Forskjell mellom versjoner av «Konseptkunst 1»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
LeWitt, Sol. "Paragraphs on Conceptual Art", i ''Art in Theory 1900-2000, An Anthology og Changing Ideas,'' redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s.846-849. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 2003. | LeWitt, Sol. "Paragraphs on Conceptual Art", i ''Art in Theory 1900-2000, An Anthology og Changing Ideas,'' redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s.846-849. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 2003. | ||
| + | |||
| + | Chilvers, Ian, John Glaves-Smith, red. ''A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3.ed)''. Oxford University Press, 2015. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600. | ||
=== Referanser === | === Referanser === | ||
Revisjonen fra 3. okt. 2020 kl. 12:01
Innhold
Konseptkunst som begrep
Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket[1] . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i betrakterens og kunstnerens hode, og betrakterens oppfatning av kunstverket blir like viktig som kunstnerens egen intensjon, betrakteren blir en slags medskaper av kunstverket[1].
Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen første gang på 1960-tallet, og anerkjent etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" ble publisert første gang i 1967 i Artforum i New York[2]. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunsten blir gjerne fjernet fra kunstnerens ferdigheter, fordi verkets form ikke har noen stor betydning for realiseringen av ideen, og LeWitt selv beskriver det som at ideen blir en maskin som lager kunsten[3].
Marcel Duchamp blir ofte omtalt som en forgjenger for den konseptuelle kunsten, hvor han fratar objekter sin opprinnelige funksjon, for så å gi de tittel som kunstverk[2]. Konseptkunsten var del av en større tendens hvor man ikke la vekten på selve verket som tidligere, også sett i retninger som for eksempel "Art poverta"[2].
Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Aplina, sjelden».
Gerd Tinglum er en betydelig figur innenfor den norske konseptkunsten.
Litteratur
Mørstad, Erik. "Konseptkunst", i Malerileksikon. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.
LeWitt, Sol. "Paragraphs on Conceptual Art", i Art in Theory 1900-2000, An Anthology og Changing Ideas, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s.846-849. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 2003.
Chilvers, Ian, John Glaves-Smith, red. A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3.ed). Oxford University Press, 2015. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Mørstad, "Konseptkunst", s.150.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed), s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600
- ↑ LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.
