Forskjell mellom versjoner av «Axel Revold - Nordlandsstevne»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I året 1918 ble det utlyst en nasjonal konkurranse i Norge der det ble tatt utgangspunkt i hvilken eller hvilke kunstnere som skulle få æren av å dekorere børshallen. Axel Revold deltok med et utkast kalt ''Varebytte'', der tanken var å skildre Bergen som nettopp det Revold så for seg: ''en by i sentrum av et internasjonalt handelsvirksomhet.'' Revold ble utvalg og vant konkurransen om å utsmykke Bergen børs. De nasjonale konkurransen hadde utlyst at valg av teknikk skulle være valgfritt, og Revold valgte å utføre det al fresco. Varebytte ble til et av hovedverkene i Axel Revolds kunstproduksjon, og markerte en innledning til en ny epoke i norsk kunst- og monumentalmaleri, ''frescoepoken''. Denne epoken ville komme til å vare helt fra 1918 til 1950. Perioden 1918-1950 blir ofte referert til som ''frescoepoken'' ettersom flere av hovedverkene til store norske kunstnere i perioden var frescoutsmykninger. Det begynte med kirkeutsmykningene til Emanuel Vigeland (1875-1948) og Eilif Petersson (1852-1928), etterfulgt av en form for avslutning ved høydepunkter som Gerard Munthes (1849-1929) dekorasjon av Håkonshallen i Bergen og Edvard Munchs (1863-1944) frescodekorasjoner i Universitetets aula. Disse utsmykningene hadde flere fellestrekk og ble fremstilt som en temmelig ensartet gruppe i forhold til både forgjengere og etterfølgere. | I året 1918 ble det utlyst en nasjonal konkurranse i Norge der det ble tatt utgangspunkt i hvilken eller hvilke kunstnere som skulle få æren av å dekorere børshallen. Axel Revold deltok med et utkast kalt ''Varebytte'', der tanken var å skildre Bergen som nettopp det Revold så for seg: ''en by i sentrum av et internasjonalt handelsvirksomhet.'' Revold ble utvalg og vant konkurransen om å utsmykke Bergen børs. De nasjonale konkurransen hadde utlyst at valg av teknikk skulle være valgfritt, og Revold valgte å utføre det al fresco. Varebytte ble til et av hovedverkene i Axel Revolds kunstproduksjon, og markerte en innledning til en ny epoke i norsk kunst- og monumentalmaleri, ''frescoepoken''. Denne epoken ville komme til å vare helt fra 1918 til 1950. Perioden 1918-1950 blir ofte referert til som ''frescoepoken'' ettersom flere av hovedverkene til store norske kunstnere i perioden var frescoutsmykninger. Det begynte med kirkeutsmykningene til Emanuel Vigeland (1875-1948) og Eilif Petersson (1852-1928), etterfulgt av en form for avslutning ved høydepunkter som Gerard Munthes (1849-1929) dekorasjon av Håkonshallen i Bergen og Edvard Munchs (1863-1944) frescodekorasjoner i Universitetets aula. Disse utsmykningene hadde flere fellestrekk og ble fremstilt som en temmelig ensartet gruppe i forhold til både forgjengere og etterfølgere. | ||
| − | ==== | + | ==== Internasjonale impulser fra Matisse og kubismen ==== |
| − | + | De tre premiterte kunstnere etter konkurransen i Bergen børs, Axel Revold, Per Krohg og Henrik Sørensen, hørte til de såkalte “matissister”. Henri Matisse drev sin skole i Paris i samtiden rundt år 1910. De kunstnere som søkte Matisses skole ble oppmerksomme på at undervisningen handlet om å studere naturen, proposisjoner og sammenbindinger av alle detaljene som finnes i en helhet. | |
| − | === | + | Axel Revold hadde fått stor inspirasjon fra Matisses lære i utsmykningen av Bergen børs. Likevel skal Revold ha uttalt at han selv så på utsmykningene som en slags fortsettelse av den dekorative stilen til Gerhard Munthe. Det var likevel vikitg å tilføye at det også var likheter mellom Munthes dekortive stil og Matisses kunst, og da spesielt ved deres bruk av internasjonale impulser. Det er også spor av kubistiske impulser hos Axel Revold i Bergen børs, selv om flere av maleriene stort sett begrenser seg til geometrisering og “kubisering” av naturformer. Det spesielle med denne kuistiske innflytelsen er at verken Revold eller Per Krohg skal ha hatt noen lærer som var kubist. En mulig forklaring på denne inspirasjonen er at kubismen hadde stor innvirkning på pariserfarerne rundt første verdenskrig. Dermed kom dette også til å påvirke de tidligere maleriene til Revold. (s. 38) |
| + | |||
| + | === Ikonografi === | ||
Axel Revold har delt ''Varebytte'' inn i tre ulike deler i børshallen. Den éne delen består av en langside (vestdelen) som skildrer havnen i Bergen med hektiske og travle aktiviteter som inkluderer blant annet lossing fra dampskip, fiskeeksport og moderne skipsverft. Det er langs denne langsiden som maleriet ''Norlandsstevne'' er plassert, som viser jektene etter fremkomsten til havnen. | Axel Revold har delt ''Varebytte'' inn i tre ulike deler i børshallen. Den éne delen består av en langside (vestdelen) som skildrer havnen i Bergen med hektiske og travle aktiviteter som inkluderer blant annet lossing fra dampskip, fiskeeksport og moderne skipsverft. Det er langs denne langsiden som maleriet ''Norlandsstevne'' er plassert, som viser jektene etter fremkomsten til havnen. | ||
I den sydlige delen av hallen er det en kortvegg med tre felter som skildrer fiskeeksport- og produksjon i Lofoten, kalt "Nordlandsveggen". I den nordlige delen av hallen er det en annen kortvegg med tre felter kalt "Verdensveggen", som tar for seg import til verden. Tematikken til disse freskene tar for seg kontakten Bergen by har til utlandet og importen av varer. I dette området skildrer Revold blant annet et mer moderne åkerbruk, et maskinrom og innfødte som frakter varer i kanoer. | I den sydlige delen av hallen er det en kortvegg med tre felter som skildrer fiskeeksport- og produksjon i Lofoten, kalt "Nordlandsveggen". I den nordlige delen av hallen er det en annen kortvegg med tre felter kalt "Verdensveggen", som tar for seg import til verden. Tematikken til disse freskene tar for seg kontakten Bergen by har til utlandet og importen av varer. I dette området skildrer Revold blant annet et mer moderne åkerbruk, et maskinrom og innfødte som frakter varer i kanoer. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
==== Ulikheter og forskjeller ==== | ==== Ulikheter og forskjeller ==== | ||
De tre delene av ''Varebytte'' består av ulike motiver og uttrykk som skaper motstående kontraster. I den nordlige delen (import) har Revold malt med utgangspunkt i moderne handelsvirksomhet og det internasjonale. Denne nordlige veggen står i kontrast til den sydlige veggen. Det tropiske landskapet, de varme, gylne kornåkrene og grønne fruktbarheten langs den nordlige veggen står i kontrast til de kalde blåtonene i havet i Lofoten. | De tre delene av ''Varebytte'' består av ulike motiver og uttrykk som skaper motstående kontraster. I den nordlige delen (import) har Revold malt med utgangspunkt i moderne handelsvirksomhet og det internasjonale. Denne nordlige veggen står i kontrast til den sydlige veggen. Det tropiske landskapet, de varme, gylne kornåkrene og grønne fruktbarheten langs den nordlige veggen står i kontrast til de kalde blåtonene i havet i Lofoten. | ||
| − | === | + | === Tilknytningen til Munch === |
Edvard Munch innledet for at det nyere monumentalmaleriet ble tatt for alvor i norsk kunst. Munch har utført en utsmykning i Universitets aula Oslo (1910-1916). Motivet her er solen som det sentrale motiv, som er på én side er et fargefullt landskap men også et symbol på det lys- og livgivende. Solen (1911-1916) kan bli tolket som et veldig moderne bilde, og som har flere kjennetegn til symbolismen. | Edvard Munch innledet for at det nyere monumentalmaleriet ble tatt for alvor i norsk kunst. Munch har utført en utsmykning i Universitets aula Oslo (1910-1916). Motivet her er solen som det sentrale motiv, som er på én side er et fargefullt landskap men også et symbol på det lys- og livgivende. Solen (1911-1916) kan bli tolket som et veldig moderne bilde, og som har flere kjennetegn til symbolismen. | ||
Revisjonen fra 21. apr. 2017 kl. 17:18
Frescohallen i Bergen inneholder monumentalmalerier utført i frescoteknikk, og befinner seg i det som tidligere var Bergen børs.
Innhold
Nordlandsstevne (1922)
Nordlandsstevne er en av dekorasjonene av fresker som befinner seg i Frescohallen i Bergen. Maleriet ble malt av den norske kunstneren Axel Revold (1887-1962) i 1922.
Motivet til Nordlandsstevne er fremstillingen av Bergen som en travel sjø- og handelsby. I forgrunnen av maleriet er det en havnebrygge bestående av flere kvinner og menn. Det er aktivitet i maleriet der flere av mennene losser og laster varer fra bryggeområdet til skipene som er ankret ved bryggen. I midtgrunnen av maleriet er det plassert tre jekter, som er tauet sammen, og lastet med ulike gods og handelsvarer. I bakgrunnen av maleriet er de tradisjonelle og gjennkjennbare bryggehusene, som også i dag befinner seg langs bryggen i Bergen.
Begynnelsen på en ny frescoepoke (1918-1950) i Norge
I samtiden var Bergen en havn- og sjøfartsby med flere tilknytninger til internasjonale farvann. Allerede i 1912 ble tanken om dekorasjon av børshallen satt under vurdering, men arbeidet ble ikke påbegynt før etter en innsamling under første verdenskrig.
I året 1918 ble det utlyst en nasjonal konkurranse i Norge der det ble tatt utgangspunkt i hvilken eller hvilke kunstnere som skulle få æren av å dekorere børshallen. Axel Revold deltok med et utkast kalt Varebytte, der tanken var å skildre Bergen som nettopp det Revold så for seg: en by i sentrum av et internasjonalt handelsvirksomhet. Revold ble utvalg og vant konkurransen om å utsmykke Bergen børs. De nasjonale konkurransen hadde utlyst at valg av teknikk skulle være valgfritt, og Revold valgte å utføre det al fresco. Varebytte ble til et av hovedverkene i Axel Revolds kunstproduksjon, og markerte en innledning til en ny epoke i norsk kunst- og monumentalmaleri, frescoepoken. Denne epoken ville komme til å vare helt fra 1918 til 1950. Perioden 1918-1950 blir ofte referert til som frescoepoken ettersom flere av hovedverkene til store norske kunstnere i perioden var frescoutsmykninger. Det begynte med kirkeutsmykningene til Emanuel Vigeland (1875-1948) og Eilif Petersson (1852-1928), etterfulgt av en form for avslutning ved høydepunkter som Gerard Munthes (1849-1929) dekorasjon av Håkonshallen i Bergen og Edvard Munchs (1863-1944) frescodekorasjoner i Universitetets aula. Disse utsmykningene hadde flere fellestrekk og ble fremstilt som en temmelig ensartet gruppe i forhold til både forgjengere og etterfølgere.
Internasjonale impulser fra Matisse og kubismen
De tre premiterte kunstnere etter konkurransen i Bergen børs, Axel Revold, Per Krohg og Henrik Sørensen, hørte til de såkalte “matissister”. Henri Matisse drev sin skole i Paris i samtiden rundt år 1910. De kunstnere som søkte Matisses skole ble oppmerksomme på at undervisningen handlet om å studere naturen, proposisjoner og sammenbindinger av alle detaljene som finnes i en helhet.
Axel Revold hadde fått stor inspirasjon fra Matisses lære i utsmykningen av Bergen børs. Likevel skal Revold ha uttalt at han selv så på utsmykningene som en slags fortsettelse av den dekorative stilen til Gerhard Munthe. Det var likevel vikitg å tilføye at det også var likheter mellom Munthes dekortive stil og Matisses kunst, og da spesielt ved deres bruk av internasjonale impulser. Det er også spor av kubistiske impulser hos Axel Revold i Bergen børs, selv om flere av maleriene stort sett begrenser seg til geometrisering og “kubisering” av naturformer. Det spesielle med denne kuistiske innflytelsen er at verken Revold eller Per Krohg skal ha hatt noen lærer som var kubist. En mulig forklaring på denne inspirasjonen er at kubismen hadde stor innvirkning på pariserfarerne rundt første verdenskrig. Dermed kom dette også til å påvirke de tidligere maleriene til Revold. (s. 38)
Ikonografi
Axel Revold har delt Varebytte inn i tre ulike deler i børshallen. Den éne delen består av en langside (vestdelen) som skildrer havnen i Bergen med hektiske og travle aktiviteter som inkluderer blant annet lossing fra dampskip, fiskeeksport og moderne skipsverft. Det er langs denne langsiden som maleriet Norlandsstevne er plassert, som viser jektene etter fremkomsten til havnen.
I den sydlige delen av hallen er det en kortvegg med tre felter som skildrer fiskeeksport- og produksjon i Lofoten, kalt "Nordlandsveggen". I den nordlige delen av hallen er det en annen kortvegg med tre felter kalt "Verdensveggen", som tar for seg import til verden. Tematikken til disse freskene tar for seg kontakten Bergen by har til utlandet og importen av varer. I dette området skildrer Revold blant annet et mer moderne åkerbruk, et maskinrom og innfødte som frakter varer i kanoer.
Ulikheter og forskjeller
De tre delene av Varebytte består av ulike motiver og uttrykk som skaper motstående kontraster. I den nordlige delen (import) har Revold malt med utgangspunkt i moderne handelsvirksomhet og det internasjonale. Denne nordlige veggen står i kontrast til den sydlige veggen. Det tropiske landskapet, de varme, gylne kornåkrene og grønne fruktbarheten langs den nordlige veggen står i kontrast til de kalde blåtonene i havet i Lofoten.
Tilknytningen til Munch
Edvard Munch innledet for at det nyere monumentalmaleriet ble tatt for alvor i norsk kunst. Munch har utført en utsmykning i Universitets aula Oslo (1910-1916). Motivet her er solen som det sentrale motiv, som er på én side er et fargefullt landskap men også et symbol på det lys- og livgivende. Solen (1911-1916) kan bli tolket som et veldig moderne bilde, og som har flere kjennetegn til symbolismen.
I samtiden var det vanlig at monumentalmalerier støttet seg til og hadde et tilbakeskuende preg på fortidens kunst. I sammenlig hadde Munchs auladekorasjoner et mer moderne preg. Dette er fordi Munch i større grad utelukket historiske referanser, og hadde et mye friere penselstrøk og hadde et mer dekorativt fargebruk.
Axel Revold kan regnes som en mer forsiktig, dekorativ kunstner enn det Munch var.
Anerkjennelse
Litteratur
Askeland, Jan. Frescoepoken: Studier i norsk profant monumentalmaleri 1918-1950 (1965). Gyldendal Norsk Forlag.
Askeland, Jan. Norsk malerkunst: en oversikt (1963). Fabritius. Oslo
