Forskjell mellom versjoner av «Hitler, A. Speech Inaugurating the 'Great Exhibition of German Art' 3»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
m
m (→‎Vitalismen i nazistisk propaganda)
Linje 21: Linje 21:
  
 
==== Vitalismen i nazistisk propaganda ====
 
==== Vitalismen i nazistisk propaganda ====
−
Man kan spore et slektskap mellom Munchs ''Menn som strekker seg mot solen'' og Harald Damsleths ca 30 år yngre ''Enten eller'', selv om førstnevnte kan sees som et nåtidig bilde mens sistnevnte pragmatisk forespeiler to mulige fremtider i propagandaøyemed. Også i propaganda fra NSDAP finner vi betydelig innslag av vitalismen, særlig i tiden før krigsutbruddet. Etter som annen verdenskrig skrider frem later det til å være en vridning mot den kompromissløse og heroiske germanske mannen, samtidig fortsetter en todelt propaganda hvor på den ene siden det germanske overmennesket blir løftet frem og på den andre siden de som blir ansett som undermennesker, da særlig jøder, blir fremstilt som misdannede, uintelligente og fordervede i mørke farger med harde skygger - en estetikk som ligger nært den degenererte kunsten nazistene selv ivret etter å utradere.  
+
Man kan spore et slektskap mellom Munchs ''Menn som strekker seg mot solen'' og Harald Damsleths ca 30 år yngre ''Enten eller'', selv om førstnevnte kan sees som et nåtidig bilde mens sistnevnte pragmatisk forespeiler to mulige fremtider i propagandaøyemed. Også i propaganda fra NSDAP finner vi betydelig innslag av vitalismen, særlig i tiden før krigsutbruddet. Etter som annen verdenskrig skrider frem later det til å være en vridning mot fremstillinger av den kompromissløse og heroiske germanske mannen, samtidig fortsetter en todelt propaganda hvor på den ene siden det germanske overmennesket blir løftet frem og på den andre siden de som blir ansett som undermennesker, da særlig jøder, blir fremstilt som misdannede, uintelligente og fordervede i mørke farger med harde skygger - en estetikk som ligger nært den degenererte kunsten nazistene selv ivret etter å utradere.  
 
[[Fil:Propaganda.jpg|miniatyr|NS-plakat t.v. og NSDAP-kalender t.h.|342x342px]]
 
[[Fil:Propaganda.jpg|miniatyr|NS-plakat t.v. og NSDAP-kalender t.h.|342x342px]]
  

Revisjonen fra 13. apr. 2021 kl. 17:58

Hitler, A. "Speech Inaugurating the 'Great Exhibition of German Art'" 3

Nazistenes kunstsyn

Degenerert kunst

"En vil ikke lenger adressere eller forholde seg til disse forderverne av kunst. De er narrer, løgnere eller kriminelle som hører hjemme i sinnssykeasyler eller fengsler".[1] Slik fremla Adolf Hitler sitt syn på moderne kunst i Nürnberg i 1935. Ved åpningen av Den store tyske kunstutstillingen, Grosse Deutche Kunstausstellung, i Munchen 18. juli[2] 1937 ordla han seg i tilsvarende sterke lag da han beskrev samtidens kunst som "en fullstendig innvortes forråtnelse"[3] av den germanske kulturen. Han raljerer over begreper som kubisme, dadaisme, futurisme og impresjonisme, og etterlyser en bestandig germansk kunst for det germanske folk.[4]

Ziegler, Adolf, Paris' dom, 1937

Nasjonalsosialistisk kunst

Kunst nazistene ikke skjemtes over å bli påtruffet i selskap med var kunst etter antikkens idealer og i tråd med den oppbyggelige tyske vitalismen som sprang ut av mellomkrigstidens Lebensphilosophie.[5] Adolf Ziegler var en representant for dette synet. Han blir omtalt som Hitlers favorittkunstner og holdt selv tale ved åpningen av utstillingen Degenerert kunst, Entartete Kunst, dagen etter åpningen av Grosse Deutche Kunstausstellung i 1937 i egenskap av å være president i Reichskammer der bildenden Künste og medvirkende til å velge ut de omkring 600 kunstverkene som var egnet til å vekke nok «sjokk og avsky» til å fortjene en plass i utstillingen.[6]

Problemet Edvard Munch

Selv om ingen av dem var utstilt på Entartete Kunst, ble 82 verk av Munch fjernet fra offentlige samlinger i Tyskland fordi de falt inn under kategorien degenerert kunst.[7] I Norge ble derimot fire malerier av Munch vist i den tilsvarende utstillingen Kunst og Ukunst i 1942 som eksempler på god kunst.[8] Nazistene i Norge forsøker å nærme seg Munch som ved invasjonen i 1940 har en status, både nasjonalt og internasjonalt, som få nordmenn kan måle seg med. Men Munch lar seg ikke få i tale, og Terboven, som den erfarne propagandisten han er, er kanskje redd for å skape mer motvilje mot okkupasjonsmakten i den norske befolkningen dersom han legger seg ut med Munch.[9]
Munch, Edvard, Menn som strekker seg mot solen, 1910-11, olje på lerret.

Vitalismen

Vitalisme kan være et komplisert og tidvis motsetningsfylt begrep, og det må sies å være en ideologi mer enn en bevegelse eller en formalestetisk stilart. I tillegg søker den å være universell og motsetter seg forsøk på avgrensninger og stillstand.[10] Selv om begrepet vitalisme kanskje lettere lar seg knytte til litteraturen enn billedkunsten, er det eksempler på kunstverk som blir omtalt som vitalistiske,[11] og mange norske og nordiske kunstnere er fra begynnelsen av 1900-tallet så opptatt av vitalismen at det kan sies å representere en særegen epoke i nordisk kunsthistorie. Gjennomgangstemaet i denne kunsten er kropp, natur og sunnhet.[12]

Munch og vitalismen

Et maleri som fremstår som utpreget vitalistisk er Menn som strekker seg mot solen, hvor en rekke tilsynelatende nyvåkne menn strekker seg etter solen så snart den titter over horisonten. Solen, livgiveren og helsebringeren har igjen begunstiget menneskene med sin tilstedeværelse etter en lang natts fravær, eller kanskje til og med etter århundreskiftets dekadente og angstfylte mørke.
Munch, Edvard, Friedrich Nietzsche, Olje og tempera på lerret, 1906. Photo © Munchmuseet
Riktignok utviser Munch en fargebruk som ville ergret Hitler. Ingen som produserte slike misrepresentasjoner skulle tillates å utøve billedkunst. Men mens han bød på tilgivelse og medynk til de eventuelle kunstnere som måtte lide av en øyedysfunksjon som forvrengte deres visuelle persepsjon i slik grad at de så blå enger, grønn himmel og svovelgule skyer, henviste han de som med vitende vilje forpurrer virkeligheten til strafferettslig forfølgelse for å trakassere nasjonen med slikt humbug.[13] Ironisk nok er denne fargebruken svært fremtredende i et portrett av Nietzsche, som var en av de viktigste tenkerne bak revitaliseringen av vitalismen på 1900-tallet, og var beundret både av Munch og nazistene.

Et bilde nazistene kanskje kunne sett gjennom fingrene med er Badende menn fra 1907-8. Selv om penselføringen er relativt ekspressiv og ansiktene og bildet for øvrig er utført med liten grad av detaljer viser maleriet sterke, sunne, germanske menn fra Munchs opphold i den tyske badebyen Warnemünde. Dette er også innenfor motivkretsen som like gjerne kunne vært gjengitt av Ziegler eller i tyske eller norske propagandaplakater.

Vitalismen i nazistisk propaganda

Man kan spore et slektskap mellom Munchs Menn som strekker seg mot solen og Harald Damsleths ca 30 år yngre Enten eller, selv om førstnevnte kan sees som et nåtidig bilde mens sistnevnte pragmatisk forespeiler to mulige fremtider i propagandaøyemed. Også i propaganda fra NSDAP finner vi betydelig innslag av vitalismen, særlig i tiden før krigsutbruddet. Etter som annen verdenskrig skrider frem later det til å være en vridning mot fremstillinger av den kompromissløse og heroiske germanske mannen, samtidig fortsetter en todelt propaganda hvor på den ene siden det germanske overmennesket blir løftet frem og på den andre siden de som blir ansett som undermennesker, da særlig jøder, blir fremstilt som misdannede, uintelligente og fordervede i mørke farger med harde skygger - en estetikk som ligger nært den degenererte kunsten nazistene selv ivret etter å utradere.

NS-plakat t.v. og NSDAP-kalender t.h.

Konklusjon

Det kan late til at nazistene, i hvert fall i følge deres offisielle linje, hadde mer å utsette på Munchs visuelle uttrykk enn hans valg av motiver. Ikke all proper statsgodkjent germansk kunst var vitalistisk, og langt ifra all vitalistisk kunst var nazistisk. Både vitalismen og Munchs malerier som er omtalt her er unnfanget før nazismen og dens propaganda, men «en del av vitalismens forestillinger og idealer lod sig senere spænde for nazismens vogn».[14] Samtidig finner man eksempler på vitalisme i samtidig russisk, alliert og i enkelte tilfeller i japansk propaganda.

Munchs kunst fikk beholde sin status som god her til lands, kanskje av politiske grunner tilsvarende de som gjorde at den ble stemplet som degenerert i Tyskland - landet Munch hadde tilbragt flere år av sitt liv i, og hvor mange av de aktuelle bildene ble malt. Bilder som etter sigende også befant seg på veggene til høytstående nazister som Joseph Goebbels og Herman Göring.[15] Adolf Hitler og hans sammensvorne fikk en større krig å kjempe enn den om kunsten etter han i åpningstalen for Grosse Deutche Kunstausstellung i 1937 erklærer: «Fra nå av vil vi føre en nådeløs renselseskrig mot de siste bestanddelene av forråtnelse i vår kultur».[16]

  1. ↑ Chipp, Selz, Theories of Modern Art: A Source Book by Artists and Critics, 1968, s.474 (Min oversettelse)
  2. ↑ https://archive.org/details/GrosseDeutscheKunstausstellung1937-1944/1GroeDeutscheKunstausstellung1937ImHausDerDeutschenKunstZuMnchen18.JuliBis31.Oktober1937.-MnchenKnorrHirth1937
  3. ↑ Harrison, Wood, Art in Theory 1900-2000, 2003, s. 439 (Min oversettelse)
  4. ↑ Harrison, Wood, Art in Theory 1900-2000, 2003, s. 440
  5. ↑ Boasson, Frode Lerum, Men livet lever, 2015, s. 78-79
  6. ↑ https://www.bbc.com/culture/article/20140306-the-art-the-nazis-hated
  7. ↑ https://forskning.no/kunst-og-litteratur-kunsthistorie/nazistenes-vanskelige-forhold-til-edvard-munch/608459
  8. ↑ http://www.sno.no/files/documents/103793.pdf
  9. ↑ https://www.nrk.no/kultur/xl/kvifor-hadde-edvard-munch-visittkortet-til-nazisten-josef-terboven_-1.14828662
  10. ↑ Vassenden, Norsk Vitalisme, 2015 , s.22
  11. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 2018, s. 289
  12. ↑ https://kunstkritikk.no/naken-vitalisme/
  13. ↑ Harrison, Wood, Art in Theory 1900-2000, 2003, s. 441
  14. ↑ Boasson, Frode Lerum, Men livet lever, 2015, s. 78
  15. ↑ https://forskning.no/kunst-og-litteratur-kunsthistorie/nazistenes-vanskelige-forhold-til-edvard-munch/608459
  16. ↑ Harrison, Wood, Art in Theory 1900-2000, 2003, s. 441 (Min oversettelse)
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/norskbilledkunst/index.php?title=Hitler,_A._Speech_Inaugurating_the_%27Great_Exhibition_of_German_Art%27_3&oldid=6230»