Forskjell mellom versjoner av «Gropius, W. "The Theory and Organisation of the Bauhaus"»
(→Bauhaus-skolen og Walter Gropius) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Bauhaus og Olav Strømme == | == Bauhaus og Olav Strømme == | ||
| − | + | ||
| + | == Litteratur == | ||
| + | Her settes fullstendig oppføring opp med utgivelsessted, forlag og publiseringsår, bruk Chicago-malen | ||
| + | |||
| + | === Referanser === | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
[[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] | [[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] | ||
Revisjonen fra 6. apr. 2021 kl. 16:01
Walter Gropius (1883-1969) var en tysk arkitekt, og grunnlegger av Bauhaus-skolen i Weimar. Han var også skolens første direktør. Bauhaus var en eksperimentell skole, som ville bygge bro mellom kunst og produksjon. I artikkelen “The Theory and Organization of the Bauhaus” fra 1923 går Gropius igjennom skolens prinsipper, pensum og mål.
I atikkelen beskriver Gropius det han mener er et skifte I det generelle verdenssynet. Det gamle verdenssynet var dualistisk og vektla motsetninger. Det nye synet sidestilte og forente alt i universet, og skapte med dette enhet og balanse. Det var dette verdenssynet Bauhaus skulle reflektere.
Innhold
Bauhaus-skolen
Gropius kritiserer det tradisjonelle kunstakademiet for å ha skapt en avstand mellom kunsten på den ene siden, og håndverk og industri på den andre siden. Han er også imot akademiets opplæring og profesjonalisering av kunstnere og kunstfaget. Kunst kan ikke utelukkende læres, mener han. Det er kunstnerens talent som avgjør kvaliteten på kunstverket. Bauhaus skulle forene kunstnere, håndverkere og industrien, for å skape kvalitetsprodukter med god design til folket.
I artikkelen forteller Gropius at alle elever på Bauhaus-skolen må gjennom samme grunnopplæring i blant annet form- og fargeteori, og prinsipper for design og industri. Dette var uansett om de var primært billedkunstnere eller for eksempel håndverkere. Forkurset skulle sette studentene i stand til å se helhet og sammenheng i utviklingen av et produkt eller kunstverk. Det ble lagt vekt på form, som skulle følge funksjonaliteten til det endelige produktet. Samtidig oppfordres det til fri fantasi og eksperimentering. Etter hvert ville styrkene til hver enkelt student komme fram, og vise hvor de best kunne bidra når de senere skulle samarbeide om å utvikle produkter. Det var dette som var en del av målet til Bauhaus. Å samarbeide på tvers av fag, og skape nye enheter, uten at du mistet din kreativitet og ditt individuelle uttrykk.
Bauhaus billedkunst
Bauhaus og Olav Strømme
Litteratur
Her settes fullstendig oppføring opp med utgivelsessted, forlag og publiseringsår, bruk Chicago-malen
