Forskjell mellom versjoner av «Dekorativ»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
I ordboken er ‘dekorativ’ definert som noe tiltalende, noe som særlig egner seg til utsmykning. I kunsthistorien har ordet hatt både positive og negative konnotasjoner. | I ordboken er ‘dekorativ’ definert som noe tiltalende, noe som særlig egner seg til utsmykning. I kunsthistorien har ordet hatt både positive og negative konnotasjoner. | ||
| − | === Holdninger til begrepet 'dekorativ' i ''Art in Theory'' === | + | ===Holdninger til begrepet 'dekorativ' i ''Art in Theory'' === |
Ser man på artiklene i Art in Theory: 1900-2000 er det tydelig at ordet dekorativ i forbindelse med billedkunsten ikke alltid er positivt ladet. I ''The Rise of Cubism'' har ordet 'dekorativ' tydelige negative konnotasjoner når Daniel-Henry Kahnweiler tar for seg hvordan kunstnere som Matisse og Braques i 1906 strebet etter å uttrykke seg gjennom farger mens de samtidig oppløste selve objektet: "Painting threatened to debase itself to the level of ornamentation; it sought to be 'decorative,' to 'adorn' the wall."<ref>Kahnweiler, David-Henry. "The Rise of Cubism". I <nowiki>''</nowiki>Art in Theory 1900-2000,<nowiki>''</nowiki> redigert av Charles Harrison og Paul Wood. Oxford, Storbritannia: Blaxkwell Publishing, 2018. 209.</ref> Fra dette sitatet kommer det frem at Kahnweiler oppfattet dekorasjon som noe mindre verdig enn maleriet; blandet man de to ville det redusere bildets kvalitet. Albert Gleizes og Jean Metzinger er enige med Kahnweiler. I artikkelen «Cubism», originalt publisert i 1912 i Paris, går de så langt om å erklære dekorativt arbeid bildets antitese. Det dekorative kunstverket, skriver de, er «essentially dependent, necessarily incomplete,» mens maleriet er «essentially independent, necessarily complete».(Art in theory, 195) | Ser man på artiklene i Art in Theory: 1900-2000 er det tydelig at ordet dekorativ i forbindelse med billedkunsten ikke alltid er positivt ladet. I ''The Rise of Cubism'' har ordet 'dekorativ' tydelige negative konnotasjoner når Daniel-Henry Kahnweiler tar for seg hvordan kunstnere som Matisse og Braques i 1906 strebet etter å uttrykke seg gjennom farger mens de samtidig oppløste selve objektet: "Painting threatened to debase itself to the level of ornamentation; it sought to be 'decorative,' to 'adorn' the wall."<ref>Kahnweiler, David-Henry. "The Rise of Cubism". I <nowiki>''</nowiki>Art in Theory 1900-2000,<nowiki>''</nowiki> redigert av Charles Harrison og Paul Wood. Oxford, Storbritannia: Blaxkwell Publishing, 2018. 209.</ref> Fra dette sitatet kommer det frem at Kahnweiler oppfattet dekorasjon som noe mindre verdig enn maleriet; blandet man de to ville det redusere bildets kvalitet. Albert Gleizes og Jean Metzinger er enige med Kahnweiler. I artikkelen «Cubism», originalt publisert i 1912 i Paris, går de så langt om å erklære dekorativt arbeid bildets antitese. Det dekorative kunstverket, skriver de, er «essentially dependent, necessarily incomplete,» mens maleriet er «essentially independent, necessarily complete».(Art in theory, 195) | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
=== Inger Sitter - "Komposisjon i rødt" 1957 === | === Inger Sitter - "Komposisjon i rødt" 1957 === | ||
| − | Den norske kunstneren Inger Sitter (1929-2015) regnes som en av Norges fremste billedkunstnere, og en av landets tidligste modernister.<ref>Fineart.no, ''Inger Sitter.'' </ref> Maleriet "Komposisjon i rødt" tar utgangspunkt i en naturopplevelse, men, som Gunnnar Danbolt forteller i ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' skled maleriet i arbeidsprosessen bort fra dette, og fremstår i ferdig form abstrakt og non-figurativt.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie.'' 318.</ref> | + | Den norske kunstneren Inger Sitter (1929-2015) regnes som en av Norges fremste billedkunstnere, og en av landets tidligste modernister.<ref>Fineart.no, ''Inger Sitter.'' </ref> Maleriet "Komposisjon i rødt" tar utgangspunkt i en naturopplevelse, men, som Gunnnar Danbolt forteller i ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag,'' skled maleriet i arbeidsprosessen bort fra dette, og fremstår i ferdig form abstrakt og non-figurativt.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie.'' 318.</ref> Om man setter dette i samenheng med Johan Fredrik Michelets krav til et maleri, vil nok ikke bildet kvalifisere. Bildet har tydelig ikke perspektivisk rom, og selv om det tar utgangspunkt i en sansbar opplevelse er det også vankelig å kjenne igjen noen annen form for romfølelse. I følge Michelet vil "Komposisjon i rødt" være et dekorativt bilde, ikke noe som kan kalles et maleri. |
=== Referanser === | === Referanser === | ||
Revisjonen fra 3. okt. 2020 kl. 22:33
I ordboken er ‘dekorativ’ definert som noe tiltalende, noe som særlig egner seg til utsmykning. I kunsthistorien har ordet hatt både positive og negative konnotasjoner.
Innhold
Holdninger til begrepet 'dekorativ' i Art in Theory
Ser man på artiklene i Art in Theory: 1900-2000 er det tydelig at ordet dekorativ i forbindelse med billedkunsten ikke alltid er positivt ladet. I The Rise of Cubism har ordet 'dekorativ' tydelige negative konnotasjoner når Daniel-Henry Kahnweiler tar for seg hvordan kunstnere som Matisse og Braques i 1906 strebet etter å uttrykke seg gjennom farger mens de samtidig oppløste selve objektet: "Painting threatened to debase itself to the level of ornamentation; it sought to be 'decorative,' to 'adorn' the wall."[1] Fra dette sitatet kommer det frem at Kahnweiler oppfattet dekorasjon som noe mindre verdig enn maleriet; blandet man de to ville det redusere bildets kvalitet. Albert Gleizes og Jean Metzinger er enige med Kahnweiler. I artikkelen «Cubism», originalt publisert i 1912 i Paris, går de så langt om å erklære dekorativt arbeid bildets antitese. Det dekorative kunstverket, skriver de, er «essentially dependent, necessarily incomplete,» mens maleriet er «essentially independent, necessarily complete».(Art in theory, 195)
August Endell, derimot, stiller seg positiv til frasen ‘dekorativ kunst’. I "The Beauty of Form and Decorative Art' nevner han en "new, original and independent style of decoration." Teksten hans omhandler i hovedsak form; det formales styrker, og hvordan form kan fremkalle følelser i oss som betraktere. Men selv om det dekorative er ganske perifert i teksten, er det fortsatt tydelig i måten han bruker begrepet at det ikke har noen utpreget negative konnotasjoner. (Art in theory, 59-61)
Norske kritikeres holdninger til 'dekorativ'
I artikkelen "Kritikken av overflaten" tar Tore Kirkholt for seg non-figurativ kunst, og hvordan denne kunsten først ble møtt av norske kritikere. Her kommer også flere kritikeres oppfatning av ordet 'dekorativ' frem. Som eksempler kan man trekke frem Johan Frederik Michelet og Magne Malmanger. Michelet skiller mellom det dekorative og maleriet som to forskjellige domener, og fremsetter at forskjellen ligger i bildets romfølelse. Det trenger ikke nødvendigvis være et perspektivisk rom i bildet, men for å kunne kalles maleri er bildet i følge ham avhengig av en eller annen romfølelse, uavhengig av om det forestiller noe konkret. (Kritikken av overflaten)
I følge artikkelen har Malmanger en liknende holdning til ordet 'dekorativ'. Dette kommer frem når han skriver om modernismen at: "Deres kunst preges av at den er fremstått som beseirer av en annen kunst, en billedkunst som sett i relasjon til det samtidige livs realiteter måtte arte seg som forløyet, degenerert og forfalt til tørr registrering eller til smukk dekorasjon."(Kritikken av overflaten) Her blir 'smukk dekorasjon' knyttet til forfall, noe som vitner om at det var et stykke lenger ned på rangstigen enn billedkunsten burde være.
Inger Sitter - "Komposisjon i rødt" 1957
Den norske kunstneren Inger Sitter (1929-2015) regnes som en av Norges fremste billedkunstnere, og en av landets tidligste modernister.[2] Maleriet "Komposisjon i rødt" tar utgangspunkt i en naturopplevelse, men, som Gunnnar Danbolt forteller i Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, skled maleriet i arbeidsprosessen bort fra dette, og fremstår i ferdig form abstrakt og non-figurativt.[3] Om man setter dette i samenheng med Johan Fredrik Michelets krav til et maleri, vil nok ikke bildet kvalifisere. Bildet har tydelig ikke perspektivisk rom, og selv om det tar utgangspunkt i en sansbar opplevelse er det også vankelig å kjenne igjen noen annen form for romfølelse. I følge Michelet vil "Komposisjon i rødt" være et dekorativt bilde, ikke noe som kan kalles et maleri.
Referanser
- ↑ Kahnweiler, David-Henry. "The Rise of Cubism". I ''Art in Theory 1900-2000,'' redigert av Charles Harrison og Paul Wood. Oxford, Storbritannia: Blaxkwell Publishing, 2018. 209.
- ↑ Fineart.no, Inger Sitter.
- ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. 318.
Litteratur
Kahnweiler, David-Henry. "The Rise of Cubism". I ''Art in Theory 1900-2000,'' redigert av Charles Harrison og Paul Wood. Oxford, Storbritannia: Blaxkwell Publishing, 2018.
