Forskjell mellom versjoner av «Gauguin, P. og A. Strindberg. "August Strindberg and Paul Gaugin Exchange of letters"»
m (Introduksjon) |
m (Hoveddel 1) |
||
| (26 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | ''' | + | == Introduksjon == |
| + | Den franske maleren Paul Gauguin (1848-1903) søkte etter en mer autentisk kunst i forhold til arven etter Impresjonistene, og dette fikk han til i Bretagne i 1888-1889<ref name=":0">Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 1034.</ref>. Kulturen i denne nordvestlige regionen av Frankrike, omkranset av den Engelske Kanal og Atlanterhavet, hadde klart distingvere seg fra Frankrikes gryende urbanisme. I Bretagne var det bevart en enkel, kunstløs livsstil i nærhet til naturen<ref>art-gauguin.com, «Paul Gauguin - Landscape of Brittany 1888.»</ref>. Dette fremstilte Gauguin i malerier som for eksempel ''La fenaison en Bretagne'', som oversatt til norsk betyr ''Hesjingen i Bretagne'' (Ill. 1). | ||
| + | [[Fil:Hesjingen i Bretagne.png|miniatyr|Ill. 1: P. Gauguin, ''La fenaison en Bretagne.'']]Gauguin var personlig utilfreds med kulturutviklingen som foregikk i metropoler som Paris, og mislikte denne tendensen stadig mer. Malerens økende indignasjon over det urbane sto i sterk kontrast til hva han opplevde på sin reise i 1897 til den franske øyen Martinique i det Karibiske Hav. Oppholdet på Martinique utgjorde at maleren følte en ytterlige dragning bort fra fransk jord på det europeiske kontinentet. Gaugin reiste for første gang til Tahiti mellom 1891 og 1893, og pengene til reisen hadde han skaffet seg ved å selge bildene sine. Da han kom til Frankrike igjen var maleren blakk, men sto sterkt kulturelt som den ledende maler innen Symbolismen. Denne statusen kom Gauguin til gode, for dette ga ham mulighet til å finansiere en ny reise til Tahiti, ved igjen å selge kunstverkene sine. | ||
| − | + | == Gauguin og Strindberg == | |
| + | I forbindelse med Gauguins planlegging rundt å selge maleriene sine kom August Strindberg (1849-1912) inn i bildet. Gauguin møtte den svenske forfatteren og dramatikeren Strindberg da de begge frekventerte Symbolistenes omgangskrets i Paris, og Strindbergs berømmelse i kombinasjon med at han var en beryktet mann gjorde at Gauguin anså ham som den perfekte kandidat for å skrive essay til katalogen som skulle bli laget i forbindelse med salget av bildene til inntekt for reisen til Tahiti<ref name=":0" />. | ||
| + | == Litteratur == | ||
| + | Harrison, Charles, Paul Wood og Jason Gaiger (red.). ''Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas''. Malden: Blackwell Publishing Ltd, 1998. | ||
| + | |||
| + | art-Gauguin.com, «Paul Gauguin-Landscape of Brittany 1888.» Hentet 18.03.2022. http://art-gauguin.com/gauguin_1880_second_89.html | ||
| + | |||
| + | === Referanser === | ||
[[Kategori:1870-1900]] | [[Kategori:1870-1900]] | ||
[[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | [[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | ||
| + | <references /> | ||
Nåværende revisjon fra 19. mar. 2022 kl. 01:09
Introduksjon
Den franske maleren Paul Gauguin (1848-1903) søkte etter en mer autentisk kunst i forhold til arven etter Impresjonistene, og dette fikk han til i Bretagne i 1888-1889[1]. Kulturen i denne nordvestlige regionen av Frankrike, omkranset av den Engelske Kanal og Atlanterhavet, hadde klart distingvere seg fra Frankrikes gryende urbanisme. I Bretagne var det bevart en enkel, kunstløs livsstil i nærhet til naturen[2]. Dette fremstilte Gauguin i malerier som for eksempel La fenaison en Bretagne, som oversatt til norsk betyr Hesjingen i Bretagne (Ill. 1).
Gauguin var personlig utilfreds med kulturutviklingen som foregikk i metropoler som Paris, og mislikte denne tendensen stadig mer. Malerens økende indignasjon over det urbane sto i sterk kontrast til hva han opplevde på sin reise i 1897 til den franske øyen Martinique i det Karibiske Hav. Oppholdet på Martinique utgjorde at maleren følte en ytterlige dragning bort fra fransk jord på det europeiske kontinentet. Gaugin reiste for første gang til Tahiti mellom 1891 og 1893, og pengene til reisen hadde han skaffet seg ved å selge bildene sine. Da han kom til Frankrike igjen var maleren blakk, men sto sterkt kulturelt som den ledende maler innen Symbolismen. Denne statusen kom Gauguin til gode, for dette ga ham mulighet til å finansiere en ny reise til Tahiti, ved igjen å selge kunstverkene sine.
Gauguin og Strindberg
I forbindelse med Gauguins planlegging rundt å selge maleriene sine kom August Strindberg (1849-1912) inn i bildet. Gauguin møtte den svenske forfatteren og dramatikeren Strindberg da de begge frekventerte Symbolistenes omgangskrets i Paris, og Strindbergs berømmelse i kombinasjon med at han var en beryktet mann gjorde at Gauguin anså ham som den perfekte kandidat for å skrive essay til katalogen som skulle bli laget i forbindelse med salget av bildene til inntekt for reisen til Tahiti[1].
Litteratur
Harrison, Charles, Paul Wood og Jason Gaiger (red.). Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas. Malden: Blackwell Publishing Ltd, 1998.
art-Gauguin.com, «Paul Gauguin-Landscape of Brittany 1888.» Hentet 18.03.2022. http://art-gauguin.com/gauguin_1880_second_89.html
