Forskjell mellom versjoner av «Léger, F. "Contemporary Achievements in Painting" 1»
(→Abstrakt maleri i Norge) |
(→Abstrakt maleri i Norge) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Abstrakt maleri i Norge == | == Abstrakt maleri i Norge == | ||
[[Fil:Thorvald Hellesen, Maleri (1920) Nasjonalmuseet, Oslo.jpg|miniatyr|Thorvald Hellesen, ''Maleri'' (1920). Nasjonalbiblioteket, Oslo.]] | [[Fil:Thorvald Hellesen, Maleri (1920) Nasjonalmuseet, Oslo.jpg|miniatyr|Thorvald Hellesen, ''Maleri'' (1920). Nasjonalbiblioteket, Oslo.]] | ||
| − | I norsk sammenheng hadde ikke den abstrakte kunsten noen særlig sentral plass på tidlig 1900-tallet, og det var først etter andre verdenskrig at denne kunsten fikk oppmerksomhet. Vi finner allikevel noen norske aktører som arbeidet med abstrakte og non-figurative uttrykk i denne perioden. En fellesnevner er at disse kunstnerne var at de mange tilfeller var bekjente av Fernand Léger. Det var først i 1924 at Léger åpnet sin malerskole og fikk en rekke norske malerinner som elever. Det er noe usikkert når vennskapet mellom Léger og Thorvald Hellesen ble innledet, men malerier fra slutten av 1910-tallet vitner om at Hellesen på denne tiden var sterkt påvirket av Léger.<ref name=":1" /> | + | I norsk sammenheng hadde ikke den abstrakte kunsten noen særlig sentral plass på tidlig 1900-tallet, og det var først etter andre verdenskrig at denne kunsten fikk oppmerksomhet. Vi finner allikevel noen norske aktører som arbeidet med abstrakte og non-figurative uttrykk i denne perioden. En fellesnevner er at disse kunstnerne var at de mange tilfeller var bekjente av Fernand Léger. Det var først i 1924 at Léger åpnet sin malerskole og fikk en rekke norske malerinner som elever. Det er noe usikkert når vennskapet mellom Léger og Thorvald Hellesen ble innledet, men malerier fra slutten av 1910-tallet vitner om at Hellesen på denne tiden var sterkt påvirket av Léger.<ref name=":1" /> Perioden rundt 1920 er tiden som best representerer innflytelsen Léger hadde på Hellesens malerier. Dette kommer til syne i Hellesens Maleri (1920). Fremstillingen viser til en sentralisert og konsekvent komposisjon av elementer, et aspekt som Léger legger vekt på i sin redegjørelse av det moderne maleriet. Det eksisterer allikevel forskjeller mellom de to kunstnerne. Hvor Hellesen ser ut til å dyrke den flate komposisjoner viser Léger til et større fokus på billedflatens tredimensjonalitet. Forskjellene mellom de to kunstnerne skulle gradvis øke gjennom 20-tallet. |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 12. apr. 2021 kl. 15:27
Innledning
I tiden rundt 1910 hadde entusiasmen for det franske forsterket seg kraftig blant norske kunstnere. Dette kom i stor grad som et resultat av norske kunstnerne som studerte under Matisse, samt nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis' kjærlighet for den franske kunsten.[1] I denne perioden var det ikke noe særlig interesse for den franske maleren Fernand Léger (1881-1955).[1] Allikevel utøvde Léger en innflytelse på den norske kunsten. Han åpnet også en malerskole hvor han underviste en rekke norske kunstnere som blant annet Ragnhild Keyser, Charlotte Wankel og Ragnhold Kaarbø. Han fikk også en tilknytning til Norge gjennom sitt vennskap med Thorvald Hellesen. Léger ble tidlig inspirert av impresjonismen, men ble omsider mer og mer påvirket av abstraksjon og kubisme. Légers kubisme handlet om det moderne livet og en moderne form som på best mulig måte representerer et slikt liv.[2] Hans tanker knyttet til maleriet og det moderne livet konkretiseres i Légers tekst "Contemporary Achivements in Painting", som opprinnelig ble publisert i Soirées de Paris i 1914.
Moderne mentalitet
I Contemporary Achivements in Painting presiserer Léger at det moderne maleriet avhenger av en forståelse av samtiden, en moderne mentalitet. Kunstneren som forstår den moderne tiden og dets visuelle aspekter vil kunne oppnå en fullkommen moderne fremstilling. For Léger handler dette om det ytre, ikke det indre. Et kunstverk må ha betydning for sin egen samtid, og ettersom maleriet er visuelt er det nødvendigvis en refleksjon av det ytre, ikke det psykologiske.[3] Ifølge Léger skiller samtiden seg fra andre epoker. Dette er noe som skjer i tråd med større samfunnsmessige endringer hvor de nye visuelle tilstandene preger vår bevissthet og skaper nye kriterier. Den økende mengden sanseinntrykk fører til billedlige fremstillinger bestående av komprimering, variasjoner og oppbrytning av former.[3] I teksten legger Léger vekt på en ny objektivitet, et maleri som er frigjort fra litterær påvirkningskraft. Maleriet er ikke lenger betinget av et behov for å fortelle en historie og åpner opp for tydelig kontraster, ekspressive linjer, former og farger hvor komposisjon har forrang over alt annet. Maleriet har aldri vært så realistisk og i tro med sin samtid som det er i dag mener han.
Léger redegjør også for viktigheten av originalitet hos en kunstner og at et maleri ikke skal være en imitasjon av den nye objektiviteten. Originalitet stammer ikke bare fra kunstnerens vilje til å bryte opp et objekt eller sette en farget figur på midten av lerretet, men manifesterer seg heller i kunstnerens evne til å opp den kreative ånden i den ytre verden.[3]
Abstrakt maleri i Norge
_Nasjonalmuseet,_Oslo.jpg)
I norsk sammenheng hadde ikke den abstrakte kunsten noen særlig sentral plass på tidlig 1900-tallet, og det var først etter andre verdenskrig at denne kunsten fikk oppmerksomhet. Vi finner allikevel noen norske aktører som arbeidet med abstrakte og non-figurative uttrykk i denne perioden. En fellesnevner er at disse kunstnerne var at de mange tilfeller var bekjente av Fernand Léger. Det var først i 1924 at Léger åpnet sin malerskole og fikk en rekke norske malerinner som elever. Det er noe usikkert når vennskapet mellom Léger og Thorvald Hellesen ble innledet, men malerier fra slutten av 1910-tallet vitner om at Hellesen på denne tiden var sterkt påvirket av Léger.[1] Perioden rundt 1920 er tiden som best representerer innflytelsen Léger hadde på Hellesens malerier. Dette kommer til syne i Hellesens Maleri (1920). Fremstillingen viser til en sentralisert og konsekvent komposisjon av elementer, et aspekt som Léger legger vekt på i sin redegjørelse av det moderne maleriet. Det eksisterer allikevel forskjeller mellom de to kunstnerne. Hvor Hellesen ser ut til å dyrke den flate komposisjoner viser Léger til et større fokus på billedflatens tredimensjonalitet. Forskjellene mellom de to kunstnerne skulle gradvis øke gjennom 20-tallet.
Litteratur
Gjessing, S. "Hellesen, Léger og Norge" i (red) Derouet, Christian. Léger og Norden, 1992
Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory : 1900-2000 : An Anthology of Changing Ideas. New ed. Malden, Mass: Blackwell, 2003.
Léger, F. "Contemporary Achivements in Painting" i The Function of Painting. Oversatt av Alexander Anderson. New York, 1973.
