Litteraturliste == |
| + | Greenberg, Clement. I ''Artes: Den modernistiske kunsten''. Oversatt av Øye, Agnethe. Oslo: Pax Forlag A/S, 2004. | ||
| − | + | Harrison, Charles. I ''Critical Terms for Art History: Second edition''. Redigert av Nelson, Robert. Og Shiff, Richard. Chicago: The university of Chicago press, 2003. | |
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Høst 2018 kun2063 4063]] |
Nåværende revisjon fra 30. sep. 2019 kl. 18:40
Innhold
Sammendrag av Greenberg, C. "Modernistisk maleri".
Greenbergs definisjon av "modernisme"
Bakgrunnen for betydningen av begrepet har utgangspunkt i Greenbergs syn på den tyske filosofen Immanuel Kant som den første "modernisten". Siden Kant var en av de første som kritiserte selve kritikkens redskaper. Slik Greenberg ser det ligger det i modernismens vesen å bruke metoder som er karakteristiske for en disiplin for å kritisere den samme disiplinen. Ikke for å forkaste den, men for å gi den en mer troverdig og etablert stilling innenfor dens eget kompetansefelt. I likhet med et hovedfokus på kunstformens medium og trekk fremfor kunstverkets innhold.[1]
En bredere definisjon av modernisme er intensjonen om å løsrive seg fra tidligere idealer og klassiske stilarter. Med en interesse for fornyelse og fremgang. Adjektivet "moderne" og subjektet "modernisme" er synonymt med samtidens opplevelse av modernitet. I tillegg betyr begrepet å "modernisere". Derfor kan modernismen bli gjenkjent i kunst, men vil også sees i et sosialt lys og i institusjoner som museum, universiteter og finansmarkeder.[2]
Kunst etter opplysningstiden
Opplysningstiden hadde låst kunsten til det Greenberg beskriver som ren og skjær underholdning, en underholdning som gikk over til å bli en slags terapi på lik linje med religion. Til forskjell fra opplysningstidens kritikk er ikke modernismen den samme, den har utviklet seg og vokst ut av opplysningstiden. Opplysningstiden kritiserte utenfra til forskjell fra modernismen som kritiserer innenfra og gjennom det kritiserte objektets egne prosedyrer. Med grunnlag i det legitime og en kapasitet til å gi publikum en opplevelse av kunst som ikke kunne bli videreformidlet gjennom andre kunstarter eller sosial praktisjon. For å være ansett som moderne kunst må hver kunstform oppdage sine egne karakteristiske trekk og presentere de forskjellige verkene deretter. Resultatet var at de forskjellige kunstformene ble mer spesialiserte og kompetansedyktige innenfor sitt felt.[3]
Mediumets spesifikasjoner
Greenberg tar hensyn til utviklingen fra Paul Cézannes eksperimentering med flater og farger fra begynnelsen av 1900-tallet, abstrakt ekspresjonismes canvasmalerier og frem til abstrakt kunst av eksempelvis Jackson Pollock. Der fokuset ligger på at det unike med en kunstform er avhengig av medium som er brukt, eller karakteristikkene verket ikke deler med noen annen kunstform. Og det som tidligere ble ansett av gamle mestere som negative attributter, som begrensninger innenfor maleriets medium - den flate overflaten, formen på rammen og pigmentets egenskaper er i modernismen ansett for å være positive. Greenberg er i likhet opptatt av å skille denne kunsten fra klassiske, akademiske eller konservative former for kunst i tillegg til pop og masseproduksjons-kultur. Et godt eksempel er hans syn på Kitsch som motsetningen til Avant-Garde kunst. For selv om kitsch kunst kan ha modernistiske trekk blir stilarten beregnet som uoriginal og ukritisk, derfor kan den ikke kvalifisere som modernistisk.[4]
Flathet som et definerende trekk ved maleriet
Flathet er det eneste trekket maleriet ikke deler med noen annen kunstart og derfor burde moderne maleri orientere seg mot flathet enn noen andre trekk. Ifølge Greenberg er den beste måten å observere et maleri på at iakttakeren først og fremst observerer maleriet som en malt overflate med øyet alene, uten å ta hensyn til verkets innhold, og at det er senere man kan anse maleriet som et bilde. Noe av grunnlaget er at siden skulpturen er tredimensjonal er det nødvendig at det modernistiske maleriet ikke prøver å oppnå den samme tredimensjonale effekten. Dette for å bevare maleriets autonomi.[5]
Noter
- ↑ Greenberg, Artes: Den modernistiske kunsten, 141-142.
- ↑ Harrison, Critical Terms for Art History, 189.
- ↑ Greenberg, Artes: Den modernistiske kunsten, 143-144.
- ↑ Harrison, Critical terms for Art History, 191.
- ↑ Greenberg, Artes: Den modernistiske kunsten, 145-146.
Litteraturliste
Greenberg, Clement. I Artes: Den modernistiske kunsten. Oversatt av Øye, Agnethe. Oslo: Pax Forlag A/S, 2004.
Harrison, Charles. I Critical Terms for Art History: Second edition. Redigert av Nelson, Robert. Og Shiff, Richard. Chicago: The university of Chicago press, 2003.
