Forskjell mellom versjoner av «Freud, S. "On Dreams XII"»

Revisjonen fra 2. nov. 2022 kl. 23:48

• Kai Fjell, Voldsmannen

Introduksjon

Psykiateren Sigmund Freud (1856-1939), bosatt i Wien, utviklet psykoanalysen som et terapeutisk verktøy for å forstå og for å behandle pasienter med neuroser og psykiske forstyrrelser. Dette nye feltet i tiden vektla betydningen av menneskets «indre liv».

Hans teorier har nå mindre relevans og begrenset gyldighet innen psykiatrien og nevrologien. Biokjemiske modeller, medikamenter og empiristiske data har bidratt til mer målrettet terapeutisk behandling av psykiatriske sykdommer.  Derimot har hans teorier om psykoanalyse og drømmetydning hatt en større påvirkning på andre fagområder, kanskje særlig de siste 30 år.  De kan brukes som forklaringsmodeller i humanistiske fag. Han konstruerte en form for modell av det menneskelige sinn som kunne ekstrapoleres til teorier om kultur, sosial oppførsel, historieforståelse og også kunsthistorie. Freuds teorier fikk stort innpass i tiden og påvirket litteraturen, kunsten og rettet oppmerksomheten mot sjelens «indre skjulte» prosesser. Carl Gustav Jung (1875-1961) dannet sin egen psykodynamiske retning, den analytiske psykologien. Jung fikk mye oppmerksomhet for sine teorier om kollektiv ubevissthet, instinkter og arketyper. I Norge ble Wilhelm Reichs (1897-1957) teorier fulgt med stor interesse. Reich var en østerriksk psykoterapeut, sosialist og politisk aktiv. Reich virket som inspirator for norsk åndsliv og psykoterapi under sitt opphold i Norge i midten av 30-årene.

Freuds psykoanalyse og drømmeteorier

Psykoanalysen retter søkelys på menneskers drifter, herunder de også erotiske drifter. Freud mente at disse driftene var undertrykt av den sosiale kulturen og av individet selv. Han postulerte at menneskesinnet er i stadig konflikt mellom instinkter, sosiale normer, mellom realiteten og sinnets fantasi. Dette førte til en konstant spenning mellom naturlige instinkter og sivilisasjonen. Driftene ble derfor sublimert i underbevisstheten, men kunne komme fram i bevisstheten under visse omstendigheter. Glemte  barndomskonflikter virker ubevisst hos mennesket og kan påvirke reaksjonene senere i livet. For å nå fram til underbevisstheten utviklet han visse metoder, som bruk av fri assosiasjon under sine terapeutiske seanser. Han dannet også teorier om drømmenes betydning som han systematiserte i sitt arbeide «On Dreams», publisert i ca.1900. [1]  

Psykoanalysen som modell baserer seg på tre grunnpilarer: barneseksualiteten, det underbevisste og Ødipuskomplekset. Psykiske problemer og nevroser kunne spores tilbake til fortrengte minner i barndom og oppvekst. Freud mente dette var særlig tilfelle dersom de fortrengte minnene var ønsker og tanker av seksuell karakter.  Han søkte å utforske det ubevisste i kontrast til det bevisste i menneskesinnet. Mennesket styres av drifter og instinkter. Under oppveksten påvirkes vi av våre foreldre, kulturen vi lever i og de sosiale og etiske normer som gjelder. Ifølge Freud fører dette til at «superego» prøver å undertrykke «egos» behov for å få utløp for driftene, spesielt de av erotisk karakter. Undertrykking av «egos» begjær kan føre til problemer som skjules i underbevisstheten. Freud mente at drømmene bearbeider konfliktene.  Fragmenter av drømmen kommer til overflaten og gjøres tilgjengelig for tolkning. Han postulerte at mange drømmer var forkledte erotiske ønsker. Innholdet i drømmene kunne avdekkes ved å lete etter hint, allusjoner eller andre indirekte former for representasjon.

Drømmetydningsteori og symbolbruk

Drømmene er utydelige, og man husker kun bruddstykker av dem. Freuds drømmetydning skulle kunne brukes som analytisk verktøy for å avdekke det sanne innholdet i drømmene. Dechiffrering av samme symbolbruk på tvers av individer, språk og delvis kultur, støttet denne antagelsen.  Eksempler på drømmesymbolisme kunne være slik at konge og dronning kunne representere foreldre, rom kunne representere kvinner og deres «inngang», døråpninger for eksempel kvinners «utgang».  Skarpe våpen, lange objekter, som trær eller søyler kunne henvise til det mannlig kjønnsorgan. Representasjon av den kvinnelige livmor kunne framkomme som skap, bokser og vaser. Trappeganger kunne representere seksuelle aktiviteter. [2] Noen symboler på fruktbarhet er mer utbredte, herunder markens grøde, frukt, blomster og frø.

Han mente drømmesymbolisme kunne tolkes på tvers av kulturer og språk, han mente derfor at symbolene til en viss var grad universelle. Man gjenfinner symbolenes representasjon i mytologien, i legender, eventyr og sagn.  Freud ønsket likevel å presisere at det er individets tanker og assosiasjoner som er viktig for tydning av drømmene, ikke nødvendig vis vedtatte symboler.

Freuds psykoanalyse og drømmetydningsteori og er vanskelig å verifisere og vanskelig etterprøvbar. Tradisjonell kunstteori søker bekreftbar dokumentasjon med en viss sannhetsgestalt og kan derfor stille seg kritisk til psykoanalytiske spekulasjoner. [3]

Kai Fjell

Kai Fjell (1907-1989) vokste opp på Andorsrud gård, et stort bruk i nærheten av Drammen. De ble oppfattet å tilhøre overklassen, han ble mobbet på skoleveien både pga. klesdrakt og pga. språket. [4] I barne- og ungdomsårene var han en sensitiv og innadvendt gutt som mistrivdes. Han var en engstelig karakter og også mørkredd. Han arbeidet senere på Nordby gård i to år og ble godt kjent med gårdsdrift og dyrehold. I 1926 bestemte han seg for å utdanne seg som maler og begynte på Carl von Hannos malerskole. Han var og en kort periode på Staten Kunstakademi i 1927. Han hadde en vanskelig utdanningstid og var plaget av mindreverdighets kompleks. Situasjonen ble ikke bedre etter å ha vært innom Axel Revolds akademi i 1929. Samtidige kunstnere på skolen var Arne Ekeland, Johs Rian, Willy Midelfart og Reidar Auli. Noen av disse kunstnere bidro senere til det politiske maleriets gjennom brudd. [5] Fjell ville ikke male som Revold elevene og brøt ut av akademiet. Han arbeidet som reklametegner og dekoratør fram til 1931.

Utstillingen av tyske ekspresjonister i 1932 i Kunstnernes Hus virket forløsende på hans malerkunst. [6] Han ble påvirket av de tyske ekspresjonistenes uttrykksform rettet mot sjelelivets indre prosesser, mot det subjektive. Fjells motiver de følgende årene var alvorlige og knugende, i mørk koloritt. Her kan nevnes Voldsmannen (1933), Barnemord og Likkjøreren (1934). Disse verkene kan representere Fjells angst og uro, hans redsel for mørket og døden, og kan være basert på minner og opplevelser fra hans barndom. I 1934 etter malte han noen versjoner av Gjensitteren vet noe, bildet er mulig en forløper til Kalven reiser seg (1936). «Eneren begynner å hevde seg i sin svakhet mot omverdens trykk og velde», for å sitere Erik Egeland i sin bok om Kai Fjell. [7]

Han fikk sin gjennombrudds utstilling i 1937, maleriene var nå preget av fyldige fantasikomposisjoner med ekspressivt uttrykk, nå med lysere koloritt, med klanger av blått, grønt. Han brukte sterke gule og røde fargetoner. Han fikk sin personlige uttrykksform. Bildene kan oppfattes som en musikalsk komposisjon. I formspråket så man spor av surrealisme og bruk av freudianske symboler. Fjell og det norske kunstmiljøet i mellomkrigstiden var godt kjent med psykoanalysen, Freud, Jung og også Reich. Sentrale motiver hos Fjell var kvinnen, fruktbarhet og mor/barn motiver. I en psykoanalytisk tolkning er det nærliggende å fremheve det nære forholdet han hadde til sin mor. Fadermotiver finnes det lite av i hans malerier. Her kunne det være naturlig å hevde at Ødipus komplekset har gjort seg gjeldende. Kvinneskikkelsene kan være unge jomfrukvinner, brud, mor og madonna. Fjell bruker hyppig elementer som vaser, blomster, fruktfat, trær, vindu, dør og trappegang. Dyrene som hyppig anvendes er okse, hest og katt. Alle disse elementene kan tolkes som seksualsymboler. I en psykoanalytisk fortolkning kan disse komponentene representere fortrenge drifter, traumer og konflikter.  Hvorvidt disse er benyttet bevisst eller ubevisst er det opptil betrakteren å tolke. Det er i dette momentet kommunikasjon mellom betrakter og kunstverket oppstår.

Kai Fjells maleri «Kalven reiser seg» tolket i et psykoanalytisk perspektiv

Maleriet Kalven reiser seg (1936) ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet på Fjells utstilling i Kunstnernes Hus i 1937, og blir regnet som et av hans hovedverk. Fjell malte fritt og intuitivt. Han lagde sjelden skisser på forhånd, han brukte fantasien og assosiasjoner. «En skal nettopp rense opp i underbevisstheten ved bevissthetens hjelp. For den som kjenner sin bevissthet og har kontroll på den, har kanskje lov til å utslette den i noen øyeblikk» påpekte han i et intervju i 30-årene. [8] Motivet er en kalvefødsel i en stall/låve. Situasjonsopplevelsen er kjent fra hans oppvekst på gård, men i bildets narrativ blandes virkelighet og fantasi. Bildet er tredelt som et triptyk.  Flaten over taket i øvre del av bildet er et lyst landskap i vinterstemning, et fjell og noen bladløse trær strekker seg opp i høyden. I venstre del av bildet ser vi den nyfødte hvite kalven som reiser seg i fanget på en kvinne. Det er en grønnaktig hvelvet bakgrunn der kvinnen står, man ser skisser av noen kvinner som er på vei ut. Den litt forfinede kvinnen med kalven har et innadvendt blikk. Hun har et fint hodeplagg, ikke skaut, og en pen blondekrage på seg. Dette kan være hans mor som hadde nærmere tilhørighet i overklassen, hun var ikke bondekone og følte seg ikke helt komfortabel i å håndtere en kalvefødsel. Kua ligger livløs ved siden av, sannsynlig døende, hodet er blågrått og muleringen er hvitaktig. I bildets midtparti sees to tettsittende små mørke vinduer, ovenfor i en åpning står en ung rank kvinne med fin kledning. Hun har mulig en blomsterkrans i håret og en bukett med lysende gule og røde blomster nær fanget, hun strekker hånden ut. Under henne springer et ungt spenstig rådyrlignende dyr ut av veggen på en huslignende konstruksjon som fyller den midtre del av billedflaten.  Konstruksjonen har søyler i inngangsåpningen. Man ser inn i et rom med små lysende rutete vinduer innerst. Inne i rommet er det en del nærmest formløse elementer, noen blåaktige og noen mørke som man ikke riktig kan identifisere. I en lys hvelvet åpning i høyre del av verket står en sortkledd kvinne i mørket, som kan være på vei ut eller på vei inn. Hun bærer et stort beger, en «chalice» eller vase i høyre hånd.  Høyre side av verket er malt i grønlige og blåe toner. Man ser et blomstrende tre ved siden av en hulelignende mørk form, til venstre for formen reiser det seg et langstrakt element som ligner et tre. Nedenfor gror det røde blomster som strekker seg på stilkene. Blomstene står i en ellipseformet struktur som ligner på en båt eller eventuelt en fisk. Verket handler om livet og om døden og består av en mangfoldighet av tvetydelige elementer.

Med et psykoanalytisk perspektiv på tolkingen av maleriet, er verket symboltungt. Kvinnen i Kai fjell sine bilder kan representere forutsetningen for alt liv. I dette verket kan mange av elementene tolkes som symboler mannlige eller kvinnelige reproduksjonsorganer. Man ser vaser, potter, vinduer og hulrom. Man ser søyler, trær som strekker seg opp og antydningen av noen tårn. Bildet handler også om fruktbarhet, man ser grønt landskap, blomster og blomstrende trær. Han maler kvinnen i forskjellig livssyklus. Freud tolker buer eller porter som kvinnelig seksualsymbol, men hos Fjell kan porten henvise til en overgang fra en annen. I en annen tolking kan den døde oksen være symbolet på Revoldskolen som Fjell tar avstand fra, og den nyfødte kalven kan være hans kunstnerskap som nå er forløst.

Kai Fjells kunstneriske skaperkraft kan tolkes i et psykoanalytisk perspektiv som å være drevet av fantasier og av traumatiske opplevelser i oppveksten. Som mange andre kunstnere i tiden repeterer han visse motiver som for å redusere effektene av disse «traumene».

Freud var selv interessert i kunst. Han har selv skrevet essays rettet mot kunstnere og kunstverker. Hans mest kjente er en analyse av Leonardo da Vinci and a Memory of his Childhood.  [9] Her søker Freud å forklare verket ut fra det Vincis barndom og sinn, det reflekterer hans metode som psykoanalyst. Tolking av Kai Fjells bilder virker tilgjengelige for en psykoanalyserende metode.

Kai Fjell, "Kalven reiser seg", 1936.

Litteratur

Egeland, Erik, Kai Fjell, J.M. Stenersens forlag A/S, Oslo 1977.

Digitalt museum: DigitaltMuseum.no search

Harrison, Charles. Wood, Paul. Art in Theory 1900-2000. An Anthology of Changing Ideas, MA, USA Blackwell. 2003.

Minor, Vernon Hyde, Arts History’s History, New Jerseys, Prentice-Hall. 2001.

Rebelledo, Anita, Fjell og Freud, Symbolsk registrering av mentale prosesser, Kunst og Kultur, 2004-9-24.

[1] Harrison, Charles. Wood, Paul. Art in Theory 1900-2000. 26-28.

[2] Rebolledo, Anita, Fjell og Freud, Kunst og Kultur, 1/04, 15.

[3] Minor, Vernon Hyde, Arts History’s History, 197.

[4] Egeland, Erik, Kai Fjell, 10.

[5] Egeland, Erik, Kai Fjell, 27.

[6] Egeland, Erik, Kai Fjell, 33.

[7] Egeland, Erik, Kai Fjell, 10.

[8] Egeland, Erik, Kai Fjell, 50.

[9] Minor, Vernon Hyde, Arts History’s History, 197.