Forskjell mellom versjoner av «Léger, F. "Contemporary Achievements in Painting" 2»

Revisjonen fra 27. sep. 2022 kl. 22:26

Innhold

• Fernand Léger
• Hovedpunkter i artikkelen
• Norske Léger-elever
• Litteratur

Fernand Léger

Léger (1881-1955) var en fransk maler, som også arbeidet med skulptur og film. Fra ca 1909 var han en del av avantgarde-miljøet omkring Montparnasse i Paris. Fernand Léger hadde en tidlig kontakt med kretsen omkring kubist-pionerene Braque og Picasso, men ble påvirket av Le Courbusiers puristiske kritikk av den syntetiske kubismen, som Le Courbusier mente var blitt esoterisk og dekorativ - uten kontakt med "maskinens tidsalder". Léger utviklet sin egen form for kubisme, kalt sen-kubisme, rør-kubisme eller maskin-kubisme. Légers kunstneriske uttrykk er preget av den moderne tids fargesprakende fargeplakater, storbyen harde lys-kaos, trafikkstøy og robot-liknende menneskeliv. Léger drev sin egen malerskole, hvor han hadde flere norske og nordiske elever før og etter 2. verdenskrig.

Hovedpunkter fra artikkelen

Fernand Léger var orientert mot det urbane, moderne livet, og han førsøkte å skape et kunstnerisk uttrykk som var adekvat for dette livet og den moderne mentaliteten. I denne artikkelen, som først ble publisert i Soirées de Paris i 1914, fastslår Léger at et kunstverk må være av betydning i sin egen tid, som enhver annen intellektuell manifestasjon. Hvis billed-uttrykket endrer seg, er det fordi det moderne livet har gjort det nødvendig.

Léger gir i artikkelen eksempler på hvordan den nye tid arter seg: Når man krysser et landskap med bil eller med et ekspress-tog, blir det fragmentert, noe går tapt i gjengivelsen, men til gjengjeld blir den syntetiske verdien større. Utsikten fra en togkupe eller et bilvindu, i kombinasjon med farten, endrer hvordan ting vanligvis ser ut - man oppfatter kun en sammenfatning eller syntese av virkeligheten. Det moderne mennesket sanser hundre ganger mer enn en kunstner fra 1800-tallet, så mye at språket er fullt av knappe og forkortede ord. Komprimeringen og oppbrytingen av formene i det moderne kunstverket er et resultat av dette, hevder Fernand Léger.

Vår visuelle bevissthet blir stadig utsatt for brudd og endringer som dukker overraskende opp. Léger nevner som eksempel store reklametavler, som brutalt kutter inn i landskap, til ville protester fra folk som mener å ha god smak. Også moter og interiør blir påvirket, ikke uten protester fra tradisjonsbundne mennesker. det moderne livets visuelle utfordringer gjør at kunstnerne må legge bak seg litterære fremstillinger og visuell realisme, og erstatte dette med nye linjer, former, kontraster og farger. Selve komposisjonen er viktigere enn alt annet. Léger skriver at selv om objektene har ser rundt seg i omgivelsene ikke har konturlinjer som avgrenser fargeflatene, er dette blant flere nødvendige virkemidler for å nå kunstens nye mål. Kontraster gir ifølge Léger dissonans, og dermed maksimal ekspressiv effekt.

Fernand Léger mener at den nye malemåten gir en ny for for realisme, som tolker den moderne tid. Léger tar avslutningsvis til orde for å bytte ut kunstens mest banale og utbrukte motiv, den nakne modellen i atelieret, med lokomotiver og andre moderne maskiner.

Norske Léger-elever

I verket Norges malerkunst bind 2 fra 2000 blir disse kvinnelige norske elevene i Légers Academie Moderne nevnt: Solveig Kaurin (1896-1977), Ragnhild Keyser (1899-1943), Ragnhild Kaarbø (1889-1949), Elsa Lystad (1899-1970) og Charlotte Wankel (1888-1949). Som vanlig, blir den mannlige norske eleven, Thorvald Hellesen (1888-1937) viset størst plass i omtalen. En kvinnelig elev som ikke er nevnt er den noe eldre Borghild Røed Lærum (1877-1959), som var hos Léger i 1912-1914. Hennes medlemskap i Nasjonal samling under krigen har neppe virket i positiv retning med tanke på hennes plass i norsk kunsthistorie.