Forskjell mellom versjoner av «Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 3»

Nåværende revisjon fra 19. feb. 2019 kl. 22:41

Introduksjon

Teksten av Trine Nordkvelle "Fra Japan til Munch", tar for seg Edvard Munchs kunst og dens relasjon og inspirasjon til det japanske tresnitt med fokus på komposisjon, figur og form. Japansk kunst nådde sitt høydepunkt i den vestlige verden i 1880- og 90-årene, rundt samme tid som Munchs kunsteriske utvikling startet. Artikkelen diskuterer den mulige betydningen japansk kunst har hatt for Munch og hans kunst. I tillegg tar den for seg blant annet hvordan Munch kom i kontakt med japonisme, og hvor og når denne kunsten manifesterte seg i kunsten hans.

Japonisme

Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.

Nordkvelle starter teksten med å sammenligne Edvard Munchs Harpy (1899-1900, ill. 1) med Hiroshiges Fukagawa Saki og Jumantsubo komposisjon og figur for å skape et slags overblikk over artikkelens overordnede tema.

Videre inn i teksten, snakker Nordkvelle litt om japonisme og never her at den kan defineres som "en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land".^[1] I en tid hvor det lå et behov for å finne ny inspirasjon, ledet søket etter et nytt billedspråk til den japanske kunsten. Sentralt stod både det japanske tresnitt og japansk håndverk for mange kunstnere og kunstinteresserte.

Det japanske tresnitt førte også til en oppblomstring av kunstgrafikk i 1890, og fikk en stor betydning for fargelitografiet, og det generelle søket etter flatevirkning og dekorativ effekt.^[2] I den europeiske utviklingen av kunstgrafikk, stod Munch sentralt. Dette bruker Nordkvelle som et slags argument for at japansk tresnitt kan ha hatt en betydning for Munchs senere produksjoner for kunstgrafikk.

Om påvirkning

Munchs påvirkning av japansk kunst er ikke et ukjent tema, men er derimot en tematikk som er sjeldent utdypet. Nordkvelle bunner denne problematikken inn i to punkter.

1. Det finnes for lite skriftlig primærdokumentasjon på at Munch var inspirert av japansk tresnitt eller var opptatt av Japan generelt.
2. Innenfor forskninghistorisk sammenheng har det lenge vært problematisk å finne tydelige, direkte inspirasjonskilder for Munch. Litteraturen som i senere tid har blitt publisert om Munch, tar for seg for det meste Munchs germanske eller franske tilknytning, i tillegg til hans norske forankring.

Videre i teksten diskuterer Nordkvelle en kunstners påvirkning på deres kunstnerskap, hvor hun blant annet nevner teorien "anxiety of influence" av litteraturkritikeren Harold Blooms. En teori som passet godt til Munch, da han selv ikke uttalte seg om sine inspirasjonskilder og kunsteriske forbilder. Teorier går i hovedsak ut på at kunstnere står over et slags "ødipalt dilemma", hvor kunsteren både har et krav på originalitet og selvstendighet, men samtidig er uunngåelig knyttet til sine forgjengere.^[3] Da kunstere vil på en eller annen måte, alltid være en tolking av tidligere utrykk, vil dette føre til en slags angst for å drukne i påvirkning. Denne angsten vil da føre videre til en benektelse av påvirkning i utgangspunktet.^[4]

Som et slags motargument til denne teorien, never Nordkvelle at problematikken rundt påvirkning egentlig for det meste handler om grammatiske implikasjoner. Her refererer hun til Michael Baxandall, som mener at en løsning til problemer er å omformulere ordet, eller formidlingen til begrep som "inspirert av", "refererte til" og "lånte av".^[5]

Fra Japan til Kroghs atelier

Ill. 2. Christian Krohg: Et hjørne i mitt Atelier, 1885. Olje på lerret, 56 x 67 cm. Lillehammer kunstmuseum. Foto: J. Lathion.

Et videre argument i artikkelen, forteller Nordkvelle om japonisme og dens entré inn i Kroghs kunst og atelier. Det er nemlig ikke utenkelig at Munch kan ha kommet i kontakt med japansk kunst som ung kunster i Kristiania, da han trolig har sett noen av disse japanske tresnittene hos flere av hans kunsterkollegaer.^[6] Japansk kunst og andre orientalske objekter ble svært populært å dekorere atelierene sine med. Dette vises blant annet i Christian Kroghs Ett hjørne i mitt Atelier (1885, ill. 2). Her vises et hvordan japanske objekter preget interiøret i den norske kunstermiljøet, og hvordan Munch muligens kan ha blitt introdusert for japan-moten.

Ukio-e og japonisme i impresjonismen

I avsnittet om ukio-e, snakker Nordkvelle om den populære sjangerbetegnelsen innenfor japansk kunst kalt uiko-e. Her forteller hun om den norske oversettelsen av ordet, samt ulike uttrykksformer som oppstod innenfor denne sjangeren. Videre nevner hun noen motivkategorier innenfor ukio-e som blant annet avbildninger av vakre kvinner og kurtisaner, portretter av skuespillere, landskapsmotiver og natur- og dyremotiver. Mange av disse tresnittene innenfor disse motivgruppene har tydelige særegne karakteristika, noe som inspirerte mange europeiske kunstnere. Spesielt inspirerte landskapsmotivene vestlige kunstnere til å bruke fugleperspektiv, motivavskjæring og sentralpersprektive regler.^[7]

Japonismens flatevirkning blir en av faktorene til utviklingen av flate og forenkling i kunsten, spesielt i kunstgrafikken. Nordkvelle argumenterer med dette for at japonismen har hatt en indirekte betydning for Munch. Likevel nevner Nordkvelle at det er viktig å huske at de typiske trekkene for japonisme, som blant annet fugleprespektiv og smale og høye formater, var allerede etablerte aspekter i den vestlige kunsten gjennom impresjonismen.

Inger som geisha

I dette avsnittet trekker Nordkvelle sammenligninger mellom Munchs søster Inger og japanske geishaer, noe som ofte ble fremstilt i den japanske kunsten. Nordkvelle bruker igjen sammenligning som et argument for den japanske påvirkningen i Munchs kunst, hvor hun påpeker ulike formale valg i et portrett av Inger, som minner om japanske fremstillinger av geishaer eller kurtisaner.

Skrik med nye øyne

Ill. 3. Katsushika Hokusai: «Malstrøm», dobbelside i Hokusai Manga bind 2, 1815. Tresnitt, 227 x 157 mm (hanshi-bon). Nasjonalmuseets bibliotek. Foto: Nasjonalmuseet

Nordkvelle trekker inn artikkelen til Philip Dennis Cates kalt "Japanese Influence on French Prints 1883-1910", som blant annet snakker om litografiversjonen av Skrik og japonismens betydning for kunstgrafikken. Cates artikkel nevner hvordan Munch fant inspirasjon i japansk print, hvor han mener at Munch imiterer de tykke linjene og det lineære mønsteret i japansk tresnitt. Nordkvelle ønsker å utforske denne argumentasjonen, og velger å sammenligne litografiversjonen av Skrik med en dobbeltside fra Bind 2 av Hokusai Manga (1815, ill. 3). Videre i artikkelen går hun inn i en kort motivbeskrivelse av Hokusai Manga, og nevner noen formale likheter mellom Skrik og Hokusai Manga, som blant annet figurens utrykk og dens plassering. Nordkvelle påpeker deretter utrykket i Skrik som, i likhet med japansk kunst, er svært ekspressivt og uttrykksfullt.

Hiroshige og Munch

I den siste delen av artikkelen, går Nordkvelle tilbake til den første sammenligningen mellom Harpy og (ill 1.) og Fukagawa Susaki og Jumantsubo, for å presisere likheten mellom dem. Her nevner hun at denne sammenligningen er trolig det mest tydeligste eksemplet på at Munch muligens hadde kjennskap til det japanske tresnitt. Nordkvelle spesifiserer at Munch ikke direkte har kopiert Hiroshiges komposisjon eller figur, men at likheten i bildene ligger i spenningen mellom dybde og flate. Deretter nevner Nordkvelle at Munch bruker Hiroshige som en tydelig inspirasjon for bildets komposisjon, med harpyien som dekker den øverste delen av bildene med sitte store vingespenn.

Avslutning

Nordkvelle konkluderer artikkelen ved å nevne den komplekse problematikken rundt originalitet og påvirkning, og hvordan dette skaper et forhold mellom kunsteren og hans inspirasjonskilder. Edvard Munch brukte kjente teknikker og formale trekk inn i kunsten sin, og gjorde dem til noe særegent. Det som ligger igjen er kun subtile trekk, noe Nordkvelle mener kan være grunnen til at kunsthistorikere ønsker å utforske Munchs inspirasjonskilder, deriblant japansk tresnitt.

Litteratur

Nordkvelle, Trine. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur 95, 01 (2012): 30-43. 22.03.2014. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07

Referanser

1. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 32.
2. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 32.
3. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 33.
4. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 33.
5. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 33.
6. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 34.
7. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 35.