Forskjell mellom versjoner av «Courbet, G. "Statement on Realism"»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
(Lagt til tekst som tidligere sto i feil kategori)
Linje 1: Linje 1:
Her kommer det tekst
+
=== Introduksjon ===
 +
"Statement on Realism" ble originalt publisert som en artikkel av den franske kunstkritikeren og tilhengeren av realistbevegelsen, Champfleury.<ref name=":0">Courbet, Gustave. 1998. "Statement on Realism". I Art in Theory: 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 372. Blackwell Publishing Ltd.</ref>  Artikkelen ble skrevet i anledning Gustave Courbets uavhengige utstilling "Realisme - Gustave Courbet" i 1855. Bakgrunnen for Courbets separate utstilling var et avslag gjort av komiteen for verdensutstillingen i Paris i 1855 hvor Courbet stilte med "Malerens Atelier". Delacroix beskrev dette avslaget i sin journal senere ved å si at "de har forkastet ett av vår tids mest enestående verk".<ref name=":0" />
 +
 
 +
Artikkelen til Champfleury ble publisert til støtte for Courbets utstilling, og utdrag ble også brukt som forord i utstillingskatalogen.
 +
 
 +
=== Statement on Realism ===
 +
Mye tyder til at utdraget ble skrevet som et slags samarbeid mellom Champfleury og Courbet. Utdraget er signert med G. C. på slutten, men det er viktig å ta i betraktning at Champfleury ansees som den givende forfatteren for teksten i denne artikkelen. <ref name=":0" />
 +
 
 +
Innlegget innledes med en nokså kritisk tilnærming til bruken av begrepet "realist" for Courbet og sammenlignes med den pålagte bruken av "romantiker" for kunstnerne i 1830. Attpåtil legger Courbet til at titler generelt ikke gir den rette fornemmelse av noe spesielt og understreker dette med at hvorfor skulle en ha kunst om titler alt hadde gitt den rette ideen av noe. Disse typer merkelapper virker begrensende og kan fremvise kunstneren på en feilaktig måte. Uten å gå mer i detalj på det med merkelapper og deres viktighet eller uviktighet går Courbet videre til en beskrivelse av sitt syn på sitt eget kunstnerskap.
 +
 
 +
Courbet beskriver videre at han har studert den antikke og moderne kunst. Dette har blitt gjort uten å tilsette dogmatiske eller forutinntatte ideer, ei heller gjennom kopiering eller imitering av tidligere kunstnere, og understrekes ytterligere med at kunst for kunstens skyld ikke er noe Courbet identifiserer seg med. Courbets mening bak disse studiene var simpelthen å begrunne fornemmelsen av sin egen individualitet og uavhengighet, fremfor å utlede sin kunst fra tradisjonen.
 +
 
 +
Det er viktig for Courbet å understreke at ferdigheter oppnås gjennom kunnskap. Hans visjon er å kunne være en mann likesom en kunstner, og gjennom dette produsere levende kunst.
 +
 
 +
=== Courbets innflytelse på Christian Krogh ===
 +
Den norske kunstneren Christian Krogh fikk styrket sin samtidsorientering under et opphold i Paris i 1881-1882, og vakte fort interesse for Édouard Manet og de franske impresjonistenes kunst og ideer.<ref name=":1">Kirkholt, Tore: ''Christian Krohg'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. mars 2022 fra <nowiki>http://snl.no/Christian_Krohg</nowiki></ref> Et senere møte mellom Krogh og Courbet under samme opphold styrket Kroghs overbevisning om kunstens sosiale forpliktelse, noe som gjenspeiles i hans senere verk. <ref name=":1" /> Det er ingen tvil om at Krogh var en realistisk forfatter, men selv for hans posisjon som den fremste representant for påvirkningen fra Courbet og Manet i den norske kunsten mot slutten av 1800-tallet, beveget Kroghs kunst seg fremfor alt mot en form for norsk modernisme. <ref>Danbolt, Gunnar. 2009. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske samlaget</ref> Et eksempel på dette er Kroghs ''Gammel kone'' fra 1902.
 +
 
 +
 
[[Kategori:1870-1900]]
 
[[Kategori:1870-1900]]
 
[[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]]
 
[[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]]

Revisjonen fra 23. mar. 2022 kl. 14:56

Introduksjon

"Statement on Realism" ble originalt publisert som en artikkel av den franske kunstkritikeren og tilhengeren av realistbevegelsen, Champfleury.[1]  Artikkelen ble skrevet i anledning Gustave Courbets uavhengige utstilling "Realisme - Gustave Courbet" i 1855. Bakgrunnen for Courbets separate utstilling var et avslag gjort av komiteen for verdensutstillingen i Paris i 1855 hvor Courbet stilte med "Malerens Atelier". Delacroix beskrev dette avslaget i sin journal senere ved å si at "de har forkastet ett av vår tids mest enestående verk".[1]

Artikkelen til Champfleury ble publisert til støtte for Courbets utstilling, og utdrag ble også brukt som forord i utstillingskatalogen.

Statement on Realism

Mye tyder til at utdraget ble skrevet som et slags samarbeid mellom Champfleury og Courbet. Utdraget er signert med G. C. på slutten, men det er viktig å ta i betraktning at Champfleury ansees som den givende forfatteren for teksten i denne artikkelen. [1]

Innlegget innledes med en nokså kritisk tilnærming til bruken av begrepet "realist" for Courbet og sammenlignes med den pålagte bruken av "romantiker" for kunstnerne i 1830. Attpåtil legger Courbet til at titler generelt ikke gir den rette fornemmelse av noe spesielt og understreker dette med at hvorfor skulle en ha kunst om titler alt hadde gitt den rette ideen av noe. Disse typer merkelapper virker begrensende og kan fremvise kunstneren på en feilaktig måte. Uten å gå mer i detalj på det med merkelapper og deres viktighet eller uviktighet går Courbet videre til en beskrivelse av sitt syn på sitt eget kunstnerskap.

Courbet beskriver videre at han har studert den antikke og moderne kunst. Dette har blitt gjort uten å tilsette dogmatiske eller forutinntatte ideer, ei heller gjennom kopiering eller imitering av tidligere kunstnere, og understrekes ytterligere med at kunst for kunstens skyld ikke er noe Courbet identifiserer seg med. Courbets mening bak disse studiene var simpelthen å begrunne fornemmelsen av sin egen individualitet og uavhengighet, fremfor å utlede sin kunst fra tradisjonen.

Det er viktig for Courbet å understreke at ferdigheter oppnås gjennom kunnskap. Hans visjon er å kunne være en mann likesom en kunstner, og gjennom dette produsere levende kunst.

Courbets innflytelse på Christian Krogh

Den norske kunstneren Christian Krogh fikk styrket sin samtidsorientering under et opphold i Paris i 1881-1882, og vakte fort interesse for Édouard Manet og de franske impresjonistenes kunst og ideer.[2] Et senere møte mellom Krogh og Courbet under samme opphold styrket Kroghs overbevisning om kunstens sosiale forpliktelse, noe som gjenspeiles i hans senere verk. [2] Det er ingen tvil om at Krogh var en realistisk forfatter, men selv for hans posisjon som den fremste representant for påvirkningen fra Courbet og Manet i den norske kunsten mot slutten av 1800-tallet, beveget Kroghs kunst seg fremfor alt mot en form for norsk modernisme. [3] Et eksempel på dette er Kroghs Gammel kone fra 1902.

-
  1. 1,0 1,1 1,2 Courbet, Gustave. 1998. "Statement on Realism". I Art in Theory: 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 372. Blackwell Publishing Ltd.
  2. 2,0 2,1 Kirkholt, Tore: Christian Krohg i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. mars 2022 fra http://snl.no/Christian_Krohg
  3. Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget