Forskjell mellom versjoner av «Gruppering N-S»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | '''''Her kommer det sammendrag og tekstanalyse. Klikk "Rediger" over dette skrivefeltet, og begynn å skrive. Lag en overskrift slik: Sammendrag 1. Den neste bruker Sammendrag 2, osv.''''' | ||
| + | |||
SAMMENDRAG 2 (av G. N.) kommer her.... | SAMMENDRAG 2 (av G. N.) kommer her.... | ||
SAMMENDRAG 1: | SAMMENDRAG 1: | ||
| − | |||
| − | |||
Stéphane Mallarmé (1842-1898), skolelærer , oversetter, dikter, journalist, sentral figur blandt Symbolistene.<blockquote>“The impressionists and Edvard Manet”, orginalteksten ble skrevet på engelsk, komisjonsarbeide, opprinnelig publisert i ''The Art Monthly Review and Photographic Portfolio,'' London 30 september 1876, sidene 117-122</blockquote>Mallarmé var tilknyttet miljøet rundt impresjonistene og beskriver i artikkelen hvordan de første , spede forsøkene begynte denne visuelle revolusjonen med enkeltverk av Courbet på Salongen i 1860. Deretter fulgte Manets utskjelte bilder “Olympia” og “Frokost i det grønne”. Kritikerkorpset var samstemt i sin fordømmelse av denne nye måten å male på. En av de få som så storheten, i følge Mallarmé, var Baudelaire. Han skrev flere artikler hvor han forgjeves forsøkte å åpne øynene på det blaserte Salong-publikummet men de besvarte tilnærmelsen med hånlatter og påpekte i steden for de mange tegnefeilene som de fant i bildene. Mallarmé uttrykker en stille sorg over Baudelaires tidlige død som gjorde at han aldri fikk oppleve det senere gjennombruddet og triumfen til impresjonistene utover på 1870- 80 tallet. | Stéphane Mallarmé (1842-1898), skolelærer , oversetter, dikter, journalist, sentral figur blandt Symbolistene.<blockquote>“The impressionists and Edvard Manet”, orginalteksten ble skrevet på engelsk, komisjonsarbeide, opprinnelig publisert i ''The Art Monthly Review and Photographic Portfolio,'' London 30 september 1876, sidene 117-122</blockquote>Mallarmé var tilknyttet miljøet rundt impresjonistene og beskriver i artikkelen hvordan de første , spede forsøkene begynte denne visuelle revolusjonen med enkeltverk av Courbet på Salongen i 1860. Deretter fulgte Manets utskjelte bilder “Olympia” og “Frokost i det grønne”. Kritikerkorpset var samstemt i sin fordømmelse av denne nye måten å male på. En av de få som så storheten, i følge Mallarmé, var Baudelaire. Han skrev flere artikler hvor han forgjeves forsøkte å åpne øynene på det blaserte Salong-publikummet men de besvarte tilnærmelsen med hånlatter og påpekte i steden for de mange tegnefeilene som de fant i bildene. Mallarmé uttrykker en stille sorg over Baudelaires tidlige død som gjorde at han aldri fikk oppleve det senere gjennombruddet og triumfen til impresjonistene utover på 1870- 80 tallet. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Men i det kan vi se mange av impresjonismens hovedtrekk. Den løse penselføringen er fri og ledig utført med varierende pastose strøk og tynnere partier. Fargene ,som er pålagt mange steder i flekker ,er friske og strålende på et uforklarlig vis. Det figurative elementet i bildet, hovedsakelig prammen i forgrunnen, er skissemessig utført i en silhuettlik, monokrom stil. Det er tydelig bruk av komplementærfarger, lilla og gult, mens det grønne vannet og de blå skipsmastene og kranene i bakgrunnen fremhever de sterkere fargene og gir bildet dybde. | Men i det kan vi se mange av impresjonismens hovedtrekk. Den løse penselføringen er fri og ledig utført med varierende pastose strøk og tynnere partier. Fargene ,som er pålagt mange steder i flekker ,er friske og strålende på et uforklarlig vis. Det figurative elementet i bildet, hovedsakelig prammen i forgrunnen, er skissemessig utført i en silhuettlik, monokrom stil. Det er tydelig bruk av komplementærfarger, lilla og gult, mens det grønne vannet og de blå skipsmastene og kranene i bakgrunnen fremhever de sterkere fargene og gir bildet dybde. | ||
| − | |||
[[Kategori:"The Impressionists and Edouard Manet"]] | [[Kategori:"The Impressionists and Edouard Manet"]] | ||
Revisjonen fra 7. feb. 2017 kl. 01:07
Her kommer det sammendrag og tekstanalyse. Klikk "Rediger" over dette skrivefeltet, og begynn å skrive. Lag en overskrift slik: Sammendrag 1. Den neste bruker Sammendrag 2, osv.
SAMMENDRAG 2 (av G. N.) kommer her....
SAMMENDRAG 1:
Stéphane Mallarmé (1842-1898), skolelærer , oversetter, dikter, journalist, sentral figur blandt Symbolistene.“The impressionists and Edvard Manet”, orginalteksten ble skrevet på engelsk, komisjonsarbeide, opprinnelig publisert i The Art Monthly Review and Photographic Portfolio, London 30 september 1876, sidene 117-122Mallarmé var tilknyttet miljøet rundt impresjonistene og beskriver i artikkelen hvordan de første , spede forsøkene begynte denne visuelle revolusjonen med enkeltverk av Courbet på Salongen i 1860. Deretter fulgte Manets utskjelte bilder “Olympia” og “Frokost i det grønne”. Kritikerkorpset var samstemt i sin fordømmelse av denne nye måten å male på. En av de få som så storheten, i følge Mallarmé, var Baudelaire. Han skrev flere artikler hvor han forgjeves forsøkte å åpne øynene på det blaserte Salong-publikummet men de besvarte tilnærmelsen med hånlatter og påpekte i steden for de mange tegnefeilene som de fant i bildene. Mallarmé uttrykker en stille sorg over Baudelaires tidlige død som gjorde at han aldri fikk oppleve det senere gjennombruddet og triumfen til impresjonistene utover på 1870- 80 tallet.
En annen tidlig og viktig støttespiller var forfatteren, kunstkritikeren og den samfunnsengasjerte journalisten Zola. Han var selv banebrytende innenfor den naturalistiske sjangeren av litteratur og regnes kan hende som en av dens hovedmenn. Respekten og innflydelsen var gjensidig. Impresjonistene var meget inspirert av den litterære naturalismen som nesten kan sees på som deres litterære motstykke.
Mallarmé forsøker i artikkelen å gi en enkel innføring i impresjonistenes metode ,deres motivvalg og teknikk. På Manets atelier ble det ofte snakket om “Teorien om friluftsmaleriet” (the teory of plain-air art). Impresjonistene forsøkte å fange det flyktige lysspillet og det moderne livet. Men hvis hovedhensikten er å representere det moderne liv, spør Mallarmé, hva er så vitsen med å male bilder utendørs? Når vi vet at mesteparten av dette moderne livet tilbringes innendørs, i spisestuer, på røykfyllte kafeer eller i menneskemylderet på en togstasjon. Han nevner Manets bilde “Reverie” som et eksempel på hvordan lyset innendørs blir brutt av reflekser og fargene mister sin glød i gasslykten og stearinlyset. Men han er også velvillig innstillt til dette portrettet av en tilbakelent Berthe Morisot som er fanget av sine dagdrømmerier.
Impresjonistene søkte sannheten i det naturlige lyset. Deres hensikt var å “male luften”.
Mallarmé mener at kvinnen, som så ofte er symbolisert og assosiert med natten, ikke burde males i kunstig belysning som gasslykter eller stearinlyset. Naturligheten og styrken til dette "livets utspring" kommer først fullt til sin rett når hun avbildes i sollys.
Luften er en egen ting som tindrer med sitt eget lys. usjenert av farge. Og friluft fremtryller syner. Som hverken er personlige eller menneskelignende , men som hele tiden omdanner samtlige synsinntrykk i en ustanselig bevegelse.
Og akkurat det er formålet med spørsmålet som opptok dem. Kun i friluft, med en fri , skiftende belysning i fra alle sider kan modellens hudfarge gjengis korrekt.
På den andre side så er det lettere for kunststudentene å avbilde modeller plassert i kunstskolenes grelle halvlys som fremtvinge et overtydeligt relieff. Med den innstillingen så kan man heller vende tilbake til fortidige stiler mener Mallarmé.
Det som kjennetegner en moderne kunst er at den søker etter sannheten som presser den til å anvende selve luften som et medium. Men siden luft ikke er en farge i seg selv så må virkningen frembringes ved å variere tonaliteten og tykkelsen til den malte fargen.
Manet og hans etterfølgere benytter enkle farger, friske og klare, tilsynelatende malt rett på lerretet med bare ett strøk.Det er viktig at detaljene ikke er for definerte slik at man mister følelsen av at både lyset og skyggen endrer seg i bildet mens man selv ser på det.
Claude Monets maleri ,“Impression, soleil levant” fra 1872 ga gruppen sitt navn. (Journalisten som først omtalte bildet benyttet tittelen som en nedsettende betegnelse på hele gruppen. “Disse Impresjonister!”). “Impression…” ble malt i London hvor Monet hadde innkvartert seg for å unnslippe den Fransk-Preussiske krig som raste. Han sto tidlig opp, alt i 5- 6 tiden, for å kunne fange dette flyktige øyeblikket av soloppgangen. Alle som har besøkt London vet at slike solfyllte øyeblikk er sjeldne så Monet fanget inntrykket i en rasende fart.
Men i det kan vi se mange av impresjonismens hovedtrekk. Den løse penselføringen er fri og ledig utført med varierende pastose strøk og tynnere partier. Fargene ,som er pålagt mange steder i flekker ,er friske og strålende på et uforklarlig vis. Det figurative elementet i bildet, hovedsakelig prammen i forgrunnen, er skissemessig utført i en silhuettlik, monokrom stil. Det er tydelig bruk av komplementærfarger, lilla og gult, mens det grønne vannet og de blå skipsmastene og kranene i bakgrunnen fremhever de sterkere fargene og gir bildet dybde.
