Forskjell mellom versjoner av «Abstrakt ekspresjonisme 1»
(→Litteratur) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | Abstrakt ekspresjonisme ble først introdusert som en betegnelse på det abstrakte maleri i etterkrigstiden i USA. (Hellandsjøs. 28). Clement Greenberg beskriver abstrakt ekspresjonisme som en kunstform hvor fargens rolle reduseres gjennom at den blandes og påføres vilkårlig med ulik tetthet, i mange nyanser av lyst og mørkt. Dette frarøver, i følge Greenberg, fargens renhet og dens fylde. Videre forklarer han at maleriet på denne måten mister sin åpenhet. Åpenhet og farge er kvintessens i det maleriske ved maleri, i følge Greenberg. | |
| + | |||
| + | Greenberg trekker så frem de tre kunstnerne Clyfford Still, Barnett Newman og Mark Rothko og forklarer at disse beveger seg vekk fra det maleriske ved den abstrakte ekspresjonismen for å redde kvintessensen ved maleriet, nemlig åpenhet og farge. I følge Greenberg klarer disse kunstnerne å bruke fargens egen kapasitet til å trekke frem kontraster av rene fargetoner. Tekstens videre innhold omhandler Still, Newman og Rothkos evne til å bruke farge og hvordan de gjennom ulike maleriske teknikker skapte «åpenhet» i maleriet. Felles for de tre er at deres kunstneriske uttrykk omhandler å male i soner og fargefelt. | ||
| + | |||
| + | Innledningsvis i teksten eksemplifiserer Greenberg abstrakt ekspresjonisme gjennom kunstneren Willhelm de Kooning og hans etterfølgere og disse beskrives med at de påfører maling på lerrete på en forhastet måte og i et kompakt virvar. Tittelen på teksten «After Abstract Expressionism» indikerer at Greenberg kategoriserer Still, Newman og Rotkho i en retning som kommer ''etter'' abstrakt ekspresjonisme. Gjennom eksemplifisering av kunstnerne kategoriserer Greenberg indirekte de to undergruppene som vi i dag assosierer med abstrakt ekspresjonisme, «Colourfield-painting», hvor Still, Newman og Rothko plasseres, og «Gesture- eller action painting», hvor blant andre Willhelm de Kooning og Jackson Pollock plasseres. (Hellandsjø s. 29). Gi uttrykk for selvet! | ||
| + | |||
| + | Harold Rosenbergs tekst «The American Action Painters» beskriver at det er selve handlingen med materialene som definerer abstrakt ekspresjonisme og at selv handlingen, gesture, er her overordnet estetikken. Dette understrekes av Greenberg som forklarer at god kvalitet på kunst ikke handler om ferdighet, men heller unnfangelsen av verket. S 590. Videre understreker Rosenberg at maleriet i seg selv er et øyeblikk, om det her de faktiske minuttene som ble brukt i maleriets frembringelse eller om det er «varigheten av et drama utført på tegnspråk». (S.590). I så måte var kunsten og livet uatskillelig. (står også om på s. 34 Hellandsjø). | ||
== Abstrakt ekspresjonisme i Europa == | == Abstrakt ekspresjonisme i Europa == | ||
| Linje 14: | Linje 20: | ||
=== Referanser === | === Referanser === | ||
| + | Greenberg, Clement. "After Abstract Expressionism" | ||
[[Kategori:1945-til samtid]] | [[Kategori:1945-til samtid]] | ||
[[Kategori:Begreper]] | [[Kategori:Begreper]] | ||
[[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] | [[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] | ||
Revisjonen fra 1. okt. 2020 kl. 14:46
Abstrakt ekspresjonisme ble først introdusert som en betegnelse på det abstrakte maleri i etterkrigstiden i USA. (Hellandsjøs. 28). Clement Greenberg beskriver abstrakt ekspresjonisme som en kunstform hvor fargens rolle reduseres gjennom at den blandes og påføres vilkårlig med ulik tetthet, i mange nyanser av lyst og mørkt. Dette frarøver, i følge Greenberg, fargens renhet og dens fylde. Videre forklarer han at maleriet på denne måten mister sin åpenhet. Åpenhet og farge er kvintessens i det maleriske ved maleri, i følge Greenberg.
Greenberg trekker så frem de tre kunstnerne Clyfford Still, Barnett Newman og Mark Rothko og forklarer at disse beveger seg vekk fra det maleriske ved den abstrakte ekspresjonismen for å redde kvintessensen ved maleriet, nemlig åpenhet og farge. I følge Greenberg klarer disse kunstnerne å bruke fargens egen kapasitet til å trekke frem kontraster av rene fargetoner. Tekstens videre innhold omhandler Still, Newman og Rothkos evne til å bruke farge og hvordan de gjennom ulike maleriske teknikker skapte «åpenhet» i maleriet. Felles for de tre er at deres kunstneriske uttrykk omhandler å male i soner og fargefelt.
Innledningsvis i teksten eksemplifiserer Greenberg abstrakt ekspresjonisme gjennom kunstneren Willhelm de Kooning og hans etterfølgere og disse beskrives med at de påfører maling på lerrete på en forhastet måte og i et kompakt virvar. Tittelen på teksten «After Abstract Expressionism» indikerer at Greenberg kategoriserer Still, Newman og Rotkho i en retning som kommer etter abstrakt ekspresjonisme. Gjennom eksemplifisering av kunstnerne kategoriserer Greenberg indirekte de to undergruppene som vi i dag assosierer med abstrakt ekspresjonisme, «Colourfield-painting», hvor Still, Newman og Rothko plasseres, og «Gesture- eller action painting», hvor blant andre Willhelm de Kooning og Jackson Pollock plasseres. (Hellandsjø s. 29). Gi uttrykk for selvet!
Harold Rosenbergs tekst «The American Action Painters» beskriver at det er selve handlingen med materialene som definerer abstrakt ekspresjonisme og at selv handlingen, gesture, er her overordnet estetikken. Dette understrekes av Greenberg som forklarer at god kvalitet på kunst ikke handler om ferdighet, men heller unnfangelsen av verket. S 590. Videre understreker Rosenberg at maleriet i seg selv er et øyeblikk, om det her de faktiske minuttene som ble brukt i maleriets frembringelse eller om det er «varigheten av et drama utført på tegnspråk». (S.590). I så måte var kunsten og livet uatskillelig. (står også om på s. 34 Hellandsjø).
Innhold
Abstrakt ekspresjonisme i Europa
Her kommer tekst om abstrakt ekspresjonisme i Europa
Abstrakt ekspresjonisme i Norge
Her kommer tekst om abstrakt ekspresjonisme i Norge
Abstrakt ekspresjonisme og kunstverk
Litteratur
Her kan du skrive inn boken/bøkene du bruker. Under overskriften Referanser vil noteapparatet plassere seg. Se "Brukerveiledning" i wikiens venstremeny.
Referanser
Greenberg, Clement. "After Abstract Expressionism"
