Forskjell mellom versjoner av «Bourdieu, P. "Manet and the institutionalization of Anomie" 1»
(Opprettet siden for sammendrag) |
(Lagt til deler av teksten, ikke ferdig) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Innledning | + | == Innledning == |
| + | «Manet and the institutionalization of Anomie» er en artikkel skrevet av den franske sosiologen og professoren Pierre Bourdieu. Mest kjent for sine arbeider innen sosiologisk teoridannelse, samt også teoriene om kulturell kapital og habitus, skriver Bourdieu om fremveksten av det moderne maleriet gjennom en forandring i det franske kunstfeltet på 1870- og 80-tallet. | ||
| + | |||
| + | == Sammendrag == | ||
| + | Det vektlegges i teksten til Bourdieu at det kun finnes én måte å analysere omstendighetene rundt det moderne maleriets bevegelse og dets fremvekst på. For å forstå dette måtte man gå utover grensene som er pålagt evnene mellom kunstnerens og forfatterens univers. Bourdieu går i sin tekst gjennom akademiets oppsett; hva som skulle til for å komme inn, hvem som styrte det, samt også hvilket hold institusjonen hadde over kunstverdenen. Akademiet monopol over kunsten er i teksten det som virkelig må forstår før man kan gå videre til hvordan dette kunne brytes med. Slik tittelen sier kom det en institusjonalisering av lovløshet; lovløsheten fra akademiet. Dette tar Bourdieu opp gjennom Manet. | ||
[[Kategori:1870-1900]] | [[Kategori:1870-1900]] | ||
[[Kategori:Vår 2019 kun2061 4061]] | [[Kategori:Vår 2019 kun2061 4061]] | ||
Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 02:52
Innledning
«Manet and the institutionalization of Anomie» er en artikkel skrevet av den franske sosiologen og professoren Pierre Bourdieu. Mest kjent for sine arbeider innen sosiologisk teoridannelse, samt også teoriene om kulturell kapital og habitus, skriver Bourdieu om fremveksten av det moderne maleriet gjennom en forandring i det franske kunstfeltet på 1870- og 80-tallet.
Sammendrag
Det vektlegges i teksten til Bourdieu at det kun finnes én måte å analysere omstendighetene rundt det moderne maleriets bevegelse og dets fremvekst på. For å forstå dette måtte man gå utover grensene som er pålagt evnene mellom kunstnerens og forfatterens univers. Bourdieu går i sin tekst gjennom akademiets oppsett; hva som skulle til for å komme inn, hvem som styrte det, samt også hvilket hold institusjonen hadde over kunstverdenen. Akademiet monopol over kunsten er i teksten det som virkelig må forstår før man kan gå videre til hvordan dette kunne brytes med. Slik tittelen sier kom det en institusjonalisering av lovløshet; lovløsheten fra akademiet. Dette tar Bourdieu opp gjennom Manet.
