Forskjell mellom versjoner av «Konseptkunst 1»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
== Konseptkunst som begrep ==
 
== Konseptkunst som begrep ==
Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket<ref>Mørstad, "Konseptkunst", s.150.</ref> . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i betrakterens og kunstnerens hode, og betrakterens oppfatning av kunstverket blir like viktig som kunstnerens egen intensjon, betrakteren blir en slags medskaper av kunstverket.   
+
Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket<ref name=":0">Mørstad, "Konseptkunst", s.150.</ref> . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i betrakterens og kunstnerens hode, og betrakterens oppfatning av kunstverket blir like viktig som kunstnerens egen intensjon, betrakteren blir en slags medskaper av kunstverket<ref name=":0" />.   
  
Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen første gang på 1960-tallet, og anerkjent etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" ble publisert første gang i 1967 i ''Artforum'' i New York. Sol LeWitt, en anerkjent konseptkunstner, beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke<ref>LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.</ref>. Kunsten blir gjerne fjernet fra kunstnerens ferdigheter, fordi verkets form ikke har noen stor betydning for realiseringen av ideen, og LeWitt selv beskriver det som at ideen blir en maskin som lager kunsten.     
+
Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen første gang på 1960-tallet, og anerkjent etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" ble publisert første gang i 1967 i ''Artforum'' i New York<ref name=":1">''A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed),'' s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600</ref>. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunsten blir gjerne fjernet fra kunstnerens ferdigheter, fordi verkets form ikke har noen stor betydning for realiseringen av ideen, og LeWitt selv beskriver det som at ideen blir en maskin som lager kunsten<ref>LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.</ref>.   
 +
 
 +
Marcel Duchamp blir ofte omtalt som en forgjenger for den konseptuelle kunsten, hvor han fratar objekter sin opprinnelige funksjon, for så å gi de tittel som kunstverk<ref name=":1" />.  Konseptkunsten var del av en større tendens hvor man ikke la vekten på selve verket som tidligere, også sett i retninger som for eksempel "Art poverta"<ref name=":1" />.     
  
 
== Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Aplina, sjelden». ==
 
== Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Aplina, sjelden». ==

Revisjonen fra 3. okt. 2020 kl. 10:43

Konseptkunst som begrep

Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket[1] . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i betrakterens og kunstnerens hode, og betrakterens oppfatning av kunstverket blir like viktig som kunstnerens egen intensjon, betrakteren blir en slags medskaper av kunstverket[1].

Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen første gang på 1960-tallet, og anerkjent etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" ble publisert første gang i 1967 i Artforum i New York[2]. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunsten blir gjerne fjernet fra kunstnerens ferdigheter, fordi verkets form ikke har noen stor betydning for realiseringen av ideen, og LeWitt selv beskriver det som at ideen blir en maskin som lager kunsten[3].

Marcel Duchamp blir ofte omtalt som en forgjenger for den konseptuelle kunsten, hvor han fratar objekter sin opprinnelige funksjon, for så å gi de tittel som kunstverk[2]. Konseptkunsten var del av en større tendens hvor man ikke la vekten på selve verket som tidligere, også sett i retninger som for eksempel "Art poverta"[2].

Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Aplina, sjelden».

Gerd Tinglum er en betydelig figur innenfor den norske konseptkunsten.

Litteratur

Mørstad, Erik. "Konseptkunst", i Malerileksikon. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.

LeWitt, Sol. "Paragraphs on Conceptual Art", i Art in Theory 1900-2000, An Anthology og Changing Ideas, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s.846-849. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 2003.
  1. 1,0 1,1 Mørstad, "Konseptkunst", s.150.
  2. 2,0 2,1 2,2 A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed), s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600
  3. LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.