Forskjell mellom versjoner av «Bell, C. "The Aesthetic Hypothesis" 2»

Revisjonen fra 24. mar. 2021 kl. 13:03 (vis kilde) Shelleyk@uio.no (diskusjon | bidrag) m (→‎Thorvald Erichsens poetiske lys) (Tagg: Visuell redigering) ← Forrige endring		Revisjonen fra 24. mar. 2021 kl. 13:05 (vis kilde) Shelleyk@uio.no (diskusjon | bidrag) m (→‎Relevans i forhold til norsk kunst) (Tagg: Visuell redigering) Neste endring →
Linje 10:		Linje 10:
	== Nevroestetikk ==		== Nevroestetikk ==
−	== Relevans i forhold til norsk kunst ==	+	== Relevans i forhold til norsk kunst: Thorvald Erichsens poetiske lys ==
−
−	== Thorvald Erichsens poetiske lys ==
	[[Fil:Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933.jpg|miniatyr|800x800px|Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933. Olje på lerret, 60x73 cm.		[[Fil:Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933.jpg|miniatyr|800x800px|Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933. Olje på lerret, 60x73 cm.
	Hentet fra: Grev Wedels Plass Auksjoner		Hentet fra: Grev Wedels Plass Auksjoner

---

Revisjonen fra 24. mar. 2021 kl. 13:05

Teksten er under konstruksjon.

Kort om Bell

Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker, som var del av den såkalte "Bloomsburygruppen".^[1] Han fremmet et kunstsyn som vektla de formmessige aspektene ved kunsten, og bidro til utviklingen av modernismen.^[2] Han var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren Roger Fry. Han er kjent for teorien kalt "The Aesthetic Hypothesis", hvor han understreker betydningen av sammspillet mellom linje og form i et kunstverk.^[3]

"The Aesthetic Hypothesis"

I "The Aesthetic Hypothesis" fremmer Bell en kunstholdning som bygger på at den enkelte må inneha en evne å oppfatte et kunstverk gjennom det han kaller estetisk emosjon. Han mener at det ikke er en selvfølge at alle har mulighet til å utvikle en slik kunstforståelse, og at visse mennesker ikke kan verdsette kunsten til det fulle, og heller ikke klarer å oppleve den estetiske ekstasen han mener at kunsten kan gi.^[4] Den genuine kunstopplevelse er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Han vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Dette med at det finnes en viss unik evne til å forstå kunsten på et dypere nivå, kan anses for å være en ekskuderende tendens. Mennesker som kun klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og beskrivende elementer, er ifølge Bell, som døve menn på en konsert.^[5]

Nevroestetikk

Relevans i forhold til norsk kunst: Thorvald Erichsens poetiske lys

Thorvald Erichsen (1868-1939) kan trekkes frem som en norsk kunstner kan ha relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at for å kunne verdsette et verk, trenger man kun en sanselig oppfatning av farge, form og tredimensjonalitet.^[5] Erichsens maleri "Kirken og banken" fra 1933 er et godt eksempel på hans kraftfulle bruk av lys. Her er det lyset og lysspillet som dominerer. Man kan si at det nærmest ser ut til å skinne ut fra lerretet. Trygve Nergaard omtaler Erichsens fargebruk som lyskraftig og poetisk vibrerende.^[6]

Litteratur

Bell, Clive. "The Aesthetic Hypothesis". I Art in Theory. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 107-110. Malden: Blackwell Publishing, 1998.

______. "Contemporary Art in England." Burlington Magazine for Connoisseurs 31, no. 172 (1917): 30-37.

______. "Post-Impressionism and Æsthetics." Burlington Magazine for Connoisseurs 22, no. 118 (1913): 226-30.

Lange, Marit og Nils Messel. "Inn i et nytt århundre 1900-1914". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal, 2000.

Nergaard, Trygve. "Mellomkrigstiden". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal, 2000.

Britannica, s.v. "Clive Bell". 13.09.2020. https://www.britannica.com/biography/Clive-Bell

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2018.

Erichsen, Thorvald, og Sigurd Christiansen. Thorvald Erichsen: 24 farveplansjer efter malerier. Norske malere. Oslo: Mittet, 1943.

Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel : Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Vol. 1. Kunst Og Kulturs Serie. Oslo: Universitetsforlaget, 1985.

McLaughlin, Thomas M. "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form." The Journal of Aesthetics and Art Criticism 35, no. 4 (1977): 433-43.

Mørstad, Erik. "Magne Malmangers: Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel." Kunst og Kultur 94, no. 2 (2011): 100-09.

Robinson, Jenefer. "Aesthetic Emotions." The Monist 103, no. 2 (2020): 205-22.

Thiis, Jens. "Malerkunsten i det 19. og 20. aarhundrede". I Norsk kunsthistorie: Bd. 2, redigert av Harald Aars, 389-598. Oslo: Gyldendal, 1927.

Zeki, Semir. "Clive Bell's "Significant Form" and the Neurobiology of Aesthetics." Frontiers in Human Neuroscience 7 (2013): 730.

Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen" av Kristian Smidt. 04.10.2019. https://snl.no/Bloomsburygruppen

Referanser

1. ↑ Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".
2. ↑ Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.
3. ↑ Britannica, s.v. "Clive Bell".
4. ↑ Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110.
5. ↑ ^{5,0 5,1} Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.
6. ↑ Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.