Forskjell mellom versjoner av «Malmanger, M. "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra "erindringens kunst" til "det dekorative""»
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i realismens "fall" omkring 1885. han peker på hvordan dette får innvirkning i ytterste konsekvens på det naturalistiske kunstsyn og fører til en krise for den figurative billedfremstillingen i maleriet.<ref>Magne Malmanger, "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra erindringens kunst" til "det dekorative"", ''Kunst og kultur'', nr 1 1985, 2.</ref> | Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i realismens "fall" omkring 1885. han peker på hvordan dette får innvirkning i ytterste konsekvens på det naturalistiske kunstsyn og fører til en krise for den figurative billedfremstillingen i maleriet.<ref>Magne Malmanger, "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra erindringens kunst" til "det dekorative"", ''Kunst og kultur'', nr 1 1985, 2.</ref> | ||
| − | Realismen hadde sitt utgangspunkt i Frankrike, men bredte seg i ulike former. Motreaksjonen hadde også sitt utspring i Frankrike. I Norge var Munchs ekspressionisme et aktivt alternativ fra 1890-årene. Ellers bredte reaksjonen i stil og holdning seg mer gradvis. Blant etablerte kunstnere som Erik | + | Realismen hadde sitt utgangspunkt i Frankrike, men bredte seg i ulike former. Motreaksjonen hadde også sitt utspring i Frankrike. I Norge var Munchs ekspressionisme et aktivt alternativ fra 1890-årene. Ellers bredte reaksjonen i stil og holdning seg mer gradvis. Blant etablerte kunstnere som Erik Werenskiold, Christian Krohg og Gerhard Munthe, ble realismen betraktet som sann, oppriktig og norsk. Det siste var viktig i en tid med bygging av det nasjonale og særegne norske.<ref>Ibid., 4.</ref> |
De ulike ismene som gjorde seg gjeldende ellers i Europa f. eks. symbolismen , fikk liten innvirkning på norsk malerkunst og ble av mange ansett som overflatekunst. En var mer opptatt av å finne de store historiske endringene. Kunstdebatten var enklerer her hjemme, men felles var problematisering om forholdet mellom kunst og natur.<ref>Ibid., 5.</ref> | De ulike ismene som gjorde seg gjeldende ellers i Europa f. eks. symbolismen , fikk liten innvirkning på norsk malerkunst og ble av mange ansett som overflatekunst. En var mer opptatt av å finne de store historiske endringene. Kunstdebatten var enklerer her hjemme, men felles var problematisering om forholdet mellom kunst og natur.<ref>Ibid., 5.</ref> | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Et nytt begrepspar som dukket opp i debatten, var forholdet mellom "erindringens kunst" og "dekorativ kunst". "Erindringens kunst" var et aktuelt begrep i kunstdebatten i Norge i 1890-årene ved overgangen fra realismen til nyromantikken. Det å kunne tegne etter hukommelsen ble mye praktisert i Frankrike gjennom 1800-tallet. Begrepet ble imidlertid brakt til Norge via Danmark og Julius Lange i artikkelen"Studie i marken. Skilderiet. Erindringens kunst" i ''Nordisk tidsskrift'' fra 1989, hevder artikkelforfatteren.<ref>Ibid., 8.</ref>Det er knyttet til "studiene" som tidligere ble betraktet som skisser, men nå etterhvert ble sett på som selvstendige verk. Dette hadde sin bakgrunn i endret syn på maleriets vesen og forholdet til "virkeligheten / naturen". Lange ønsker et erindrings maleri som "...springer ut av den enkelte kunstners livserfaring og individuelle livsbakgrunn...".<ref>Ibid., 10.</ref> Malmanger viser til Edvard Munch som skal ha sagt at man skal ikke: "...male slig, som man ser det, men slig som man saa det...".<ref>Ibid., 10.</ref> De to ledende kunstkritikerne i Nore, Dietrichson og Aubert kommenterte Langes innspill. Dietrichson argumenterte for en modifisert idealisme der naturalismen har en korrigerende virkning, mens Aubert på sin side heller mer til realistisk / naturalistisk fremstilling og advarer mot de antilrealistiske implikasjoner i Langes fremstilling. | Et nytt begrepspar som dukket opp i debatten, var forholdet mellom "erindringens kunst" og "dekorativ kunst". "Erindringens kunst" var et aktuelt begrep i kunstdebatten i Norge i 1890-årene ved overgangen fra realismen til nyromantikken. Det å kunne tegne etter hukommelsen ble mye praktisert i Frankrike gjennom 1800-tallet. Begrepet ble imidlertid brakt til Norge via Danmark og Julius Lange i artikkelen"Studie i marken. Skilderiet. Erindringens kunst" i ''Nordisk tidsskrift'' fra 1989, hevder artikkelforfatteren.<ref>Ibid., 8.</ref>Det er knyttet til "studiene" som tidligere ble betraktet som skisser, men nå etterhvert ble sett på som selvstendige verk. Dette hadde sin bakgrunn i endret syn på maleriets vesen og forholdet til "virkeligheten / naturen". Lange ønsker et erindrings maleri som "...springer ut av den enkelte kunstners livserfaring og individuelle livsbakgrunn...".<ref>Ibid., 10.</ref> Malmanger viser til Edvard Munch som skal ha sagt at man skal ikke: "...male slig, som man ser det, men slig som man saa det...".<ref>Ibid., 10.</ref> De to ledende kunstkritikerne i Nore, Dietrichson og Aubert kommenterte Langes innspill. Dietrichson argumenterte for en modifisert idealisme der naturalismen har en korrigerende virkning, mens Aubert på sin side heller mer til realistisk / naturalistisk fremstilling og advarer mot de antilrealistiske implikasjoner i Langes fremstilling. | ||
| − | I Norge blir begrepet "idealistisk" snart erstattet med termen "det dekorative". Aubert og maleren Gerhard Munthe | + | I Norge blir begrepet "idealistisk" snart erstattet med termen "det dekorative". Aubert og maleren Gerhard Munthe representerte to ulike syn på vektlegging av naturalisme / realisme og det dekorative i billedkunsten. Aubert hevdet at begge sider er viktige og har sin rolle. mens Munthe vektla at kunsten i siste instans bygger på det dekorative og på abstrakte prinsipper. Han hevdet at "det rytmiske" er den egenskap som alle kunstarter har felles. Dette var også kjent tankegods ellers i Europa på denne tiden. Musikk ble ofte tillagt å inneha det spesifikt kunstneriske og var normgivende for andre kunstarter.<ref>Ibid., 16.</ref> Også her til lands benyttet kunstnere seg av musikkreferanser; Harriet Backer og Harald Sohlberg f.eks. benyttet musikalske tempobetegnelser som titler på bildene sine.<ref>Ibid., 16.</ref> |
=== Oppsummering === | === Oppsummering === | ||
Revisjonen fra 28. mar. 2019 kl. 15:54
Om artikkelforfatteren
Magne Malmanger(1932 -) er norsk kunstteoretiker og historiker som var ansatt ved Nasjonalmuseet, var senere professor ved UiO ved siden av at han i en årrekke,arbeidet ved Det norske instituttet i Roma. Han har utgitt flere bøker om norsk kunsthistorie, blant annet Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme i 1981.[1]
Innledning
Artikkelen "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel" gir et historisk overblikk over, norsk, dansk og fransk billedkunst frem mot 1900. I fremstillingen benytter han begrepene "fra erindringens kunst" til "det dekorative".[2]
Sammendrag
Artikkelforfatteren tar utgangspunkt i realismens "fall" omkring 1885. han peker på hvordan dette får innvirkning i ytterste konsekvens på det naturalistiske kunstsyn og fører til en krise for den figurative billedfremstillingen i maleriet.[3]
Realismen hadde sitt utgangspunkt i Frankrike, men bredte seg i ulike former. Motreaksjonen hadde også sitt utspring i Frankrike. I Norge var Munchs ekspressionisme et aktivt alternativ fra 1890-årene. Ellers bredte reaksjonen i stil og holdning seg mer gradvis. Blant etablerte kunstnere som Erik Werenskiold, Christian Krohg og Gerhard Munthe, ble realismen betraktet som sann, oppriktig og norsk. Det siste var viktig i en tid med bygging av det nasjonale og særegne norske.[4]
De ulike ismene som gjorde seg gjeldende ellers i Europa f. eks. symbolismen , fikk liten innvirkning på norsk malerkunst og ble av mange ansett som overflatekunst. En var mer opptatt av å finne de store historiske endringene. Kunstdebatten var enklerer her hjemme, men felles var problematisering om forholdet mellom kunst og natur.[5]
Kunstkritikeren Andreas Aubert var tidlig ute med å drøfte forholdet mellom direkte naturgjengivelse og et mer uavhengig, idealiserende og abstrakt uttrykk. I norsk debatt var "naturalisme" et mer utbredt ord enn "realisme". Her ble vektlagt nøyaktig iakttakelse og gjengivelse av den synlige virkelighet og tidens levekår.[6]
Et nytt begrepspar som dukket opp i debatten, var forholdet mellom "erindringens kunst" og "dekorativ kunst". "Erindringens kunst" var et aktuelt begrep i kunstdebatten i Norge i 1890-årene ved overgangen fra realismen til nyromantikken. Det å kunne tegne etter hukommelsen ble mye praktisert i Frankrike gjennom 1800-tallet. Begrepet ble imidlertid brakt til Norge via Danmark og Julius Lange i artikkelen"Studie i marken. Skilderiet. Erindringens kunst" i Nordisk tidsskrift fra 1989, hevder artikkelforfatteren.[7]Det er knyttet til "studiene" som tidligere ble betraktet som skisser, men nå etterhvert ble sett på som selvstendige verk. Dette hadde sin bakgrunn i endret syn på maleriets vesen og forholdet til "virkeligheten / naturen". Lange ønsker et erindrings maleri som "...springer ut av den enkelte kunstners livserfaring og individuelle livsbakgrunn...".[8] Malmanger viser til Edvard Munch som skal ha sagt at man skal ikke: "...male slig, som man ser det, men slig som man saa det...".[9] De to ledende kunstkritikerne i Nore, Dietrichson og Aubert kommenterte Langes innspill. Dietrichson argumenterte for en modifisert idealisme der naturalismen har en korrigerende virkning, mens Aubert på sin side heller mer til realistisk / naturalistisk fremstilling og advarer mot de antilrealistiske implikasjoner i Langes fremstilling.
I Norge blir begrepet "idealistisk" snart erstattet med termen "det dekorative". Aubert og maleren Gerhard Munthe representerte to ulike syn på vektlegging av naturalisme / realisme og det dekorative i billedkunsten. Aubert hevdet at begge sider er viktige og har sin rolle. mens Munthe vektla at kunsten i siste instans bygger på det dekorative og på abstrakte prinsipper. Han hevdet at "det rytmiske" er den egenskap som alle kunstarter har felles. Dette var også kjent tankegods ellers i Europa på denne tiden. Musikk ble ofte tillagt å inneha det spesifikt kunstneriske og var normgivende for andre kunstarter.[10] Også her til lands benyttet kunstnere seg av musikkreferanser; Harriet Backer og Harald Sohlberg f.eks. benyttet musikalske tempobetegnelser som titler på bildene sine.[11]
Oppsummering
Litteratur
Referanser
- ↑ Magne Malmanger.(1019, 15 februar). I store norske leksikon. Oppsøkt 22. mars 2019 fra https://snl/Magne_Malmanger.
- ↑ Erik Mørstad, "Magne Malmangers: "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel" i Kunst og kultur nr 2 2011, 1. Lastet ned 3.12.2018 fra https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2011/02/art02
- ↑ Magne Malmanger, "Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra erindringens kunst" til "det dekorative"", Kunst og kultur, nr 1 1985, 2.
- ↑ Ibid., 4.
- ↑ Ibid., 5.
- ↑ Ibid., 6.
- ↑ Ibid., 8.
- ↑ Ibid., 10.
- ↑ Ibid., 10.
- ↑ Ibid., 16.
- ↑ Ibid., 16.
