Forskjell mellom versjoner av «Matisse, H. "Notes of a Painter" 6»
(t) |
(t) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Matisse var fransk maler, grafiker og billedhugger. Han var fauvistenes lederfigur, og hadde stor påvirkning på den abstraherende utviklingen av malerkunsten i de første ti-årene av 1900-tallet. Startet bevegelsen fauvisme sammen med kunstnerne André Derain og Maurice de Vlaminck. Mellom 1908-1911 drev han egen malerskole med spesielt tyske og norske elever. Blant andre Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krohg.<ref>Tschudi-Madsen'', Henri Matisse''</ref> Artikkelen "Notes of a Painter" skrev han rett etter han ble leder for fauvistene, og benyttet seg av muligheten til å forsvare seg mot kritikker rett mot ham av Sâr Péladan, en maler innenfor symbolismen. Artikkelen ble første gang publisert i Paris i 1908 og ble et viktig bidrag for det kunstneriske uttrykket innenfor modernismen<ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory, 1900-2000'', 69</ref> | Matisse var fransk maler, grafiker og billedhugger. Han var fauvistenes lederfigur, og hadde stor påvirkning på den abstraherende utviklingen av malerkunsten i de første ti-årene av 1900-tallet. Startet bevegelsen fauvisme sammen med kunstnerne André Derain og Maurice de Vlaminck. Mellom 1908-1911 drev han egen malerskole med spesielt tyske og norske elever. Blant andre Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krohg.<ref>Tschudi-Madsen'', Henri Matisse''</ref> Artikkelen "Notes of a Painter" skrev han rett etter han ble leder for fauvistene, og benyttet seg av muligheten til å forsvare seg mot kritikker rett mot ham av Sâr Péladan, en maler innenfor symbolismen. Artikkelen ble første gang publisert i Paris i 1908 og ble et viktig bidrag for det kunstneriske uttrykket innenfor modernismen<ref>Harrison og Wood, ''Art in Theory, 1900-2000'', 69</ref> | ||
| − | Matisse starter sin artikkel med at kunstnere som velger å blottlegge sine idéer om malerikunsten, og gjennom å vise sine kunstverk, eksponerer seg selv med fare for å bli kritisert. For det første ved at mange har en forventning til at maleriet skal presenteres med et litterært innhold, og ikke uttrykke generelle idéer som passer til de billedlige aspektene ved et maleri. Matisse skriver videre at han frykter at man vil reagere på maleren som våger å innvadere det litterære menneskets domene, og han mener at en malers beste talsmann er hans arbeid. Men allikevel velger han å forsere denne frykten og ønsker å uttale seg om sine følelser og ambisjoner som maler gjennom skrivingen. Han ser tydelige forbindelser mellom hans tidligere arbeid og de nyere, men samtidig har hans måte å tenke på endret seg. Hans grunnleggende idéer er uforandret, men hans måte å tenke på har utviklet seg, noe som gjør at hans uttrykksmåte har fulgt hans måte å tenke på. Det han | + | Matisse starter sin artikkel med at kunstnere som velger å blottlegge sine idéer om malerikunsten, og gjennom å vise sine kunstverk, eksponerer seg selv med fare for å bli kritisert. For det første ved at mange har en forventning til at maleriet skal presenteres med et litterært innhold, og ikke uttrykke generelle idéer som passer til de billedlige aspektene ved et maleri. Matisse skriver videre at han frykter at man vil reagere på maleren som våger å innvadere det litterære menneskets domene, og han mener at en malers beste talsmann er hans arbeid. Men allikevel velger han å forsere denne frykten og ønsker å uttale seg om sine følelser og ambisjoner som maler gjennom skrivingen. |
| + | |||
| + | Han ser tydelige forbindelser mellom hans tidligere arbeid og de nyere, men samtidig har hans måte å tenke på endret seg. Hans grunnleggende idéer er uforandret, men hans måte å tenke på har utviklet seg, noe som gjør at hans uttrykksmåte har fulgt hans måte å tenke på. Det han er ute etter og setter høyt er det ekspressive. Matisse mener at en malers tanker ikke må betraktes som atskilt fra det billedlige, for tanken er ikke mer verdt enn dens uttrykk ved hjelp av midler, som må være mer fullstendig jo dypere hans tanke er. Matisse klarer ikke å skille mellom følelsen han har om livet enn hans måte å uttrykke det på gjennom kunsten. Det ekspressive for Matisse ligger ikke i lidenskaper som uttrykkes gjennom et ansikt eller en voldelig bevegelse. Hele arramngementet av bildet hans er uttrykksfull; stedet hvor figurene fyller rommet, de tomme områdene rundt dem, proporsjonene, alt har sin plass. Komposisjon mener Matisse, er kunsten å arrangere de ulike elementene på en dekorativ måte, som igjen uttrykker kunstnerens følelser<ref>Matisse, "Notes of a Painter", 70</ref> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 12. apr. 2021 kl. 14:02
Matisse var fransk maler, grafiker og billedhugger. Han var fauvistenes lederfigur, og hadde stor påvirkning på den abstraherende utviklingen av malerkunsten i de første ti-årene av 1900-tallet. Startet bevegelsen fauvisme sammen med kunstnerne André Derain og Maurice de Vlaminck. Mellom 1908-1911 drev han egen malerskole med spesielt tyske og norske elever. Blant andre Jean Heiberg, Axel Revold og Per Krohg.[1] Artikkelen "Notes of a Painter" skrev han rett etter han ble leder for fauvistene, og benyttet seg av muligheten til å forsvare seg mot kritikker rett mot ham av Sâr Péladan, en maler innenfor symbolismen. Artikkelen ble første gang publisert i Paris i 1908 og ble et viktig bidrag for det kunstneriske uttrykket innenfor modernismen[2]
Matisse starter sin artikkel med at kunstnere som velger å blottlegge sine idéer om malerikunsten, og gjennom å vise sine kunstverk, eksponerer seg selv med fare for å bli kritisert. For det første ved at mange har en forventning til at maleriet skal presenteres med et litterært innhold, og ikke uttrykke generelle idéer som passer til de billedlige aspektene ved et maleri. Matisse skriver videre at han frykter at man vil reagere på maleren som våger å innvadere det litterære menneskets domene, og han mener at en malers beste talsmann er hans arbeid. Men allikevel velger han å forsere denne frykten og ønsker å uttale seg om sine følelser og ambisjoner som maler gjennom skrivingen.
Han ser tydelige forbindelser mellom hans tidligere arbeid og de nyere, men samtidig har hans måte å tenke på endret seg. Hans grunnleggende idéer er uforandret, men hans måte å tenke på har utviklet seg, noe som gjør at hans uttrykksmåte har fulgt hans måte å tenke på. Det han er ute etter og setter høyt er det ekspressive. Matisse mener at en malers tanker ikke må betraktes som atskilt fra det billedlige, for tanken er ikke mer verdt enn dens uttrykk ved hjelp av midler, som må være mer fullstendig jo dypere hans tanke er. Matisse klarer ikke å skille mellom følelsen han har om livet enn hans måte å uttrykke det på gjennom kunsten. Det ekspressive for Matisse ligger ikke i lidenskaper som uttrykkes gjennom et ansikt eller en voldelig bevegelse. Hele arramngementet av bildet hans er uttrykksfull; stedet hvor figurene fyller rommet, de tomme områdene rundt dem, proporsjonene, alt har sin plass. Komposisjon mener Matisse, er kunsten å arrangere de ulike elementene på en dekorativ måte, som igjen uttrykker kunstnerens følelser[3]
Litteratur
Matisse, Henri. "Notes of a Painter" i ART in Theory, 1900–2000, An Anthology of Changing Ideas, redigert av Harrison, Charles og Paul Wood. Oxford: Blackwell Publishing, 2003
Tschudi-Madsen, Stephan; Johannesen, Ole Rønning; Fagernes, Trond: Henri Matisse i Store Norske Leksikon på snl.no. Hentet 11. april 2021. https://snl.no/Henri_Matisse
