Forskjell mellom versjoner av «Léger, F. «Contemporary Achievements in Painting» 3»
m |
m |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Légers artikkel ''"Contemporary Achievements in Painting"'' er skrevet og publisert i Paris 1914, ved starten av første verdenskrig - fem år etter at italieneren Filippo Tommaso Marinetti skrev sitt ''"Futuristiske manifest"'' med formuleringer som "En prustende racerbil er vakrere enn Nike fra Samothrake" og "Ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene"<ref>http://snl.no/futurisme </ref>. | Légers artikkel ''"Contemporary Achievements in Painting"'' er skrevet og publisert i Paris 1914, ved starten av første verdenskrig - fem år etter at italieneren Filippo Tommaso Marinetti skrev sitt ''"Futuristiske manifest"'' med formuleringer som "En prustende racerbil er vakrere enn Nike fra Samothrake" og "Ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene"<ref>http://snl.no/futurisme </ref>. | ||
| − | Légers kunstsyn har fellestrekk med futuristenes. Han glorifiserer et nytt, urbant samfunn og det moderne liv. Både Léger og futuristene var fascinert av bevegelse, det industrielle, fart og moderne fremkomstmidler. Léger var opptatt av å være nyskapende, men delte ikke futuristenes syn på krig som renselse. <ref>Modern Art 1851-1929, Richard R. Brettell, Oxford University Press, 1999, s. 35 </ref> Både hans tid ved fronten under første verdenskrig og at han var kommunist er av betydning i denne sammenheng<ref>Léger og norden, "Hellesen, Léger og Norge, Steinar Gjessing, Henie Onstad Kunstsenter, 1992, s 111, 132.</ref>. | + | Légers kunstsyn har fellestrekk med futuristenes. Han glorifiserer et nytt, urbant samfunn og det moderne liv. Både Léger og futuristene var fascinert av bevegelse, det industrielle, fart og moderne fremkomstmidler. Léger var opptatt av å være nyskapende, men delte ikke futuristenes syn på krig som renselse. <ref>Modern Art 1851-1929, Richard R. Brettell, Oxford University Press, 1999, s. 35 </ref> Både hans tid ved fronten under første verdenskrig og at han var kommunist er av betydning i denne sammenheng<ref>Léger og norden, "Hellesen, Léger og Norge, Steinar Gjessing, Henie Onstad Kunstsenter, 1992, s 111, 132.</ref>. |
'''Frigjøringen fra det litterære maleri''' | '''Frigjøringen fra det litterære maleri''' | ||
| − | Ifølge Léger var endringene i | + | Ifølge Léger var endringene i kunstens visuelle uttrykk en konsekvens av tidens tempo og mentalitet. Et samfunn i rask utvikling og ikke minst moderne kjøretøy, bidro til at mengden inntrykk som måtte bearbeides ble mangedoblet. Dette ga en fragmentert persepsjon av omgivelsene - som når man titter ut av vinduet i et tog i stor fart - med oppstykkede flater, avkortede former, og bruddstykker. Resultatet ble et språk med forkortelser og trunkeringer, et vokabular vi også ser i tidens malerier<ref>Art in Theory, 1900-1990, An Anthology of Changing Ideas, Edited by Charles Harrington & Paul Wood, F. Léger "Contemporary Achievements in Painting", Blackwell Publishers, 1996, s. 157</ref>. |
| + | |||
| + | ''"Contemporary Achievements in Painting"'' fungerer som en kunstnerisk bruksanvisning med mange konkrete oppfordringer, også hva valg av motiv angår. Léger anbefaler den moderne maler å vende seg mot objektene han/hun omgir seg med i jakten på motiver. Denne oppfordringen er heller ikke løsrevet fra den historiske konteksten som er i emning. i boken ''"Modern Art 1851-1929"'' peker Richard R. Brettell fremover mot dette: "Tre franske kunstnere, Léger, Ozenfant og Le Courbusier slo seg sammen i midten av 1920-årene og proklamerte en kunst- og arkitekturteori hvor basiske industrielle produkter skulle utgjøre standarden for den nye orden. Masseprodusert glass og porselen var like høyverdig i form som en gresk kouros eller en bronsefigur fra renessansen og en analyse av disse objektene skulle gi en mal som enhver form skulle kunne bedømmes mot<ref>Modern Art 1851-1929, Richard R Brettell, Oxford University Press, 1999, s 44.</ref>". | ||
| + | |||
| + | I tiden lå ogs en interesse for den tyske opplysningsfilosofen Immanuel Kants (1724-1804) krav om at et kunstverk i seg selv ikke skulle tjene noe formål og at kunstens integritet kompromitteres ved betrakterens interesse for motivet (narrativen) <ref><nowiki>http://filosofi.no/immanuel-kant/#estetikk</nowiki></ref> | ||
[[Kategori:Høst 2022 kun2062 4062]] | [[Kategori:Høst 2022 kun2062 4062]] | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 30. okt. 2022 kl. 17:53
Fernand Léger (1881-1955)
Maleren Fernand Léger begynte sin karriere blant impresjonistene, men regnes idag som en sentral kunster innen kubismen. Denne kunstretningen fikk sitt navn i 1908 da den toneangivende franske kunstkritikeren Louis Vauxcelles beskrev George Braques eksperimentelle malerier som "des bizarreries cubiques" [1]. Hans versjon av genren skulle få en særegen légersk gramatikk, basert i stor grad på mekanikk og sylindriske former, en kubistisk sidegren som fikk tilnavnet "tubism".
Bakgrunn
Légers artikkel "Contemporary Achievements in Painting" er skrevet og publisert i Paris 1914, ved starten av første verdenskrig - fem år etter at italieneren Filippo Tommaso Marinetti skrev sitt "Futuristiske manifest" med formuleringer som "En prustende racerbil er vakrere enn Nike fra Samothrake" og "Ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene"[2].
Légers kunstsyn har fellestrekk med futuristenes. Han glorifiserer et nytt, urbant samfunn og det moderne liv. Både Léger og futuristene var fascinert av bevegelse, det industrielle, fart og moderne fremkomstmidler. Léger var opptatt av å være nyskapende, men delte ikke futuristenes syn på krig som renselse. [3] Både hans tid ved fronten under første verdenskrig og at han var kommunist er av betydning i denne sammenheng[4].
Frigjøringen fra det litterære maleri
Ifølge Léger var endringene i kunstens visuelle uttrykk en konsekvens av tidens tempo og mentalitet. Et samfunn i rask utvikling og ikke minst moderne kjøretøy, bidro til at mengden inntrykk som måtte bearbeides ble mangedoblet. Dette ga en fragmentert persepsjon av omgivelsene - som når man titter ut av vinduet i et tog i stor fart - med oppstykkede flater, avkortede former, og bruddstykker. Resultatet ble et språk med forkortelser og trunkeringer, et vokabular vi også ser i tidens malerier[5].
"Contemporary Achievements in Painting" fungerer som en kunstnerisk bruksanvisning med mange konkrete oppfordringer, også hva valg av motiv angår. Léger anbefaler den moderne maler å vende seg mot objektene han/hun omgir seg med i jakten på motiver. Denne oppfordringen er heller ikke løsrevet fra den historiske konteksten som er i emning. i boken "Modern Art 1851-1929" peker Richard R. Brettell fremover mot dette: "Tre franske kunstnere, Léger, Ozenfant og Le Courbusier slo seg sammen i midten av 1920-årene og proklamerte en kunst- og arkitekturteori hvor basiske industrielle produkter skulle utgjøre standarden for den nye orden. Masseprodusert glass og porselen var like høyverdig i form som en gresk kouros eller en bronsefigur fra renessansen og en analyse av disse objektene skulle gi en mal som enhver form skulle kunne bedømmes mot[6]".
I tiden lå ogs en interesse for den tyske opplysningsfilosofen Immanuel Kants (1724-1804) krav om at et kunstverk i seg selv ikke skulle tjene noe formål og at kunstens integritet kompromitteres ved betrakterens interesse for motivet (narrativen) [7]
- ↑ Modern Art 1851-1929, Richard R Brettell, Oxford University Press, 1999, s. 32.
- ↑ http://snl.no/futurisme
- ↑ Modern Art 1851-1929, Richard R. Brettell, Oxford University Press, 1999, s. 35
- ↑ Léger og norden, "Hellesen, Léger og Norge, Steinar Gjessing, Henie Onstad Kunstsenter, 1992, s 111, 132.
- ↑ Art in Theory, 1900-1990, An Anthology of Changing Ideas, Edited by Charles Harrington & Paul Wood, F. Léger "Contemporary Achievements in Painting", Blackwell Publishers, 1996, s. 157
- ↑ Modern Art 1851-1929, Richard R Brettell, Oxford University Press, 1999, s 44.
- ↑ http://filosofi.no/immanuel-kant/#estetikk
