Forskjell mellom versjoner av «Simmel, G. "The Metropolis and Mental Life" 2»
(→Simmel, G. "The Metropolis and Mental Life" 2) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Georg Simmel (1858-1918) var en tysk filosof og sosiolog og er ansett som en av grunnleggerne av sosiologi. Utdrag fra hans avhandling ''Die Großstädte und das Geistesleben'' (1903) er oversatt av H. Gerth og C. Mills og gjengitt i boken ''Art in Theory 1900-2000'' (2002). Kort sammenfattet undersøker utdraget hvordan storbylivet påvirker enkeltindividets psyke. I teksten sammenligner han storbylivet med livet på landet, som kan sees som et symbol som den pre-moderne levemåte mot den moderne. | + | Georg Simmel (1858-1918) var en tysk filosof og sosiolog og er ansett som en av grunnleggerne av sosiologi. Utdrag fra hans avhandling ''Die Großstädte und das Geistesleben'' (1903) er oversatt av H. Gerth og C. Mills og gjengitt i boken ''Art in Theory 1900-2000'' (2002).<ref>Simmel 1903/2002, 130-135.</ref> Kort sammenfattet undersøker utdraget hvordan storbylivet påvirker enkeltindividets psyke. I teksten sammenligner han storbylivet med livet på landet, som kan sees som et symbol som den pre-moderne levemåte mot den moderne. |
==The Metropolis and Mental Life== | ==The Metropolis and Mental Life== | ||
| − | |||
Det moderne livets største problem er hvordan individet skal bevare sin autonomi i storbyens sosiale krefter. Slik innledes utdraget som fortsetter med å sammenligne hvordan storbylivets kontekst fører til en annen tilnærming til omverdenen enn livet på landet. | Det moderne livets største problem er hvordan individet skal bevare sin autonomi i storbyens sosiale krefter. Slik innledes utdraget som fortsetter med å sammenligne hvordan storbylivets kontekst fører til en annen tilnærming til omverdenen enn livet på landet. | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
Simmel påpeker med andre ord hvordan storbylivet har endret menneskets verdier fra kollektive, solidariske verdier til subjektive og selvrealiserende. Han peker også på endringen i psyken og motsigelsen i at bymenneskene er fysisk nærmere, men mer mentalt distanserte. | Simmel påpeker med andre ord hvordan storbylivet har endret menneskets verdier fra kollektive, solidariske verdier til subjektive og selvrealiserende. Han peker også på endringen i psyken og motsigelsen i at bymenneskene er fysisk nærmere, men mer mentalt distanserte. | ||
| − | == | + | == Norsk kunst sett i lys av utdraget == |
| + | Byens og dens fremmedgjørende effekt kan fortolkes inn i flere steder i internasjonal og norsk kunst fra 1900-1945. Ett av disse er Reidar Aulies (1904-1977) maleri ''Tendens'' (1931). Maleriets blikkfang er en agitert taler som står foran et rødt flagg i motivets øvre venstre. Rundt han er en stor, uoversiktlig folkemasse som brer seg til motivets bakgrunn, som er dominert av heisekraner og industrielle bygninger foran en mørk, tåkelagt himmel. To av menneskene i massen skiller seg ut. Ett av disse er en mann som vender seg vekk fra massen og taleren. Han ser mot maleriets betrakter med et brydd uttrykk og er det eneste mennesket med et tydelig og detaljert ansikt. Den andre er en kvinne til høyre med blå frakk og dypt utringet kjole som står noe distansert fra folkemassen, med et selvgodt smil og hånden selvsikkert på hoften. | ||
| − | Byens og | + | Maleriet gir uttrykk for flere aspektene Simmel omtaler i sin tekst. Byens kaotiske og nervestimulerende kompleksiteter kommer til uttrykk i motivets overfylte handlingsrom og den ekspressive, raggede penselføringen. Mannens vending vekk fra byens inntrykk og massen kan tolkes som en vending fra det kollektive til det subjektive. Den blåkledde kvinnen til høyre har av Danbolt blitt tolket som en prostituert og et symbol for markedskreftenes kjøp og salg.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' 273.</ref> I kontekst av Simmel kan hun da anses som reduksjonen av mennesket til en vare og kvantitet. Hun er en valuta med en verdi som kan kalkuleres i det økonomiske systemet med fysisk nærhet, men mental distanse. Lignende tematikk om byens fremmedgjøring og rotløse liv ble også utforsket på 1910-tallet av tyske ekspresjonister som som Erich Heckel, Emil Nolde og Ernst Ludwig Kirchner.<ref>Fagernes 2013, 14-25.</ref><ref>Fagernes 2016, 95.</ref> |
| + | |||
| + | Simmels utdrag kan også ses i sammenheng med Per Krohgs (1889-1965) monumentalmaleri ''Byen og dens oppland'' (1939-1950). Verket kan ses på Oslo Kommunes kunstsamling sine nettsider.<ref>Oslo Kommunes Kunstsamling. Udatert. "Per Krogh : Byen og dens oppland". </ref> Fresken utsmykker Oslo Rådhus Østre Galleri og er utført på tre vegger. De to langveggene viser storbylivet mot landlivet i ulike årstider. De to levemåtene møtes og sammenblandes på vestsidens kortvegg. Her er en bikube er plassert under byens arbeidere på venstresiden. Sentrert i motivet er en avskåret trestubbe som gir katedralske konnotasjoner, som heises av konstruksjonsarbeidere og blir betraktet av en kvinne fra landelivet på høyre siden. Livet på landet fortoner seg i harmonisk pakt hvor menneskene samhandler med hverandre eller med naturen. Innhold og formspråket på de to motstående veggene er svært ulikt. Landet har et ornamentalt og organisk formspråk, i motsetning til bymotivet som er preget av rette linjer. I fremstillingen av byen er individene avstengt fra hverandre, enten via manglende blikkkontakt eller bygninger som isolerer dem. Vinduer gir innsyn i privathjem og viser at bymennesket er oppslukt i sine egne beskjeftigelser. To menn leser i hver sin leilighet, den ene med et sørgelig ansiktsuttrykk, den andre omringet av en bokhylle. I leiligheten under gråter en kvinne. Dette kan fremstå som Simmels kalde, intellektuelle og fremmedgjorte menneske som er opptatt av å selvrealisere seg selv for å ikke bli overdøvet og neglisjert til en kvantitet. Bymenneskene er også mentalt adskilte, i form av at når de ser forbi hverandre, de mangler blikk-kontakt og samhandling, selv når de er plassert i samme handlingsrom. | ||
| + | |||
| + | Bikuben på verkets sammenføyende vegg illustrerer likhetstrekk mellom naturen og bylivet. I likhet med biene er menneskene fysisk adskilt i små kuber og opptatt av sitt eget arbeid. Som et fengsel, hvor opprettholdelsen av dets vegger gir biene meningsgivende arbeid, men også distanse fra hverandre. | ||
| + | |||
| + | Dette er imidlertid én fortolkning av verket. Av andre har det blitt ansett som et eksempel på 1940-tallets arbeidermotiv og eksempel på utopisk fremtidshåp og samarbeidsånd.<ref>Nergaard 2000, 106.</ref> | ||
| + | |||
| + | == Litteraturliste == | ||
| + | Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009. | ||
| + | |||
| + | Fagernes, Trond. «Forfall og fornyelse : Den prostituerte som symbol i Kirchners Berlin». ''Kunst og Kultur'' 96, nr. 1 (2013): 14–25. | ||
| + | |||
| + | Fagernes, Trond. «Natur versus sivilisasjon - Tysk ekspresjonisme i Nasjonalmuseet». ''Kunst og kultur'' 98, nr. 02 (30. mai 2016): 92–100. doi:10.18261/issn.1504-3029-2016-02-05. | ||
| − | + | Nergaard, Trygve. «Mellomkrigstiden». I ''Norges malerkunst'', redigert av Knut Berg, Anne Wichstrøm, og Marit Ingeborg Lange, 2. utg., 55–200. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 2000. | |
| − | + | Oslo Kommunes Kunstsamling. «Byen Og Dens Oppland». ''Per Krohg : Byen Og Dens Oppland''. Åpnet 30. mars 2021. http://okk.kunstsamlingen.no/objects/1817/byen-og-dens-oppland. | |
| − | + | Simmel, Georg. «The Metropolis and Mental Life». I ''Art in theory, 1900-2000: an anthology of changing ideas'', redigert av Charles Harrison og Paul Wood, oversatt av H. Gerth og C. Mills, 2nd ed., 130–35. Malden, MA: Blackwell Pub, 2003. | |
| − | + | === Referanser === | |
| + | <references /> | ||
| + | [[Kategori:1900-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. mar. 2021 kl. 14:39
Georg Simmel (1858-1918) var en tysk filosof og sosiolog og er ansett som en av grunnleggerne av sosiologi. Utdrag fra hans avhandling Die Großstädte und das Geistesleben (1903) er oversatt av H. Gerth og C. Mills og gjengitt i boken Art in Theory 1900-2000 (2002).[1] Kort sammenfattet undersøker utdraget hvordan storbylivet påvirker enkeltindividets psyke. I teksten sammenligner han storbylivet med livet på landet, som kan sees som et symbol som den pre-moderne levemåte mot den moderne.
Innhold
The Metropolis and Mental Life
Det moderne livets største problem er hvordan individet skal bevare sin autonomi i storbyens sosiale krefter. Slik innledes utdraget som fortsetter med å sammenligne hvordan storbylivets kontekst fører til en annen tilnærming til omverdenen enn livet på landet.
Simmel peker på at mennesket ikke lengre kjemper fysisk mot naturen, men psykisk med sin kultur og levemåte. Han knytter dette til 1800-tallets frigjøring fra tradisjoner, historiske bånd, religion, moral og økonomi. Mennesket kjemper også mot hverandre i byen, på grunn av arbeidsmarkedets iboende konkurranse. Spesialiseringen i arbeidslivet gjør også at menneskene ikke kan kan forstå hverandres arbeid. Dette står i kontrast til livet på landet, hvor produsenten og forbrukeren har personlig kjennskap til hverandre. Byen fremmedgjør menneskene for hverandre, men de er også gjensidig avhengige av hverandres arbeidskraft. Det gjensidige avhengighetsforholdet er abstrakt og upersonlig, men forhindrer samtidig at individet blir nedbrutt som en sosial-teknologisk mekanisme.
Pengeøkonomien og anonymiseringen av produsenten og forbrukeren fører til tap av personlige forhold, mindre medmenneskelighet og økt mistro til hverandre. Dette tilrettelegger for en kald, upersonlig, intellektuell og økonomisk kalkulerende tilnærming til medmennesker, hverdagen og psyken. Simmel kaller dette en blasé-holdning. Denne avstumpede, distanserte holdningen forsterkes av at storbylivet stimulerer menneskets nervesystem til sin grense. Den økte mengden av mennesker, kompleksiteter, samt indre og ytre inntrykk gjør menneskesinnet blasert siden så mye må filtreres ut. Dette står som motsetning til livet på landet, hvor inntrykkene er mer forutsigbare, endrer seg langsommere og tilrettelegger for emosjonell innlevelse.
Simmel fremhever også at storbylivets folkemasse har en individualiserende effekt og gir færre fordommer og sosial kontroll. Dette kan være positivt siden det øker individets personlige frihet, men den løsrevede holdningen gjør også at individet er mer ensomt. I tillegg peker han på at materielle faktorer, som spesialiserte produkter og nyvinninger bidrar til en økende differensiering og individualiserte behov. Som igjen er tilrettelagt for av den økonomiske ujevnheten som arbeidsspesialiseringen hadde ført til.
Den største grunnen til individualiseringen er at utviklingen av den objektive ånden har løpt fra den subjektive ånden. Dette kan fortolkes som at menneskehetens kollektive oppnåelser i kunnskap, ånd og teknologi har hatt en større fremdrift enn enkeltindividets. Enkeltindividet hatt en nedgang i personlig utvikling, spiritualitet og idealisme, blant annet grunnet det dehumaniserende, ensidige, arbeidslivet, ifølge Simmel. Individet blir derfor redusert til en neglisjerbar kvantitet, et tannhjul i et system han ikke har kontroll eller innsikt over.
Samtidig har alle de kollektive oppnåelsene medført at livet blir lettere, man får mer fritid til selvrealisering og tilgang til tidsbeskjeftigelser. Samtidig som denne tiden er fylt med innhold som mangler medmenneskelighet, som gjør at individet må overdrive sitt selvuttrykk for å ikke svinne hen og opprettholde en følelse av identitet.
Simmel påpeker med andre ord hvordan storbylivet har endret menneskets verdier fra kollektive, solidariske verdier til subjektive og selvrealiserende. Han peker også på endringen i psyken og motsigelsen i at bymenneskene er fysisk nærmere, men mer mentalt distanserte.
Norsk kunst sett i lys av utdraget
Byens og dens fremmedgjørende effekt kan fortolkes inn i flere steder i internasjonal og norsk kunst fra 1900-1945. Ett av disse er Reidar Aulies (1904-1977) maleri Tendens (1931). Maleriets blikkfang er en agitert taler som står foran et rødt flagg i motivets øvre venstre. Rundt han er en stor, uoversiktlig folkemasse som brer seg til motivets bakgrunn, som er dominert av heisekraner og industrielle bygninger foran en mørk, tåkelagt himmel. To av menneskene i massen skiller seg ut. Ett av disse er en mann som vender seg vekk fra massen og taleren. Han ser mot maleriets betrakter med et brydd uttrykk og er det eneste mennesket med et tydelig og detaljert ansikt. Den andre er en kvinne til høyre med blå frakk og dypt utringet kjole som står noe distansert fra folkemassen, med et selvgodt smil og hånden selvsikkert på hoften.
Maleriet gir uttrykk for flere aspektene Simmel omtaler i sin tekst. Byens kaotiske og nervestimulerende kompleksiteter kommer til uttrykk i motivets overfylte handlingsrom og den ekspressive, raggede penselføringen. Mannens vending vekk fra byens inntrykk og massen kan tolkes som en vending fra det kollektive til det subjektive. Den blåkledde kvinnen til høyre har av Danbolt blitt tolket som en prostituert og et symbol for markedskreftenes kjøp og salg.[2] I kontekst av Simmel kan hun da anses som reduksjonen av mennesket til en vare og kvantitet. Hun er en valuta med en verdi som kan kalkuleres i det økonomiske systemet med fysisk nærhet, men mental distanse. Lignende tematikk om byens fremmedgjøring og rotløse liv ble også utforsket på 1910-tallet av tyske ekspresjonister som som Erich Heckel, Emil Nolde og Ernst Ludwig Kirchner.[3][4]
Simmels utdrag kan også ses i sammenheng med Per Krohgs (1889-1965) monumentalmaleri Byen og dens oppland (1939-1950). Verket kan ses på Oslo Kommunes kunstsamling sine nettsider.[5] Fresken utsmykker Oslo Rådhus Østre Galleri og er utført på tre vegger. De to langveggene viser storbylivet mot landlivet i ulike årstider. De to levemåtene møtes og sammenblandes på vestsidens kortvegg. Her er en bikube er plassert under byens arbeidere på venstresiden. Sentrert i motivet er en avskåret trestubbe som gir katedralske konnotasjoner, som heises av konstruksjonsarbeidere og blir betraktet av en kvinne fra landelivet på høyre siden. Livet på landet fortoner seg i harmonisk pakt hvor menneskene samhandler med hverandre eller med naturen. Innhold og formspråket på de to motstående veggene er svært ulikt. Landet har et ornamentalt og organisk formspråk, i motsetning til bymotivet som er preget av rette linjer. I fremstillingen av byen er individene avstengt fra hverandre, enten via manglende blikkkontakt eller bygninger som isolerer dem. Vinduer gir innsyn i privathjem og viser at bymennesket er oppslukt i sine egne beskjeftigelser. To menn leser i hver sin leilighet, den ene med et sørgelig ansiktsuttrykk, den andre omringet av en bokhylle. I leiligheten under gråter en kvinne. Dette kan fremstå som Simmels kalde, intellektuelle og fremmedgjorte menneske som er opptatt av å selvrealisere seg selv for å ikke bli overdøvet og neglisjert til en kvantitet. Bymenneskene er også mentalt adskilte, i form av at når de ser forbi hverandre, de mangler blikk-kontakt og samhandling, selv når de er plassert i samme handlingsrom.
Bikuben på verkets sammenføyende vegg illustrerer likhetstrekk mellom naturen og bylivet. I likhet med biene er menneskene fysisk adskilt i små kuber og opptatt av sitt eget arbeid. Som et fengsel, hvor opprettholdelsen av dets vegger gir biene meningsgivende arbeid, men også distanse fra hverandre.
Dette er imidlertid én fortolkning av verket. Av andre har det blitt ansett som et eksempel på 1940-tallets arbeidermotiv og eksempel på utopisk fremtidshåp og samarbeidsånd.[6]
Litteraturliste
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Oslo: Det Norske samlaget, 2009.
Fagernes, Trond. «Forfall og fornyelse : Den prostituerte som symbol i Kirchners Berlin». Kunst og Kultur 96, nr. 1 (2013): 14–25.
Fagernes, Trond. «Natur versus sivilisasjon - Tysk ekspresjonisme i Nasjonalmuseet». Kunst og kultur 98, nr. 02 (30. mai 2016): 92–100. doi:10.18261/issn.1504-3029-2016-02-05.
Nergaard, Trygve. «Mellomkrigstiden». I Norges malerkunst, redigert av Knut Berg, Anne Wichstrøm, og Marit Ingeborg Lange, 2. utg., 55–200. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 2000.
Oslo Kommunes Kunstsamling. «Byen Og Dens Oppland». Per Krohg : Byen Og Dens Oppland. Åpnet 30. mars 2021. http://okk.kunstsamlingen.no/objects/1817/byen-og-dens-oppland.
Simmel, Georg. «The Metropolis and Mental Life». I Art in theory, 1900-2000: an anthology of changing ideas, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, oversatt av H. Gerth og C. Mills, 2nd ed., 130–35. Malden, MA: Blackwell Pub, 2003.
