Forskjell mellom versjoner av «Gauguin, P. "Notes on Colour" 2»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Den franske Paul Gauguin (1848-1903) blir fremstilt som en sentral figur innenfor den post-impresjonistiske gruppen, spesielt innen symbolisme og syntesisme. I motsetning til de fleste kunstnere som har viet til kunsten fra en tidlig alder, startet ikke Gauguins kunstnerkarriere før i 30-årene. Hans kunsteriske rekkevidde strekker til flere anerkjente avantgarde-kunstnere, som Vincent van Gogh, Edouard Manet, Edgar Degas og Pierre-Auguste Renoir. Gjennom hans sosial sirkel får han innblikk i den impresjonistiske kunsttradisjonen. Hans artistiske | Den franske Paul Gauguin (1848-1903) blir fremstilt som en sentral figur innenfor den post-impresjonistiske gruppen, spesielt innen symbolisme og syntesisme. I motsetning til de fleste kunstnere som har viet til kunsten fra en tidlig alder, startet ikke Gauguins kunstnerkarriere før i 30-årene. Hans kunsteriske rekkevidde strekker til flere anerkjente avantgarde-kunstnere, som Vincent van Gogh, Edouard Manet, Edgar Degas og Pierre-Auguste Renoir. Gjennom hans sosial sirkel får han innblikk i den impresjonistiske kunsttradisjonen. Hans artistiske | ||
| − | Under hans opphold i Tahiti mellom 1896 og 1898, skrev Paul Gauguin en rekke notater, blant annet om fargens som et ekspressiv trekk i malerkunsten i ''Notes on Colour''. Hans tanker om farge trekker til forholdet mellom farge og form i en åpen diskusjon, og refererer til ulike kunstnere og kunstretninger. I notatene diskuterer | + | Under hans opphold i Tahiti mellom 1896 og 1898, skrev Paul Gauguin en rekke notater, blant annet om fargens som et ekspressiv trekk i malerkunsten i ''Notes on Colour''. Hans tanker om farge trekker til forholdet mellom farge og form i en åpen diskusjon, og refererer til ulike kunstnere og kunstretninger. I notatene diskuterer Gauguin om farge som en selvstendig posisjon hvor den alene fremmer kunstverkets glød og uttrykk. |
| − | For å kunne belyse fargens viktighet i malerier, kan vi trekke inn Harriet Backer og hennes fokus på farger i malerier. Et eksempel er hennes ''Syende kvinne ved lampelys''(1890) | + | For å kunne belyse fargens viktighet i malerier, kan vi trekke inn Harriet Backer og hennes fokus på farger i malerier. Et eksempel er hennes ''Syende kvinne ved lampelys''(1890). |
| − | |||
| − | |||
== "Notes on Colour" == | == "Notes on Colour" == | ||
=== Farge === | === Farge === | ||
| − | I teksten undrer Gauguin hvordan farge alltid knyttes til et annet formål i verket, enten som fargen skulle synliggjøre motivets form eller utnyttes til å fremheve detaljer. Farge som en betydelig virkemiddel var ikke tilsynelatende for tidligere kunstnere. Gauguin nevner tidligere kunstnere som Michelangelos fokus på toner "Moses"-skulpturen i sammenheng med skulpturens form, og Velazquez, Delacroix og Manets tilknytning til følelser gjennom fargebruk. Gauguin setter spørsmålstegn på hvorfor | + | I teksten undrer Gauguin hvordan farge alltid knyttes til et annet formål i verket, enten som fargen skulle synliggjøre motivets form eller utnyttes til å fremheve detaljer. Farge som en betydelig virkemiddel var ikke tilsynelatende for tidligere kunstnere. Gauguin nevner tidligere kunstnere som Michelangelos fokus på toner "Moses"-skulpturen i sammenheng med skulpturens form, og Velazquez, Delacroix og Manets tilknytning til følelser gjennom fargebruk. Gauguin setter spørsmålstegn på hvorfor kunst |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 7. mar. 2022 kl. 13:50
Paul Gauguin
Den franske Paul Gauguin (1848-1903) blir fremstilt som en sentral figur innenfor den post-impresjonistiske gruppen, spesielt innen symbolisme og syntesisme. I motsetning til de fleste kunstnere som har viet til kunsten fra en tidlig alder, startet ikke Gauguins kunstnerkarriere før i 30-årene. Hans kunsteriske rekkevidde strekker til flere anerkjente avantgarde-kunstnere, som Vincent van Gogh, Edouard Manet, Edgar Degas og Pierre-Auguste Renoir. Gjennom hans sosial sirkel får han innblikk i den impresjonistiske kunsttradisjonen. Hans artistiske
Under hans opphold i Tahiti mellom 1896 og 1898, skrev Paul Gauguin en rekke notater, blant annet om fargens som et ekspressiv trekk i malerkunsten i Notes on Colour. Hans tanker om farge trekker til forholdet mellom farge og form i en åpen diskusjon, og refererer til ulike kunstnere og kunstretninger. I notatene diskuterer Gauguin om farge som en selvstendig posisjon hvor den alene fremmer kunstverkets glød og uttrykk.
For å kunne belyse fargens viktighet i malerier, kan vi trekke inn Harriet Backer og hennes fokus på farger i malerier. Et eksempel er hennes Syende kvinne ved lampelys(1890).
"Notes on Colour"
Farge
I teksten undrer Gauguin hvordan farge alltid knyttes til et annet formål i verket, enten som fargen skulle synliggjøre motivets form eller utnyttes til å fremheve detaljer. Farge som en betydelig virkemiddel var ikke tilsynelatende for tidligere kunstnere. Gauguin nevner tidligere kunstnere som Michelangelos fokus på toner "Moses"-skulpturen i sammenheng med skulpturens form, og Velazquez, Delacroix og Manets tilknytning til følelser gjennom fargebruk. Gauguin setter spørsmålstegn på hvorfor kunst
Litteratur
- Gauguin, Paul. "Notes on Colour", i Art in Theory:1815-1900: An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell Publishing, 1998. 992-998.
