Forskjell mellom versjoner av «Avantgardisme»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Begrepet "Avantgardisme" oppsto opprinnelig på slutten av 1800-tallet med oppblomstringen av Impresjonismen i Frankrike, som dyrket den radikale realismen i formspråket i billedkunst og dermed ble sterkt kritisert av etterfølgerne av den konservative klassiske malerstilen. Avantgardisme kommer ofte i sammenheng med begrepene "Realisme", "Naturalisme" og "Modernitet", fordi alle de kjennetegner både i positiv og i negativ forstand formene for den franske billedkunsten i den perioden, og ble brukt som de nye retningene av kunstnere tidlig på 1900-tallet. I tillegg anså Symbolismens tilhengere avantgardismen som det motsatte av Realsimen som en kunstretning, fordi avantgardismen kunstnerisk lignet mer Abstraksjonismen og i det hadde som et mål kunstens frigjørelse i sitt formspråk og i sitt symbolske uttrykk.<ref>Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 11-12;</ref> Fenomenet avantgardisme kunne også være ansett som en form av en reaksjon på noen politiske hendelser, og som kritisk selvbevissthet, reflekterende om modernismens historie.<ref>Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 4;</ref> 10 år før 1.Verdens Krig fremsto de modernistiske kunstneriske retningene Kubisme, Ekspresjonisme og Futurisme som de viktige fasene i avantgardismen som den ny etablerte europeiske kunsttradisjonen. Denne nye tradisjonen ble basert på kunstnernes frie følelsesmessige interaksjon med billedflaten, basert på rene subjektive erfaringer av naturen, i form av farge- og formoppløsningen, som pekte på det at avantgardistene nektet alle de klassiske reglene innenfor billedkunst og samfunn, som et opprør og ønske for frihet i uttrykk.<ref>Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 127-128;</ref> | Begrepet "Avantgardisme" oppsto opprinnelig på slutten av 1800-tallet med oppblomstringen av Impresjonismen i Frankrike, som dyrket den radikale realismen i formspråket i billedkunst og dermed ble sterkt kritisert av etterfølgerne av den konservative klassiske malerstilen. Avantgardisme kommer ofte i sammenheng med begrepene "Realisme", "Naturalisme" og "Modernitet", fordi alle de kjennetegner både i positiv og i negativ forstand formene for den franske billedkunsten i den perioden, og ble brukt som de nye retningene av kunstnere tidlig på 1900-tallet. I tillegg anså Symbolismens tilhengere avantgardismen som det motsatte av Realsimen som en kunstretning, fordi avantgardismen kunstnerisk lignet mer Abstraksjonismen og i det hadde som et mål kunstens frigjørelse i sitt formspråk og i sitt symbolske uttrykk.<ref>Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 11-12;</ref> Fenomenet avantgardisme kunne også være ansett som en form av en reaksjon på noen politiske hendelser, og som kritisk selvbevissthet, reflekterende om modernismens historie.<ref>Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 4;</ref> 10 år før 1.Verdens Krig fremsto de modernistiske kunstneriske retningene Kubisme, Ekspresjonisme og Futurisme som de viktige fasene i avantgardismen som den ny etablerte europeiske kunsttradisjonen. Denne nye tradisjonen ble basert på kunstnernes frie følelsesmessige interaksjon med billedflaten, basert på rene subjektive erfaringer av naturen, i form av farge- og formoppløsningen, som pekte på det at avantgardistene nektet alle de klassiske reglene innenfor billedkunst og samfunn, som et opprør og ønske for frihet i uttrykk.<ref>Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 127-128;</ref> | ||
| − | Mellom 1950- og 1960-tallet var hovedoppgaven til kunst og kunstteoretikere i å finne en ny måte å presentere moderniteten på. Harrison og Wood gir her en referanse til den Baudelairiske flaneuren som prototypen av en vanlig borger på 1860-tallet i Paris, beskrevet med ironien, og tenker på hvordan de moderne pop-kunstnerne, som for eksempel Andy Warhol, kunne avbilde flaneuren i pop-kunsten ett hundre år senere.<ref>Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690;</ref> Etter Marcel Duchamps død i 1968 ble den avantgardistiske kunsten til mer individualistisk, dvs. at kunstnere skapte verk ut fra sine livserfaringer. I tillegg ble kunsten i denne perioden tettere knyttet til studier i sosialantropologi, som betyr at kunsten nå ble åpent til alle sosiale og politiske temaer, siden den ikke hadde noe privilegert status knyttet til maleri og skulptur. Tvert imot ifølge Marshall McLuhan sine teorier, antall produsert kunst skulle stige likt med de stadig utviklende kognitive kapasiteter av Det Moderne Mennesket.<ref>Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690;</ref> Med andre ord skulle 1960-tallets modernistiske kunst | + | Mellom 1950- og 1960-tallet var hovedoppgaven til kunst og kunstteoretikere i å finne en ny måte å presentere moderniteten på. Harrison og Wood gir her en referanse til den Baudelairiske flaneuren som prototypen av en vanlig borger på 1860-tallet i Paris, beskrevet med ironien, og tenker på hvordan de moderne pop-kunstnerne, som for eksempel Andy Warhol, kunne avbilde flaneuren i pop-kunsten ett hundre år senere.<ref>Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690;</ref> Etter Marcel Duchamps død i 1968 ble den avantgardistiske kunsten til mer individualistisk, dvs. at kunstnere skapte verk ut fra sine livserfaringer. I tillegg ble kunsten i denne perioden tettere knyttet til studier i sosialantropologi, som betyr at kunsten nå ble åpent til alle sosiale og politiske temaer, siden den ikke hadde noe privilegert status knyttet til maleri og skulptur. Tvert imot ifølge Marshall McLuhan sine teorier, antall produsert kunst skulle stige likt med de stadig utviklende kognitive kapasiteter av Det Moderne Mennesket.<ref>Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690;</ref> Med andre ord skulle 1960-tallets modernistiske kunst "reagere" slikt på de viktigste samfunnsmessige og politiske prosessene ved hjelp av ironi og kunstnernes egen fantasi, fritt av noen normer i kunstutøvelsen. Men det var også viktig å kunne skille mellom Høy Kunst og Massekulturell Kunst (kitsch), som innebærer det at kunst ikke bare bør vurderes ut fra dens fargerike livlighet, men ut fra dens estetiske prestasjon knyttet til verkets kunstneriske kvalitet, som skal gjøre det til et verdifullt kunstverk mange år senere.<ref>Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690-691.</ref> |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 5. okt. 2020 kl. 18:32
Begrepet "Avantgardisme" oppsto opprinnelig på slutten av 1800-tallet med oppblomstringen av Impresjonismen i Frankrike, som dyrket den radikale realismen i formspråket i billedkunst og dermed ble sterkt kritisert av etterfølgerne av den konservative klassiske malerstilen. Avantgardisme kommer ofte i sammenheng med begrepene "Realisme", "Naturalisme" og "Modernitet", fordi alle de kjennetegner både i positiv og i negativ forstand formene for den franske billedkunsten i den perioden, og ble brukt som de nye retningene av kunstnere tidlig på 1900-tallet. I tillegg anså Symbolismens tilhengere avantgardismen som det motsatte av Realsimen som en kunstretning, fordi avantgardismen kunstnerisk lignet mer Abstraksjonismen og i det hadde som et mål kunstens frigjørelse i sitt formspråk og i sitt symbolske uttrykk.[1] Fenomenet avantgardisme kunne også være ansett som en form av en reaksjon på noen politiske hendelser, og som kritisk selvbevissthet, reflekterende om modernismens historie.[2] 10 år før 1.Verdens Krig fremsto de modernistiske kunstneriske retningene Kubisme, Ekspresjonisme og Futurisme som de viktige fasene i avantgardismen som den ny etablerte europeiske kunsttradisjonen. Denne nye tradisjonen ble basert på kunstnernes frie følelsesmessige interaksjon med billedflaten, basert på rene subjektive erfaringer av naturen, i form av farge- og formoppløsningen, som pekte på det at avantgardistene nektet alle de klassiske reglene innenfor billedkunst og samfunn, som et opprør og ønske for frihet i uttrykk.[3]
Mellom 1950- og 1960-tallet var hovedoppgaven til kunst og kunstteoretikere i å finne en ny måte å presentere moderniteten på. Harrison og Wood gir her en referanse til den Baudelairiske flaneuren som prototypen av en vanlig borger på 1860-tallet i Paris, beskrevet med ironien, og tenker på hvordan de moderne pop-kunstnerne, som for eksempel Andy Warhol, kunne avbilde flaneuren i pop-kunsten ett hundre år senere.[4] Etter Marcel Duchamps død i 1968 ble den avantgardistiske kunsten til mer individualistisk, dvs. at kunstnere skapte verk ut fra sine livserfaringer. I tillegg ble kunsten i denne perioden tettere knyttet til studier i sosialantropologi, som betyr at kunsten nå ble åpent til alle sosiale og politiske temaer, siden den ikke hadde noe privilegert status knyttet til maleri og skulptur. Tvert imot ifølge Marshall McLuhan sine teorier, antall produsert kunst skulle stige likt med de stadig utviklende kognitive kapasiteter av Det Moderne Mennesket.[5] Med andre ord skulle 1960-tallets modernistiske kunst "reagere" slikt på de viktigste samfunnsmessige og politiske prosessene ved hjelp av ironi og kunstnernes egen fantasi, fritt av noen normer i kunstutøvelsen. Men det var også viktig å kunne skille mellom Høy Kunst og Massekulturell Kunst (kitsch), som innebærer det at kunst ikke bare bør vurderes ut fra dens fargerike livlighet, men ut fra dens estetiske prestasjon knyttet til verkets kunstneriske kvalitet, som skal gjøre det til et verdifullt kunstverk mange år senere.[6]
Litteratur
Her skrives boken/bøkene inn.
Referanser
- ↑ Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 11-12;
- ↑ Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 4;
- ↑ Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 127-128;
- ↑ Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690;
- ↑ Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690;
- ↑ Harrison, Ch, Wood, P. Art in Theory. 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas. 2002: 690-691.
