Forskjell mellom versjoner av «Per Krohg - Granaten»

Revisjonen fra 16. apr. 2017 kl. 17:06

Krigen i Vogesene

Sommeren 1914 blir de første skuddene avfyrt i Sarajevo, noe som blir sett på som krigsutbruddet, og 3. august 1914 erklærte Tyskland krig mot Frankrike. ^[1] Samme år, i august, er Per Krohg og hans familie i Brekkestø ved Lillesand. På grunn av den militære beredskapen ble det vanskelig å få utreisetillatelse til Frankrike og de returnerte ikke tilbake til Paris som vanlig.

I artikkelen til Per Krohg "De fire Caféer" gir han korte og historiske skisser av miljøene rundt fire forskjellige kafeer kalt Montparnasse-kafeene i Paris. Skildringen i artikkelen ender med: "Nu sørger de fire Caféer over faldne Stamgæster, men af og til kommer der en Kunstner fra Fronten og taler om en ny Offensivbevægelse i Kunsten paa næste Independetudstilling, grundet paa blodig Erfaring og vilde Udtryk." ^[2] Da han i den følgende tiden hadde spørsmål som kom til å oppta han, hadde han minst to. Det første var om han skulle melde seg til krigstjeneste og den andre var hvordan moderne kunst skulle forholde seg til krigen. Per Krohg slapp å melde seg til Fremmedlegionen og i stedet ble med i den norske skiløperambulansen, som to norske arkitekter, Henrik von Krogh og André Peters, opprettet for at nordmenn kunne hjelpe franskmennene. Troppen som bestod av 29 mann ble vervet gjennom Røde Kors, de ble først holdt langt vekk fra fronten og senere ble fratatt sin militære status på grunn av frykt for spioner. Den norske ministeren Fredrik Wedel Jarlsberg fikk sørget for at troppen etter dette kom tilbake til fronten. ^[3]

Troppen fikk arbeid i fjellområdene vest for byen Colmar, som ligger helt vest i Frankrike, der de fraktet sårede fra hjelpeplasene like bak skyttergravene til lasarettene og ambulansebilene lenger unna og var utsatt for å bli bombardert og konstant i skuddlinjen. Troppen var kun i tjeneste i ca 3 månder. I utstillinger, etter Krohg var i krigen ble han ofte spurt om sine krigsinntrykk og svarene han ga var ofte tvetydige. Svarene han ga var ofte slik livet ved fronten burde oppleves, men slik han hadde erfart var det mange følelser involvert og ikke kun redsel. ^[4] Krohg var i samme situasjon som mange andre kunstnere som også tjenestegjorde, nær fronten, men ikke like nært som de aktivt kjempende. Forholdet deres kan bli sett på som tvetydig, når det gjelder hvordan krigen skulle bli fremstilt. Det ene var å fremvise krigen slik den var i fronten mot det de burde vise for publikum. Per Krohg beskriver sine egne krigserfaringer, og i hans kunst kan man se at han er oppmerksom på denne tvetydigheten.

Fra Slagmarken i Vogsene (Granaten)

Det er ikke før 1916 at man ser ordentlige spor av krig i Per Krohgs malerier. De offisielle krigsskilderne hadde forventningspress på seg hjemmefra om å dokumentere krigens meningsløse lidelse. Dette gjorde det at de som var aktive ved fronten følte en fremmedgjøring som utelukket deres eget perspektiv på den gjerning de utførte. Kunstnere reflekterte kritisk hvordan de skulle forholde seg kunstnerisk til denne moderne krig og om det var mulig. Den norske Sigmund Sinding skrev i en artikke i 1915 der han ville endre eller gå til krig mot den tradisjonelle, heroiserende krigskunsten, for han mente at kunstneren ikke måtte se på kunsten som sitt lands tjener og faren til Per Krohg, Christian Krohg, aviser også denne tradisjonelle krigskunsten. ^[5] I Christian Krohgs artikkel "Den usynlige krig og slagmaleriet" har han en utfordring til de unge, nemlig å male den moderne krig. Men er tiden imot de unge, eller de alle døde eller forbereder de en ny overraskende malemåte?

Per Krohg tar utfrodringen som ble satt til de unge. Han prøver med tre store malerier som ble med han på flere utstilinger i høsten 1916. Maleriene er Såret hest i Vogsene, Kanonen Edith Cavell og Fra slagmarken i Vogsene (Granaten). Maleriene former en trilogi som viser forskjellige sider av krigen med sine ulike uttrykk og Per Krohg mente de utgjorde en helhet. ^[6] Alle tre er også merket med et fransk flagg i hjørnet og på flaggene står det "Vive la France" eller lenge leve Frankrike.

Per Krohgs Fra Slagmarken i Vogsene (Granaten) var malt i 1916 og har et nytt eller endret formspråk i forhold til de andre i trilogien hans og gir et nytt motiv. Det er ikke krigens umenneskelige og planmessige dynamikk som vi ser i Kanonen Edith Cavell eller våpnenes grusomme momentane virkning i Såret hest i Vogsene. I Granaten er motivet, det øde, vidstrakte ingenmannsland. Ødeleggelsen blir viktig mens følelser og menneskelige mål blir ikke viktige, eller ubetydelige. ^[7]

Maleriet viser krigen fra vest for Colmar i fjellområdene, ellers kalt Vestfronten, slik han opplevde og så krigen når han var en del av den norske skiløperambulansen. Vi ser et nesten øde område, en kriggsone som blir bombardert av granater. Nederst i maleriet ser vi fire franske soldater som vi kan kjenne igjen på de blå uniformene. I maleriet Granaten kan vi se en motsetning mellom kolossale ødellegende krefter og et rent menneskelig perspektiv som blir fremhevet ved detaljert beskrivelse av de små soldatene dsom går utfortrødent eller tappert frem mot første linje. Man kan oppfatte at soldatene er villig til å trosse lidelser og har stor pågangsmot på grunn av sine stokker som kan få soldatene til å virke som de er skadet, men i virkeligheten under førsteverdenskrig var det en del av alpejegernes utrustning.

Over soldatene ser vi eksplosjoner som ligner blomster og granater som skrur seg gjennom himmelen. Det Jappe Nilssen kommenterer, som Trygve Nergaard skriver, er den ornamentale eksplosjonen som samtidig er skremmende "som en vældig, sær og uhyggelig giftblomst, en hvit lilje med gul kalk". ^[8] Per Krohg bruker en storlinjet og dekorativ form for å fremheve det overveldende uttrykket av blomsterformer til fiendens markeringsgranater.

I maleriene til Krohg fra da han tjenestegjorde i den norske skiløperambulansen i Vogsene kan vi se at han nærmere seg futurismen, i malerier som blant annet Granaten. Krohg viste allerede en interesse for motiver med store kraftutfoldelse og dynamisk bevegelse i 1912 ^[9] og spesielt et sistnevnte kan man se i Granaten.

"Ti Meter fra en springende Djævel af en Granat - længere borte tror jeg ikke, jeg var, da jeg saa en Hest blive sprængt i Stumper og Stykker - det Syn, jeg har forsøgt at gjengive i et Billede. At se en Granat springe saa nær ved, er som Verdens Undergang, paa lidt mer Afstand er det et Syn af stor Skønhed. En Granat, der springer, ligner en Blomst, der folder sig du, en Lilje: den hvide Røg er under saa voldsomt Pres, at den slet ikke faar Tid til at blive fillet og ulden, den er ganske kompakt og haard i Kanterne og staar som en Blomsterkalk uden om Ildens gule Centrum. Det er pragfuldt at see paa ... som Maler, forstaar De, kunde jeg ikke lade være at nyde dette Syn. Me der følger jo adskillige Ting med, som ikke er hyggelige at tænke paa." ^[10]

1. ↑ Store norske leksikon online, s.v. "første verdenskrig"
2. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 114.
3. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 115.
4. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 117.
5. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 119.
6. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 119.
7. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 123.
8. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 123.
9. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 78.
10. ↑ Nergaard, Bilder av Per Krohg, 123-124.