Forskjell mellom versjoner av «Bell, C. "The Aesthetic Hypothesis" 2»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
m
m
Linje 2: Linje 2:
  
 
== Kort om Clive Bell ==
 
== Kort om Clive Bell ==
Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker som var del av Bloomsburygruppen - en gruppe bestående av kunstnere, forfattere og teoretikere.<ref>Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".</ref> Bell var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren Roger Fry - også del av det samme miljøet. Bell er særlig kjent for teorien kalt "The Aesthetic Hypothesis", hvor han understreker betydningen av sammspillet mellom linje og form i et kunstverk.<ref>Britannica, s.v. "Clive Bell".</ref> Han fremmet altså et kunstsyn som vektla de formmessige aspektene, og med sine teorier kan det sies at han bidro til utviklingen av modernismen.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.</ref>  
+
Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker som var del av Bloomsburygruppen - en gruppe bestående av kunstnere, forfattere og teoretikere.<ref>Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".</ref> Bell var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren Roger Fry - også del av det samme miljøet. Bell er særlig kjent for teorien kalt "The Aesthetic Hypothesis", hvor han understreker betydningen av sammspillet mellom linje og form i et kunstverk.<ref>Britannica, s.v. "Clive Bell".</ref> Han hadde et kunstsyn som vektla de formmessige aspektene, og det sies at hans teorier bidro til utviklingen av modernismen.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.</ref>  
  
 
== "The Aesthetic Hypothesis" og estetisk emosjon ==
 
== "The Aesthetic Hypothesis" og estetisk emosjon ==
Linje 15: Linje 15:
  
 
https://gwpa.no/nb/lots/13142
 
https://gwpa.no/nb/lots/13142
]]Thorvald Erichsen (1868-1939) kan trekkes frem som en norsk kunstner som har relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at en kun behøver sanselig oppfatning av farge, form og tredimensjonalitet, for å kunne verdsette et verk.<ref name=":0" />  
+
]]Thorvald Erichsen (1868-1939) kan trekkes frem som en norsk kunstner som har relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at man kun behøver sanselig oppfatning av farge, form og tredimensjonalitet, for å kunne verdsette et verk.<ref name=":0" />  
  
Erichsens maleri ''Kirken og banken. Lillehammer'' fra 1933, er et godt eksempel på hans kraftfulle bruk av lysvirkninger og vektlegging av form. Her er det lyset, farget og formen som dominerer. Ifølge Gunnar Danbolt benyttet Erichsen seg tidlige av en nyskapende tendens hentet fra Frankrike, som innebar å la lyset ligge i selve fargen, heller enn i en forestilt lyskilde utenfor bildet.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 249.</ref>       
+
Erichsens maleri ''Kirken og banken. Lillehammer'' fra 1933, er et godt eksempel på hans kraftfulle bruk av lysvirkninger og vektlegging av form. Her er det lyset, farget og formen som dominerer. Ifølge Gunnar Danbolt benyttet Erichsen seg tidlig av en nyskapende tendens hentet fra Frankrike, som innebar å la lyset ligge i selve fargen, heller enn at det kom fra forestilt lyskilde utenfor bildet.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 249.</ref>       
  
Erichsens kunstneriske utvikling gikk fra en naturlistisk fremstilling til et mer forenklet og konsentrert formuttrykk preget av en dekorativ karakter,<ref>Malmanger, ''Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel'', 35.</ref> og det er nettopp denne vektlegging av den dekorative formen som gjør Erichsen interessant i forhold til "The Aesthetic Hypothesis". Fargen og formen uttrykker lys, og er i seg selv nok. Komposisjonene behøver ikke noe større narrativ eller detaljbeskriveler. Formene utgjør motivet, og dette er et sentralt modernistisk trekk, som er helt i tråd med Bells tankegang.   
+
Erichsens kunstneriske utvikling gikk fra en naturlistisk fremstilling til et mer forenklet og konsentrert formuttrykk preget av en dekorativ karakter,<ref>Malmanger, ''Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel'', 35.</ref> og det er nettopp denne vektleggingen av den dekorative formen som gjør Erichsen interessant i forhold til "The Aesthetic Hypothesis". Fargen og formen uttrykker lys, og er i seg selv nok. Komposisjonene behøver ikke noe større narrativ eller detaljbeskriveler. Formene utgjør motivet, og dette er et sentralt modernistisk trekk, som er helt i tråd med Bells tankegang.   
  
Trygve Nergaard omtaler Erichsens fargebruk som lyskraftig og poetisk vibrerende.<ref>Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.</ref> ''Kirken og banken. Lillehammer'' fremstår kontemplativt, innadvendt og nærmest voldsomt på en og samme tid. Et poetisk innhold som hvis man tar utgangspunkt i Bells teori, kun kan dechiffreres av en betrakter med evne til å erfare verket gjennom estetisk emosjon.     
+
Trygve Nergaard omtaler Erichsens fargebruk som lyskraftig og poetisk vibrerende.<ref>Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.</ref> ''Kirken og banken. Lillehammer'' fremstår kontemplativt, innadvendt og nærmest voldsomt på en og samme tid. Det innehar et poetisk innhold som hvis man tar utgangspunkt i Bells teori, kun kan dechiffreres av en betrakter med evne til å erfare verket gjennom estetisk emosjon.     
  
Erichsen omtales ofte som en som en pioner og fornyer innen norsk billedkunst i tiden rundt forrige århundreskifte. Innen det "rene maleri" hvor det er selve behandlingen heller en motivvalget som står sentralt, er Erichsen betydningsfull.<ref>Askeland, "Året 1900 i norsk billedkunst", 12-13.</ref>     
+
Erichsen omtales ofte som en som en pioner og fornyer innen norsk billedkunst i tiden rundt forrige århundreskifte. Innen det "rene maleri" hvor det er selve behandlingen heller en motivvalget som står sentralt, er Erichsen av betydning.<ref>Askeland, "Året 1900 i norsk billedkunst", 12-13.</ref>     
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==

Revisjonen fra 24. mar. 2021 kl. 15:48

Teksten er under konstruksjon.

Kort om Clive Bell

Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker som var del av Bloomsburygruppen - en gruppe bestående av kunstnere, forfattere og teoretikere.[1] Bell var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren Roger Fry - også del av det samme miljøet. Bell er særlig kjent for teorien kalt "The Aesthetic Hypothesis", hvor han understreker betydningen av sammspillet mellom linje og form i et kunstverk.[2] Han hadde et kunstsyn som vektla de formmessige aspektene, og det sies at hans teorier bidro til utviklingen av modernismen.[3]

"The Aesthetic Hypothesis" og estetisk emosjon

I "The Aesthetic Hypothesis" fremmer Bell en kunstsyn som bygger på at kunsten kan muliggjøre en såkalt estetisk emosjon. Ifølge Bell har ikke alle mulighet til å utvikle en slik kunstforståelse. Han mener at visse mennesker ikke vil kunne klare å oppleve den estetiske ekstasen han mener at kunsten kan gi.[4] Han vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Den genuine kunstopplevelsen er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Mennesker som kun klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og beskrivende elementer, er ifølge Bell, som døve menn på en konsert.[5] Dette kan anses for å være en ekskuderende tendens ved Bells teori. Kunsten blir her kun tilgjengelig for dem som har en slags iboende evne til å kjenne og sensitivitet ovenfor dypere og nærmest utenomjordiske emosjoner.

Nevroestetikk

Relevans i forhold til norsk kunst: Thorvald Erichsens poetiske lys

Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933. Olje på lerret, 60x73 cm. Hentet fra: Grev Wedels Plass Auksjoner https://gwpa.no/nb/lots/13142
Thorvald Erichsen (1868-1939) kan trekkes frem som en norsk kunstner som har relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at man kun behøver sanselig oppfatning av farge, form og tredimensjonalitet, for å kunne verdsette et verk.[5]

Erichsens maleri Kirken og banken. Lillehammer fra 1933, er et godt eksempel på hans kraftfulle bruk av lysvirkninger og vektlegging av form. Her er det lyset, farget og formen som dominerer. Ifølge Gunnar Danbolt benyttet Erichsen seg tidlig av en nyskapende tendens hentet fra Frankrike, som innebar å la lyset ligge i selve fargen, heller enn at det kom fra forestilt lyskilde utenfor bildet.[6]

Erichsens kunstneriske utvikling gikk fra en naturlistisk fremstilling til et mer forenklet og konsentrert formuttrykk preget av en dekorativ karakter,[7] og det er nettopp denne vektleggingen av den dekorative formen som gjør Erichsen interessant i forhold til "The Aesthetic Hypothesis". Fargen og formen uttrykker lys, og er i seg selv nok. Komposisjonene behøver ikke noe større narrativ eller detaljbeskriveler. Formene utgjør motivet, og dette er et sentralt modernistisk trekk, som er helt i tråd med Bells tankegang.

Trygve Nergaard omtaler Erichsens fargebruk som lyskraftig og poetisk vibrerende.[8] Kirken og banken. Lillehammer fremstår kontemplativt, innadvendt og nærmest voldsomt på en og samme tid. Det innehar et poetisk innhold som hvis man tar utgangspunkt i Bells teori, kun kan dechiffreres av en betrakter med evne til å erfare verket gjennom estetisk emosjon.

Erichsen omtales ofte som en som en pioner og fornyer innen norsk billedkunst i tiden rundt forrige århundreskifte. Innen det "rene maleri" hvor det er selve behandlingen heller en motivvalget som står sentralt, er Erichsen av betydning.[9]

Litteratur

Askeland, Jan. "Året 1900 i norsk billedkunst". Kunst og Kultur 65, no. 1 (1982): 3-17.

Bell, Clive. "The Aesthetic Hypothesis". I Art in Theory. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 107-110. Malden: Blackwell Publishing, 1998.

______. "Contemporary Art in England." Burlington Magazine for Connoisseurs 31, no. 172 (1917): 30-37.

______. "Post-Impressionism and Æsthetics." Burlington Magazine for Connoisseurs 22, no. 118 (1913): 226-30.

Lange, Marit og Nils Messel. "Inn i et nytt århundre 1900-1914". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal, 2000.

Nergaard, Trygve. "Mellomkrigstiden". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal, 2000.

Britannica, s.v. "Clive Bell". 13.09.2020. https://www.britannica.com/biography/Clive-Bell

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2018.

Erichsen, Thorvald, og Sigurd Christiansen. Thorvald Erichsen: 24 farveplansjer efter malerier. Norske malere. Oslo: Mittet, 1943.

Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Vol. 1. Kunst Og Kulturs Serie. Oslo: Universitetsforlaget, 1985.

McLaughlin, Thomas M. "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form." The Journal of Aesthetics and Art Criticism 35, no. 4 (1977): 433-43.

Mørstad, Erik. "Magne Malmangers: Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel." Kunst og Kultur 94, no. 2 (2011): 100-09.

Robinson, Jenefer. "Aesthetic Emotions." The Monist 103, no. 2 (2020): 205-22.

Thiis, Jens. "Malerkunsten i det 19. og 20. aarhundrede". I Norsk kunsthistorie: Bd. 2, redigert av Harald Aars, 389-598. Oslo: Gyldendal, 1927.

Zeki, Semir. "Clive Bell's "Significant Form" and the Neurobiology of Aesthetics." Frontiers in Human Neuroscience 7 (2013): 730.

Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen" av Kristian Smidt. 04.10.2019. https://snl.no/Bloomsburygruppen

Referanser

  1. Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".
  2. Britannica, s.v. "Clive Bell".
  3. Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.
  4. Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110.
  5. 5,0 5,1 Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.
  6. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 249.
  7. Malmanger, Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel, 35.
  8. Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.
  9. Askeland, "Året 1900 i norsk billedkunst", 12-13.