Forskjell mellom versjoner av «Liebermann, M. "Imagination in Painting"»

Revisjonen fra 7. nov. 2022 kl. 14:37

UNDER ARBEID

Hvem var Max Liebermann?

Max Liebermann (1847 – 1935) var en tysk maler og grafiker kjent for sine naturalistiske studier av arbeiderklassens liv og arbeid, noe som ga ham kallenavnet «stygghetens apostel». Han interesserte seg etterhvert for den franske impresjonismen, paletten hans ble lysere og bevegelse og rytme fikk bredere plass i hans bilder og tema ble mindre viktig. Han begynte å male middelklassens fritidsaktiviteter. Liebermann ble Impresjonismens fremste representant i Tyskland. 1 1898 var han med på å danne og ble den første lederen av «der Berliner Secession» som bestod av en gruppe kunstnere som støttet de nye kunstretningene og tok avstand fra det tyske etablissementet (dvs Kunstakademiet i Berlin og dets miljø) som foretrakk en såkalt akademisk malerstil. Gruppen ble opprettet i harme etter at en utstilling av Edvard Munchs bilder i Berlins kunstforening i 1892 ble stengt etter bare noen få dager. Spesielt maleriet Syk pike vakte anstøt i det konservative kunstmiljøet. Der Berliner Secession hadde tidlig sitt eget utstillingslokale og Edvard Munch stilte ut sine bilder der en rekker ganger, blant annet i 1894, 1902 og 1913.  PÅ tross av opprøret mot Kunstakademiet i Berlin (Königliche Akademie der Künste zu Berlin), ble Liebermann tatt opp som medlem i 1898 og utnevnt som professor. I 1920 ble han utnevnt til president for nettopp dette akademiet. Han trakk seg tilbake i 1932 etter nazistenes maktovertakelse og døde i 1935.

Phantasie in der Malerei 1903

I 1903 publiserte Liebermann som professor ved Kunstakademiet, sitt første essay om kunst. I Harrison and Woods Art in Theory heter det at dette essayet demonstrerer hans syn på kunst på et tidspunkt hvor hans arbeid representerer en moderat syntese av datidens moderne kunstretninger, men før hans mer negative reaksjon på den tyske ekspresjonismen markerte en grense for hans støtte av nye kunstretninger. Max Liebermann ønsker i dette essayet å snakke om hva kunst er, hva som gjør et maleri til et kunstverk. Han mener at maleriets ånd er viktigere enn de ulike maleteknikkene som mange kunstnere var opptatt av, at kunstnerens visjon ("fantasi") og hvordan den manifesterer seg er viktigere enn det avbildede motivet.

Edvard Munch: Galopperende hest 1910-1912

Inne i det nye århundret tar Edvard Munchs kunstneriske virksomhet en ny retning. Han vender seg bort fra sin «symboltunge motivkrets» fra spesielt 1890-årene hvor temaer som angst, død, kjærlighet og sjalusi fikk "sin særpregede utforming». Han forlater sin «myke, bølgende linjestil» og fargene er heller ikke like symboltunge. Han søker nå stilistiske uttrykk hvor han stadig eksperimenterer med maleriets virkemidler og hvor han forsøker å fange det klare dagslyset i sin kunst. Koloritten blir renere og rikere. Strøkene blir større og mer dristige, mer uvørne, penselføringen er åpnere og friere. Munch maler nå mer livsglade og vitalistiske bilder.

Dette er spesielt synlig i bildene han maler etter et opphold ved Dr. Jacobsen nerveklinikk i København hvor han tilbringer 7 måneder i 1908-09 etter et nervøst sammenbrudd. Galopperende hest som ble malt i 1910-1912 illustrerer den nye tilnærmingen til kunst og kan også illustrere Max Liebermanns essay om kunst. Vi kan ikke påstå at det var Liebermanns essay som førte til endringen i Edvard Munchs kunst. Det er også uvesentlig, men vi vet at de kjente hverandre, blant annet gjennom Munch utstillingsvirksomhet i Berlin i 1892 og senere hos der Berliner Secession. Vi vet at de beveget seg i samme miljø og var dermed utsatt for de samme impulsene i sin tid, og vi kan anta at Munch både kjente til og hadde lest Liebermanns essay.

Liebermann understreker i sitt essay at motivet er underordnet ideen, underordnet kunstnerens "fantasi" (visjon). I Munchs bilde ser vi en hest som kommer rett mot oss. Det er en arbeidsgamp som kommer stormende mot oss. Den er malt i varme brune og orange toner og står ut mot en bakgrunn og omgivelser i primært hvite og kalde blå farger. En gate, et hus er hastig skisset opp i bakgrunnen. Mennesker likeså. Den har ikke tydelige ansiktstrekk.

Hesten som motiv er historisk sett svært symboltung. Den har vært sentral i mange folks mytologier og trosforestillinger i mange kulturer både som livs- og dødssymbol, som et symbol på makt, styrke, uavhengighet, frihet, bevegelse, begjær. I norrøne tider var hesten et viktig offerdyr og blant annet knyttet til en fruktbarhetskult.

Her «imitererer (han) den ekstreme dybdeeffekten man kan oppnå gjennom film og fotografi  ved å manipulere brennvidden, Dermed blir perspektivet annerledes enn det vi er vant til å se i malerier, og hesten som stormer imot oss er kanskje Munchs forsøk på a fange dynamikken fra kinolerretet i et bevegelig oljemaleri.»

Munch kjøpte et fotoapparat i 1902 og tok ca 200 bilder i løpet av karrierern, ivrig kinigjenger og skaffet seg senere et filmkamera. De nye bildemediene hadde tydelig påvirkning ppå Munchs kunst.

Her «imitererer (han) den ekstreme dybdeeffekten man kan oppnå gjennom film og fotografi  ved å manipulere brennvidden, Dermed blir perspektivet annerledes enn det vi er vant til å se i malerier, og hesten som stormer imot oss er kanskje Munchs forsøk på a fange dynamikken fra kinolerretet i et bevegelig oljemaleri.»

Munch kjøpte et fotoapparat i 1902 og tok ca 200 bilder i løpet av karrierern, ivrig kinogjenger og skaffet seg senere et filmkamera. De nye bildemediene hadde tydelig påvirkning ppå Munchs kunst.

(Danbolt255-257). Gjennom hans nye interesse for det nære, vender han tilbake til sitt utgangspunkt; Christian Kroghs realistiske maleri, men han beholder sin personlige stil og dermed fornyer seg i takt med samtiden. Samtidig som hans stil kan minne om ny-impresjonismen, er den likevel Munchs sin egen.