Forskjell mellom versjoner av «Malmanger, M. "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra "erindringens kunst" til "det dekorative""»
(→Sammendrag) |
(→Sammendrag) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
=== Sammendrag === | === Sammendrag === | ||
Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i realismens "fall" omkring 1885. han peker på hvordan dette får innvirkning i ytterste konsekvens på det naturalistiske kunstsyn og fører til en krise for den figurative billedfremstillingen i maleriet.<ref>Magne Malmanger, "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra erindringens kunst" til "det dekorative"", ''Kunst og kultur'', nr 1 1985, 2.</ref> | Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i realismens "fall" omkring 1885. han peker på hvordan dette får innvirkning i ytterste konsekvens på det naturalistiske kunstsyn og fører til en krise for den figurative billedfremstillingen i maleriet.<ref>Magne Malmanger, "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra erindringens kunst" til "det dekorative"", ''Kunst og kultur'', nr 1 1985, 2.</ref> | ||
| + | |||
| + | Realismen hadde sitt utgangspunkt i Frankrike, men bredte seg i ulike former. Motreaksjonen hadde også sitt utspring i Frankrike. I Norge var Munchs ekspressionisme et aktivt alternativ fra 1890-årene. Ellers bredte reaksjonen i stil og holdning seg mer gradvis. Blant etablerte kunstnere som Erik Werendskiold, Christian Krohg og Gerhard Munthe, ble realismen betraktet som sann, oppriktig og norsk. Det siste var viktig i en tid med bygging av det nasjonale og særegne norske.<ref>Ibid., 4.</ref> | ||
| + | |||
| + | De ulike ismene som gjorde seg gjeldende ellers i Europa f. eks. symbolismen , fikk liten innvirkning på norsk malerkunst og ble av mange ansett som overflatekunst. En var mer opptatt av å finne de store historiske endringene. Kunstdebatten var enklerer her hjemme, men felles var problematisering om forholdet mellom kunst og natur.<ref>Ibid., 5.</ref> | ||
| + | |||
| + | Kunstkritikeren Andreas Aubert var tidlig ute med å drøfte forholdet mellom direkte naturgjengivelse og et mer uavhengig, idealiserende og abstrakt uttrykk. I norsk debatt var "naturalisme" et mer utbredt ord enn "realisme". Her ble vektlagt nøyaktig iakttakelse og gjengivelse av den synlige virkelighet og tidens levekår.<ref>Ibid., 6.</ref> | ||
=== Oppsummering === | === Oppsummering === | ||
Revisjonen fra 28. mar. 2019 kl. 15:13
Om artikkelforfatteren
Magne Malmanger(1932 -) er norsk kunstteoretiker og historiker som var ansatt ved Nasjonalmuseet, var senere professor ved UiO ved siden av at han i en årrekke,arbeidet ved Det norske instituttet i Roma. Han har utgitt flere bøker om norsk kunsthistorie, blant annet Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme i 1981.[1]
Innledning
Artikkelen "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel" gir et historisk overblikk over, norsk, dansk og fransk billedkunst frem mot 1900. I fremstillingen benytter han begrepene "fra erindringens kunst" til "det dekorative".[2]
Sammendrag
Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i realismens "fall" omkring 1885. han peker på hvordan dette får innvirkning i ytterste konsekvens på det naturalistiske kunstsyn og fører til en krise for den figurative billedfremstillingen i maleriet.[3]
Realismen hadde sitt utgangspunkt i Frankrike, men bredte seg i ulike former. Motreaksjonen hadde også sitt utspring i Frankrike. I Norge var Munchs ekspressionisme et aktivt alternativ fra 1890-årene. Ellers bredte reaksjonen i stil og holdning seg mer gradvis. Blant etablerte kunstnere som Erik Werendskiold, Christian Krohg og Gerhard Munthe, ble realismen betraktet som sann, oppriktig og norsk. Det siste var viktig i en tid med bygging av det nasjonale og særegne norske.[4]
De ulike ismene som gjorde seg gjeldende ellers i Europa f. eks. symbolismen , fikk liten innvirkning på norsk malerkunst og ble av mange ansett som overflatekunst. En var mer opptatt av å finne de store historiske endringene. Kunstdebatten var enklerer her hjemme, men felles var problematisering om forholdet mellom kunst og natur.[5]
Kunstkritikeren Andreas Aubert var tidlig ute med å drøfte forholdet mellom direkte naturgjengivelse og et mer uavhengig, idealiserende og abstrakt uttrykk. I norsk debatt var "naturalisme" et mer utbredt ord enn "realisme". Her ble vektlagt nøyaktig iakttakelse og gjengivelse av den synlige virkelighet og tidens levekår.[6]
Oppsummering
Litteratur
Referanser
- ↑ Magne Malmanger.(1019, 15 februar). I store norske leksikon. Oppsøkt 22. mars 2019 fra https://snl/Magne_Malmanger.
- ↑ Erik Mørstad, "Magne Malmangers: "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel" i Kunst og kultur nr 2 2011, 1. Lastet ned 3.12.2018 fra https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2011/02/art02
- ↑ Magne Malmanger, "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra erindringens kunst" til "det dekorative"", Kunst og kultur, nr 1 1985, 2.
- ↑ Ibid., 4.
- ↑ Ibid., 5.
- ↑ Ibid., 6.
