Forskjell mellom versjoner av «Gauguin, P. "Notes on Colour" 2»
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
=== Paul Gauguin === | === Paul Gauguin === | ||
| − | Den franske Paul Gauguin (1848-1903) blir fremstilt som en sentral figur innenfor den post-impresjonistiske gruppen, spesielt innen symbolisme og syntesisme. I motsetning til de fleste kunstnere som har viet til kunsten fra en tidlig alder, startet | + | Den franske Paul Gauguin (1848-1903) blir fremstilt som en sentral figur innenfor den post-impresjonistiske gruppen, spesielt innen symbolisme og syntesisme. I motsetning til de fleste kunstnere som har viet til kunsten fra en tidlig alder, startet Gauguins kunstnerkarriere før i 30-årene. Hans kunsteriske rekkevidde strekker til flere anerkjente avantgarde-kunstnere, som Vincent van Gogh, Edouard Manet, Edgar Degas og Pierre-Auguste Renoir. Gjennom hans sosial sirkel får han dermed et innblikk i den impresjonistiske kunsttradisjonen med impulser fra andre kunstretninger. |
Under hans opphold i Tahiti mellom 1896 og 1898, skrev Paul Gauguin en rekke notater, blant annet om fargens som et ekspressiv trekk i malerkunsten i ''Notes on Colour''. Hans tanker om farge trekker til forholdet mellom farge og form i en åpen diskusjon, og refererer til ulike kunstnere og kunstretninger. I notatene diskuterer Gauguin om farge som en selvstendig posisjon hvor den alene fremmer kunstverkets glød og uttrykk. | Under hans opphold i Tahiti mellom 1896 og 1898, skrev Paul Gauguin en rekke notater, blant annet om fargens som et ekspressiv trekk i malerkunsten i ''Notes on Colour''. Hans tanker om farge trekker til forholdet mellom farge og form i en åpen diskusjon, og refererer til ulike kunstnere og kunstretninger. I notatene diskuterer Gauguin om farge som en selvstendig posisjon hvor den alene fremmer kunstverkets glød og uttrykk. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
=== Farge - "''Colour as the listening eye"'' === | === Farge - "''Colour as the listening eye"'' === | ||
| − | I teksten undrer Gauguin hvordan farge alltid knyttes til et annet formål i verket, enten som fargen skulle synliggjøre motivets form eller utnyttes til å fremheve detaljer. Farge som en betydelig virkemiddel var ikke tilsynelatende for tidligere kunstnere. Gauguin nevner tidligere kunstnere som Michelangelos fokus på toner "Moses"-skulpturen i sammenheng med skulpturens form, og Velazquez, Delacroix og Manets tilknytning til følelser gjennom fargebruk. Gauguin setter spørsmålstegn på hvorfor tidligere kunstnere ikke vektlegger farge i samme grad som andre formale virkemidler. Historisk sett har malerkunsten hatt sin feste i naturbildet, og setter høyt pris på naturens sannhet og detaljrikdom i bildet i den grad at malerier skulle være så lik naturen som mulig. | + | I teksten undrer Gauguin hvordan farge alltid knyttes til et annet formål i verket, enten som fargen skulle synliggjøre motivets form eller utnyttes til å fremheve detaljer. Farge som en betydelig virkemiddel var ikke tilsynelatende for tidligere kunstnere. Gauguin nevner tidligere kunstnere som Michelangelos fokus på toner "Moses"-skulpturen i sammenheng med skulpturens form, og Velazquez, Delacroix og Manets tilknytning til følelser gjennom fargebruk.<ref>Gauguin, ''Notes on Colour'', 993.</ref> Gauguin setter spørsmålstegn på hvorfor tidligere kunstnere ikke vektlegger farge i samme grad som andre formale virkemidler. Historisk sett har malerkunsten hatt sin feste i naturbildet, og setter høyt pris på naturens sannhet og detaljrikdom i bildet i den grad at malerier skulle være så lik naturen som mulig. |
| − | Men impresjonistene, som Gauguin nevner, utfører sine egne studier og analyser av farger alene, og hvordan øyet fanger opp ulike fargetoner og valører. De studerte virkeligheten gjennom naturens farger på forskjellige tidspunkter av dagen, i forskjellige lyssettinger som dermed avslører motivets øyeblikkelige farge. Gauguin trekker frem begrepet "lokalfarge" (''local colour)'' som refererer til objektenes anerkjente farge, som f.eks himmel beskrives med fargen blå, trær beskrives med fargen grønn osv. Men i realiteten fanger øyene våres flere fargevalører, nyanser og lysets påvirkning av lokalfargene. | + | Men impresjonistene, som Gauguin nevner, utfører sine egne studier og analyser av farger alene, og hvordan øyet fanger opp ulike fargetoner og valører. De studerte virkeligheten gjennom naturens farger på forskjellige tidspunkter av dagen, i forskjellige lyssettinger som dermed avslører motivets øyeblikkelige farge. Gauguin trekker frem begrepet "lokalfarge" (''local colour)'' som refererer til objektenes anerkjente farge, som f.eks himmel beskrives med fargen blå, trær beskrives med fargen grønn osv. Men i realiteten fanger øyene våres flere fargevalører, nyanser og lysets påvirkning av lokalfargene. <ref>Gauguin, ''Notes on Colour'', 995-996.</ref> Et argument og bevis for fargenes viktighet og kraft kommer også til uttrykk i skillet mellom lys og skygge i malerier. Skillet og styrken mellom lys kan kun skilles gjennom farger, og, på samme måte som farge gir objektenes lokalfarge flere valører og nyanser. Gauguin beskriver dette slik: "The intensity in colour will indicate the nature of each color: for example, the blue sea will be of a blue more intense than the grey tree trunk which has become a pure blue, but less intense." <ref>Gauguin, ''Notes on Colour,'' 996.</ref> |
== Kalle Løchen og "Fra Kongshavn bad" (1882) == | == Kalle Løchen og "Fra Kongshavn bad" (1882) == | ||
| − | === | + | ===Den begavede kunstneren === |
| + | Kalle Løchen ble født inn en intellektuell og kultivert familie som den yngste bror. Når hans krets utøver stor suksess innenfor deres arbeidsområde, var det ikke særlig rar at Kalle følte en slags press i hans prestasjoner. Dette kunne kanskje en påvirkning i hans karrierevalg, ettersom at kunstneryrket var allerede satt som hans mål i en tidlig alder. I tillegg til hans interesse for kunst viste han også et utmerket talent for skuespill, noe som han kommer inn på i en senere alder. Løchen utvikler sine artistiske ferdigheter fra en tidlig alder, først hos Wilhelm von Hanno, som elev på Knud Bergsliens maleskole og hos Julius Middelthun ved Den kgl. tegneskole.<ref>Løchen, ''En kunstner i "bohêmetiden"'' , 10-15</ref> I teksten ''Norges kunsthistorie 5: Nasjonal vekst,'' blir Løchen beskrevet som "den utpregende kolorist og som nesten intuitivt griper noe av det essensielle i impresjonistenes fargesyn." <ref>Berg, ''Norges kunsthistorie: Nasjonal vekst'', 207.</ref> Til tross for sin kunstnertalent, fikk han ikke en særlig positiv respons fra det offentlige publikum. Hans verk ble heller møtt med hån og latter, spesielt hans malerier av takfremspring og vinduer fra hans atelier i Vika. Likevel fikk han god støtte fra en rekke kunstnere som Edvard Munch, Christian Krogh, Gerard Munthe og Eilif Pettersen. | ||
=== "Fra Kongshavn bad" (1882) === | === "Fra Kongshavn bad" (1882) === | ||
| − | [[Fil:Fra Kongshavn bad (1882).jpg|miniatyr|Et skissemaleri av Kongshavn bad fremstilt med impresjonistiske malestrøk og fargepalett. Malt etter inntrykk av Eirik Werenskiolds artikkel, "Impressionsterne". Bilde hentet fra Nasjonalmuseet.]]Skissemaleriet av Kongshavn bad er et godt eksemplar på Kalle Løchens evne til impresjonistiske | + | [[Fil:Fra Kongshavn bad (1882).jpg|miniatyr|Et skissemaleri av Kongshavn bad fremstilt med impresjonistiske malestrøk og fargepalett. Malt etter inntrykk av Eirik Werenskiolds artikkel, "Impressionsterne". Bilde hentet fra Nasjonalmuseet.]]Skissemaleriet av Kongshavn bad er et godt eksemplar på Kalle Løchens evne til impresjonistiske malestrøk og fargebruk allerede som 17-åring. Man skulle tro at Løchen har vitnet til flere impresjonistiske malerier før skapelsen av "Fra Kongshavn bad", men slik var det ikke. Begrepet impresjonisme fikk han møte på gjennom Eirik Werenskiolds artikkel i Nyt Tidsskriftet, kalt "impresjonisterne". Gjennom denne artikkelen oppnådde Løchen et nytt perspektiv til en impresjonistisk kunster med henhold i øyeblikkets farge- og lysinntrykk, og fikk dermed videreføre perspektivet i sine maleuttrykk i "Fra Kongshavn bad". |
| + | |||
| + | Ved første øyekast kan man allerede legge merke til de impresjonistiske tendenser gjennom de raske og tydelige penselstrøkene fylt med ulike valører og nyanser i sin fargepalett. Motivene i landskapet - huset til høyre, vannet, trærne - fremstilles udetaljert, men ikke i samme grad som bakgrunnen. Bakgrunnen mister sin form i større grad, og blir smeltes sammen med bildets helhetlige billeduttrykk. Dette maleriet kan knyttes til Gauguins tanker om farge som et viktig virkemiddel. Fargen alene fremhever verkets verdi ved at fargepaletten bringer frem landskapets øyeblikkelige perspektiv på det tidspunktet Løchen malte verket. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| + | |||
| + | === Referanse === | ||
| + | <references /> | ||
| + | |||
| + | === Litteraturliste === | ||
# Berg, Knut, Stephan Tschudi-Madsen. ''Norges kunsthistorie 5: Nasjonal vekst.'' Oslo: Gyldendahl, 1981. 207- | # Berg, Knut, Stephan Tschudi-Madsen. ''Norges kunsthistorie 5: Nasjonal vekst.'' Oslo: Gyldendahl, 1981. 207- | ||
# Gauguin, Paul. "Notes on Colour", i ''Art in Theory: 1815-1900: An Anthology of Changing Ideas.'' Oxford: Blackwell Publishing, 1998. 992-998. | # Gauguin, Paul. "Notes on Colour", i ''Art in Theory: 1815-1900: An Anthology of Changing Ideas.'' Oxford: Blackwell Publishing, 1998. 992-998. | ||
Nåværende revisjon fra 14. mar. 2022 kl. 16:25
Innhold
Paul Gauguin
Den franske Paul Gauguin (1848-1903) blir fremstilt som en sentral figur innenfor den post-impresjonistiske gruppen, spesielt innen symbolisme og syntesisme. I motsetning til de fleste kunstnere som har viet til kunsten fra en tidlig alder, startet Gauguins kunstnerkarriere før i 30-årene. Hans kunsteriske rekkevidde strekker til flere anerkjente avantgarde-kunstnere, som Vincent van Gogh, Edouard Manet, Edgar Degas og Pierre-Auguste Renoir. Gjennom hans sosial sirkel får han dermed et innblikk i den impresjonistiske kunsttradisjonen med impulser fra andre kunstretninger.
Under hans opphold i Tahiti mellom 1896 og 1898, skrev Paul Gauguin en rekke notater, blant annet om fargens som et ekspressiv trekk i malerkunsten i Notes on Colour. Hans tanker om farge trekker til forholdet mellom farge og form i en åpen diskusjon, og refererer til ulike kunstnere og kunstretninger. I notatene diskuterer Gauguin om farge som en selvstendig posisjon hvor den alene fremmer kunstverkets glød og uttrykk.
For å kunne belyse fargens viktighet i malerier, kan vi trekke inn Kalle Løchen og hans fokus på farger i malerier. Et eksempel på hans verk er Fra Kongshavn bad (1882) med sine impresjonistiske og koloristiske tendenser.
"Notes on Colour"
Farge - "Colour as the listening eye"
I teksten undrer Gauguin hvordan farge alltid knyttes til et annet formål i verket, enten som fargen skulle synliggjøre motivets form eller utnyttes til å fremheve detaljer. Farge som en betydelig virkemiddel var ikke tilsynelatende for tidligere kunstnere. Gauguin nevner tidligere kunstnere som Michelangelos fokus på toner "Moses"-skulpturen i sammenheng med skulpturens form, og Velazquez, Delacroix og Manets tilknytning til følelser gjennom fargebruk.[1] Gauguin setter spørsmålstegn på hvorfor tidligere kunstnere ikke vektlegger farge i samme grad som andre formale virkemidler. Historisk sett har malerkunsten hatt sin feste i naturbildet, og setter høyt pris på naturens sannhet og detaljrikdom i bildet i den grad at malerier skulle være så lik naturen som mulig.
Men impresjonistene, som Gauguin nevner, utfører sine egne studier og analyser av farger alene, og hvordan øyet fanger opp ulike fargetoner og valører. De studerte virkeligheten gjennom naturens farger på forskjellige tidspunkter av dagen, i forskjellige lyssettinger som dermed avslører motivets øyeblikkelige farge. Gauguin trekker frem begrepet "lokalfarge" (local colour) som refererer til objektenes anerkjente farge, som f.eks himmel beskrives med fargen blå, trær beskrives med fargen grønn osv. Men i realiteten fanger øyene våres flere fargevalører, nyanser og lysets påvirkning av lokalfargene. [2] Et argument og bevis for fargenes viktighet og kraft kommer også til uttrykk i skillet mellom lys og skygge i malerier. Skillet og styrken mellom lys kan kun skilles gjennom farger, og, på samme måte som farge gir objektenes lokalfarge flere valører og nyanser. Gauguin beskriver dette slik: "The intensity in colour will indicate the nature of each color: for example, the blue sea will be of a blue more intense than the grey tree trunk which has become a pure blue, but less intense." [3]
Kalle Løchen og "Fra Kongshavn bad" (1882)
Den begavede kunstneren
Kalle Løchen ble født inn en intellektuell og kultivert familie som den yngste bror. Når hans krets utøver stor suksess innenfor deres arbeidsområde, var det ikke særlig rar at Kalle følte en slags press i hans prestasjoner. Dette kunne kanskje en påvirkning i hans karrierevalg, ettersom at kunstneryrket var allerede satt som hans mål i en tidlig alder. I tillegg til hans interesse for kunst viste han også et utmerket talent for skuespill, noe som han kommer inn på i en senere alder. Løchen utvikler sine artistiske ferdigheter fra en tidlig alder, først hos Wilhelm von Hanno, som elev på Knud Bergsliens maleskole og hos Julius Middelthun ved Den kgl. tegneskole.[4] I teksten Norges kunsthistorie 5: Nasjonal vekst, blir Løchen beskrevet som "den utpregende kolorist og som nesten intuitivt griper noe av det essensielle i impresjonistenes fargesyn." [5] Til tross for sin kunstnertalent, fikk han ikke en særlig positiv respons fra det offentlige publikum. Hans verk ble heller møtt med hån og latter, spesielt hans malerier av takfremspring og vinduer fra hans atelier i Vika. Likevel fikk han god støtte fra en rekke kunstnere som Edvard Munch, Christian Krogh, Gerard Munthe og Eilif Pettersen.
"Fra Kongshavn bad" (1882)
.jpg)
Ved første øyekast kan man allerede legge merke til de impresjonistiske tendenser gjennom de raske og tydelige penselstrøkene fylt med ulike valører og nyanser i sin fargepalett. Motivene i landskapet - huset til høyre, vannet, trærne - fremstilles udetaljert, men ikke i samme grad som bakgrunnen. Bakgrunnen mister sin form i større grad, og blir smeltes sammen med bildets helhetlige billeduttrykk. Dette maleriet kan knyttes til Gauguins tanker om farge som et viktig virkemiddel. Fargen alene fremhever verkets verdi ved at fargepaletten bringer frem landskapets øyeblikkelige perspektiv på det tidspunktet Løchen malte verket.
Litteratur
Referanse
- ↑ Gauguin, Notes on Colour, 993.
- ↑ Gauguin, Notes on Colour, 995-996.
- ↑ Gauguin, Notes on Colour, 996.
- ↑ Løchen, En kunstner i "bohêmetiden" , 10-15
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie: Nasjonal vekst, 207.
Litteraturliste
- Berg, Knut, Stephan Tschudi-Madsen. Norges kunsthistorie 5: Nasjonal vekst. Oslo: Gyldendahl, 1981. 207-
- Gauguin, Paul. "Notes on Colour", i Art in Theory: 1815-1900: An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell Publishing, 1998. 992-998.
- Løchen, Rolf. Kalle Løchen: en kunstner i "Bohêmetiden". Oslo: Aschehoug, 1965. 26-27.
