Forskjell mellom versjoner av «Simmel, G. "The Metropolis and Mental Life" 4»

Revisjonen fra 29. okt. 2022 kl. 21:30

George Simmel (1958-1918) er ansett som en av grunnleggerne av moderne sosiologi. I teksten "The Metropolis and Mental Life" diskuterer Simmel innvirkningen av livet i en metropolis, også kalt storbylivet på godt norsk, på individets mentale liv. Livet i en metropolis blir vurdert opp mot livet på landsbygden, som i motsetnings til storbylivets overflod av kontinuerlige og kontrastfylte, men ofte kortvarige sanseinntrykk, anses å bestå av saktegående og vanemessige inntrykk. Simmel tar utgangspunkt i denne forskjellen på frekvens, innhold og omfang av sanseinntrykkene i metropolen i forhold til landsbygden for å utforske hvordan mentaliteten og psyken til en individ i metropolen utvikler seg annerledes enn for individer på landsbygden.

Innledning

Utdraget av "The Metropolis and Mental Life" fremhever en rekke aspekter ved livet i metropolen, fra bydvelerens kalkulerende predisposjon til individets opplevelse av frihet i storbyen. Teksten klarer å oppnå en velbalansert dualitet, om ikke tvetydighet, der Simmel peker på en rekke aspekter ved bylivet som kan tolkes i negativ retning, samtidig som han ofte setter det i kontrast med negative aspekter på landsbygden, eller fremhever en positiv side ved metropolens innvirkning. Utdraget av teksten som presenteres i "Art in Theory 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas" ender med å konkludere at, selv om mangfoldet av sanseinntrykk kan tilby storbyens individ perspektiver som ikke finnes på landsbyen, så fungerer storbyen, med sin spesialisering, arbeidsinndeling, konkurranse og antipati, som et maskineri som ekstrakterer et individs subjektive karakter, og påtvinger det en objektiv form som passer inn i storbyens upersonlige, kvantifiserte og strukturerte rammeverk. Dette skyldes i stor grad at pengeøkonomien, som er metropolens metaforiske og bankende hjerte, har innført en punktlighet, kalkulerbarhet og nøyaktighet som gjør at storbylivet har blitt gjort enkelt: individet vil finne standardiserte tilbud som vil bistå den med å føle seg underholdt, stimulert, og potensielt, tilfreds. Individet i metropolen risikerer derfor å miste sine særegenheter når de underkaster seg storbyens systematiserte fornøyelser.

Kontrasten mellom metropol og landsby i Jean Heibergs "Badende gutter" og "Kaféscene"

Jean Heiberg var en norsk maler og en av de viktigste skikkelsene i Norge som var inspirert av den franske fauvismen. Han var elev av Henri Matisse på Académie Matisse^[1]. Heiberg er anerkjent for en "klar og konsekvent gjennomført helhet av form og farge, flate og volum, med utpreget konstruktiv holdning og i en samtidig fyldig og blond koloritt."^[1] Selv om Heiberg hadde en tydelig form, så kan motivene hans sies å spenne vidt, noe som kommer tydelig frem fra maleriene "Badende gutter" og "Kaféscene".

Jean Heiberg. Badende gutter (1914). Fra Nasjonalmuseet.

Badende gutter

Sett opp mot Simmels tekst får Heiberg frem flere tydelige punkter om livet utenfor metropolen: ved bruk av en fargepalett som baserer seg på nyanser som skaper en rolig transisjon gjennom maleriet får Heiberg frem ideen om at sanseinntrykkene på landet, eller i dette tilfellet på kysten, er langsomme og forutsigbare. Det er et fåtall fargetoner som skiller guttene på svaberget fra sine omstendigheter, noen som skaper et fredelig inntrykk av kontinuitet mellom individene og deres omstendigheter. Samtidig gir kystlandskapet, hvor sjøen opptar nærmest halvparten av maleriet, en følelse av dominerende vidstrakthet, noe som fremheves enda tydeligere av den ensomme båtføreren i en liten seilbåt. I et ellers forutsigbar landskap, hvor horisonten ender der den alltid ender og objektene mellom guttene på svaberget og horisonten er naturens varighet

naturens fysiske trekk representeres av objekter utenfor enkeltindividets innvirkning, så opptar ikke overraskende den lille seilbåten blikket og interessen til alle de tre guttene på svaberget.

Kaféscene

Jean Heiberg. Kaféscene (uten år). Eid av Nasjonalmuseet.

1. ↑ ^{1,0 1,1} Alfsen, Glenny. Jean Heiberg. Norsk Kunsterleksikon.