Forskjell mellom versjoner av «Hannah Ryggen - Lise Lotte Hermann»
m (endring) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Liselotte.jpg|miniatyr|Hannah Ryggen: Liselotte Hermann halshuggen, 1938. Billedvev i ull og lin, 190x155 cm. ]] | ||
Hannah Ryggen (1894-1970) var en svensk-norsk tekstilkunstner og er idag sett på som en av de viktigste innenfor sitt kunstfelt i Norge. Gjennom politisk engasjement vevde hun inn politiske budskap og rystende hendelser i sin tekstilkunst. | Hannah Ryggen (1894-1970) var en svensk-norsk tekstilkunstner og er idag sett på som en av de viktigste innenfor sitt kunstfelt i Norge. Gjennom politisk engasjement vevde hun inn politiske budskap og rystende hendelser i sin tekstilkunst. | ||
| + | |||
| + | == Liselotte Hermanns skjebne == | ||
| + | Verket ''Liselotte Hermann halshuggen '''1938,''''' er basert på de virkelige hendelsene til studenten Liselotte Hermann som fant sted i perioden 1935-38. Liselotte ble i 1928 del av det tyske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon, og som student protesterte hun åpent mot Hitlers regime som resulterte i at hun ble utvist fra universitetet i Stuttgart. I 1931 ble med i KPD (Kommunistische Partei Deutschlands) og drev med hemmelig militærarbeid som kurér. 7. desember 1935 ble hun arresert av Gestapo, angitt av dobbeltagenter i KPD, hvor hennes to år gamle sønn, Walter, ble tatt fra henne. 20. juni 1938 ble Liselotte henrettet i Berlin-Plötzensee. | ||
| + | |||
| + | I Norge ble det i 1937 skrevet i ''Arbeiderkvinnen'': "Kvinner! Mødre, reis en landsomfattende protestbevegelse mot den blodige Hitler-dom! Redd en ung mor! vid det blodige system din kraft". Det ble også utsendt et protestbrev til Hitler på vegne av 50.000 arbeiderkvinner. | ||
| + | |||
| + | == Motivbeskrivelse == | ||
| + | Ryggen har vevd et stort teppe i ull og lin med blå og rød fargebruk. Bildet kan deles i to hvor Liselotte portreteres i begge delene og Ryggen vever også inn hendelsesforløpet gjennom disse to delene. | ||
| + | |||
| + | I den venstre delen mater Liselotte sønnen sin, Walter. Han har på grå klær. Dette er fra før arrestasjonen av Liselotte, i 1935. Gjennom den røde bakgrunnen kan vi se en folengelse av motivet. Øverst i det høyre hjørnet sitter det en skummel skikkelse, antakelig Hitler, som skuler utover fra sitt tårn. Det skapes en illusjon av at Liselotte står utenfor Hitlers borg og at de tilhører den samme verden, men på hver sin side. Da arrestasjonen fant sted ble Walter tatt fra henne. | ||
| + | |||
| + | Nederst i høyre hjørnet ser vi Liselotte bak fengselsgitteret som holder i sin sønns klær fra det andre motivet. Fengseslvaktene skal angivelig ha kastet sønnens klær inn til henne før hun ble henrettet. I dette motivet kikker Liselotte opp på det andre motivet. Hitler står nå rett over Liselotte både i bokstavelig og overført betydning. | ||
| + | |||
| + | Vekslingen mellom den blå og røde bakgrunnen skaper stemningsendring og forsterker tidsperspektivet som billedvevet beskriver. | ||
| + | |||
| + | == Ikonografi == | ||
| + | "Madonna i rosehagen! Et kjent motiv i renessansen föll meg i hu där Liselotte sitter under hegnet med sitt barn. Hitlers böddel är på väg i den röde skyggen til höire i teppet, og Liselotte mejas ned som en blomst ved veien". | ||
| + | |||
| + | Dobbelteksponering | ||
[[Kategori:Høst 2022 kun2062 4062]] | [[Kategori:Høst 2022 kun2062 4062]] | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
Nåværende revisjon fra 2. nov. 2022 kl. 15:38
Hannah Ryggen (1894-1970) var en svensk-norsk tekstilkunstner og er idag sett på som en av de viktigste innenfor sitt kunstfelt i Norge. Gjennom politisk engasjement vevde hun inn politiske budskap og rystende hendelser i sin tekstilkunst.
Liselotte Hermanns skjebne
Verket Liselotte Hermann halshuggen 1938, er basert på de virkelige hendelsene til studenten Liselotte Hermann som fant sted i perioden 1935-38. Liselotte ble i 1928 del av det tyske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon, og som student protesterte hun åpent mot Hitlers regime som resulterte i at hun ble utvist fra universitetet i Stuttgart. I 1931 ble med i KPD (Kommunistische Partei Deutschlands) og drev med hemmelig militærarbeid som kurér. 7. desember 1935 ble hun arresert av Gestapo, angitt av dobbeltagenter i KPD, hvor hennes to år gamle sønn, Walter, ble tatt fra henne. 20. juni 1938 ble Liselotte henrettet i Berlin-Plötzensee.
I Norge ble det i 1937 skrevet i Arbeiderkvinnen: "Kvinner! Mødre, reis en landsomfattende protestbevegelse mot den blodige Hitler-dom! Redd en ung mor! vid det blodige system din kraft". Det ble også utsendt et protestbrev til Hitler på vegne av 50.000 arbeiderkvinner.
Motivbeskrivelse
Ryggen har vevd et stort teppe i ull og lin med blå og rød fargebruk. Bildet kan deles i to hvor Liselotte portreteres i begge delene og Ryggen vever også inn hendelsesforløpet gjennom disse to delene.
I den venstre delen mater Liselotte sønnen sin, Walter. Han har på grå klær. Dette er fra før arrestasjonen av Liselotte, i 1935. Gjennom den røde bakgrunnen kan vi se en folengelse av motivet. Øverst i det høyre hjørnet sitter det en skummel skikkelse, antakelig Hitler, som skuler utover fra sitt tårn. Det skapes en illusjon av at Liselotte står utenfor Hitlers borg og at de tilhører den samme verden, men på hver sin side. Da arrestasjonen fant sted ble Walter tatt fra henne.
Nederst i høyre hjørnet ser vi Liselotte bak fengselsgitteret som holder i sin sønns klær fra det andre motivet. Fengseslvaktene skal angivelig ha kastet sønnens klær inn til henne før hun ble henrettet. I dette motivet kikker Liselotte opp på det andre motivet. Hitler står nå rett over Liselotte både i bokstavelig og overført betydning.
Vekslingen mellom den blå og røde bakgrunnen skaper stemningsendring og forsterker tidsperspektivet som billedvevet beskriver.
Ikonografi
"Madonna i rosehagen! Et kjent motiv i renessansen föll meg i hu där Liselotte sitter under hegnet med sitt barn. Hitlers böddel är på väg i den röde skyggen til höire i teppet, og Liselotte mejas ned som en blomst ved veien".
Dobbelteksponering
