Forskjell mellom versjoner av «Konseptkunst 1»
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen første gang på 1960-tallet, og anerkjent etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" som ble publisert første gang i 1967 i ''Artforum'' i New York<ref name=":1">''A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed),'' s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600</ref>. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunsten blir gjerne fjernet fra kunstnerens ferdigheter, fordi verkets form ikke har noen stor betydning for realiseringen av ideen, og LeWitt selv beskriver det som at ideen blir en maskin som lager kunsten<ref>LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.</ref>. | Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen første gang på 1960-tallet, og anerkjent etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" som ble publisert første gang i 1967 i ''Artforum'' i New York<ref name=":1">''A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed),'' s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600</ref>. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunsten blir gjerne fjernet fra kunstnerens ferdigheter, fordi verkets form ikke har noen stor betydning for realiseringen av ideen, og LeWitt selv beskriver det som at ideen blir en maskin som lager kunsten<ref>LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.</ref>. | ||
| − | Marcel | + | Marcel Duchamps sine "readymades" og dadaismen blir sett på som konseptkunstens sine forgjengere<ref name=":3">Ustvedt, ''Ny norsk kunst etter 1990 ,'' s.194.</ref>. Marcel Duchamp tok fra gjenstandene sine opprinnelige funksjoner og stilte dem ut som kunstverk, og hva som ble kalt for kunst ble da avhengig av sammenheng og situasjon. Dette var ett tydelig brudd med tidligere kunstoppfatninger, og en inspirasjon for konseptkunstnerne<ref name=":3" />. |
[[Fil:Gerd Tinglum.jpg|miniatyr|314x314px|Tinglum, Gerd. ''Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden.''1991/2005. Fotografi. 54,7 x 38 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. © Tinglum, Gerd M./BONO. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523]] | [[Fil:Gerd Tinglum.jpg|miniatyr|314x314px|Tinglum, Gerd. ''Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden.''1991/2005. Fotografi. 54,7 x 38 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. © Tinglum, Gerd M./BONO. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523]] | ||
| − | == Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden». == | + | ==Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden». == |
Gerd Tinglum er en betydelig figur innenfor den norske konseptkunsten. Tinglum har alltid en konseptuell fremgangsmåte i sine verker, og det bakenforliggende konseptet kan som oftest sees i det ferdige verket<ref>''Store norske leksikon'', s.v. "Gerd Tinglum", av Kamilla Freyr. 28.09.2020. </ref>. Hun jobber i medier som maleri, tegning, fotografi, lyd og tekstil og er en av pionerne innenfor konseptkunsten i Norge. | Gerd Tinglum er en betydelig figur innenfor den norske konseptkunsten. Tinglum har alltid en konseptuell fremgangsmåte i sine verker, og det bakenforliggende konseptet kan som oftest sees i det ferdige verket<ref>''Store norske leksikon'', s.v. "Gerd Tinglum", av Kamilla Freyr. 28.09.2020. </ref>. Hun jobber i medier som maleri, tegning, fotografi, lyd og tekstil og er en av pionerne innenfor konseptkunsten i Norge. | ||
Revisjonen fra 5. okt. 2020 kl. 15:04
Innhold
Konseptkunst som begrep
Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket[1] . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i betrakterens og kunstnerens hode, og betrakterens oppfatning av kunstverket blir like viktig som kunstnerens egen intensjon, betrakteren blir en slags medskaper av kunstverket[1].
Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen første gang på 1960-tallet, og anerkjent etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" som ble publisert første gang i 1967 i Artforum i New York[2]. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunsten blir gjerne fjernet fra kunstnerens ferdigheter, fordi verkets form ikke har noen stor betydning for realiseringen av ideen, og LeWitt selv beskriver det som at ideen blir en maskin som lager kunsten[3].
Marcel Duchamps sine "readymades" og dadaismen blir sett på som konseptkunstens sine forgjengere[4]. Marcel Duchamp tok fra gjenstandene sine opprinnelige funksjoner og stilte dem ut som kunstverk, og hva som ble kalt for kunst ble da avhengig av sammenheng og situasjon. Dette var ett tydelig brudd med tidligere kunstoppfatninger, og en inspirasjon for konseptkunstnerne[4].
Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden».
Gerd Tinglum er en betydelig figur innenfor den norske konseptkunsten. Tinglum har alltid en konseptuell fremgangsmåte i sine verker, og det bakenforliggende konseptet kan som oftest sees i det ferdige verket[5]. Hun jobber i medier som maleri, tegning, fotografi, lyd og tekstil og er en av pionerne innenfor konseptkunsten i Norge.
"Gerd Tingulm, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden" (1991/2005) er en del av fotoserien Usynliggjorte, utryddede og truede arter, som består av portretter av kjente kvinner, delvis dekket av utrydningstruede planter[6]. Kunstneren har tatt for seg kvinner som har vært med å prege kulturhistorien, som for eksempel Vanessa Bell og Charlotte Brontë, i tillegg til portretter av seg selv og sin egen mor. Alle portrettene er dekket av en utrydningstruet, sjelden eller utryddet plante, for å understreke mangelen på annerkjennelse og usynligheten av mange kvinnelige bidragsytere gjennom historien. Kunstneren brukertildekking som ett virkemiddel for å understreke ufrihet og usynlighet i flere av sine verker. [6]
Litteratur
Mørstad, Erik. "Konseptkunst", i Malerileksikon. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.
LeWitt, Sol. "Paragraphs on Conceptual Art", i Art in Theory 1900-2000, An Anthology og Changing Ideas, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s.846-849. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 2003.
Chilvers, Ian, John Glaves-Smith, red. A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3.ed). Oxford University Press, 2015. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600.
Gjessing, Steinar og Randi Godø, "Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden", Nasjonalmuseet.no, 26.09.2020 https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523
Freyr, Kamilla, red. Store norske leksikon på snl.no, 2020. 28.09.2020 https://snl.no/Gerd_Tinglum
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Mørstad, "Konseptkunst", s.150.
- ↑ A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed), s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. Hentet 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600
- ↑ LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.
- ↑ 4,0 4,1 Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990 , s.194.
- ↑ Store norske leksikon, s.v. "Gerd Tinglum", av Kamilla Freyr. 28.09.2020.
- ↑ 6,0 6,1 Gjessing og Godø, "Gerd Tingulm, Fjelsolblom, Arnica Alpina, sjelden". Nasjonalmuseet.no. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523
