Forskjell mellom versjoner av «Harald Sohlberg - Vinternatt i Rondane 1»

Nåværende revisjon fra 8. nov. 2022 kl. 12:17

Sohlberg, Harald: Vinternatt i Rondane, 1914 olje på lerret, 160 x 180,5 cm

Vinternatt i Rondane  av Harald Solberg henger i nasjonalmuseet. Den er malt i1914, men Harald Solberg tok fatt på studiene til maleriet i 1900. Den er malt Olje på lerrett og er 160cm x180,5 cm. Bildet viser snødekte fjell som reiser seg mot et mørk stjernehimmel i det blå vinterlyset. På en av fjelltoppene til høyre er det tegnet inn et kors. I den mørke forgrunnen er det noen nakne og krokete trær som rammer inn den mektige fjellutsikten. Himmelen males i ulike nyanser av blåfarge, Den har en mørk forgrunn som står i kontrast til de måneskinnsbelyste fjellene og himmelen. Det er både levende og døde trær i forgrunnen.^[1]

Harald Sohlberg og Thorvald Erichsen

Harald Solberg er opptatt av å uttrykke mennesket i naturen. Han vil uttrykke det sakrale, og det himmelske. Dette vises ved korset i maleriet. I boken Harald Solberg: Ensomhetens maler skriver Øyvind Storm Bjerke at han vil også uttrykke det sublime dvs. Det voldsomme, det mektige, og det fryktinngtende. Man blir konfrontert med det overmenneksekelige. Personligheten blir stilt ansikt til ansikt med sitt eget ubegrensede vesen. Det har liv/død motivet i natursmboler. Trærne lever, gror, sykner hen og dør. De råtne stubbene, og de levende trærne blir et symbol for livets sirkel. Han vil uttrykke angst, det melankolske, og evighetslengesel. Han vil sammenfatte sine tanker om mennesket og universet i ett symbols uttrykk.^[2]

Man kan sammenligne dette medThorvald Erichsens maleri Fra Kvitseid i Telemark hvor Jan Askeland mener i «Året 1900 i norsk billeddkunst» at det et markant skille i 1900. At kunsten går fra symbolisme til modernisme.  er et eksempel på dette. Erichsen fokusert e på det rent maleriske. Man finner ingen kors. Det var et uttrykk for rent maleri, og å oversette naturen til farge og form. Det var en underordning av detaljene. Fargefysiologien hadde skapt en ny basis for maleriet. For Askeland innledes moderne norsk malerkunst av Thorvald Erichsen.^[3]

Nyromantikken

Harald sohlberg tilhørte nyromantikken.Det er en bevegelse der Nasjonalromantikken dukker opp igjen. 1880-årenes nasjonalisme føltes for grunn.Den var preget av Naturalisme. den saklige skildring av Norge i øyeblikket, det tilfeldige sosiale utsnitt av folk ytre liv haded for kort perspektiv. Man måtte trenge dypere ned i det nasjonale. Man hadde ikke gått dypt inn i norsk folkekunst, norsk fargesans, det kunstneriske uttrykk for folkefantasien hadde ikke blitt løftet opp. Man hadde ikke prvd å forbinde samtiden med fortiden. Man tenkte mer på det moderne Norge som skulle til å komme enn på det historiske Norge. Kunstrenens personlighet med den skapende fantasi, skjønnhetstrangen, og føleleses og stemningslivet hadde ikke stått i fokus. Nå forlange kunstneren alle sine evner, ikke bare virkeligheten.^[4]

Referanser

1. ↑ Storm Bjerke: Harald Solberg: ensomhetens maler, s102, 113-114
2. ↑ Storm Bjerke: Harald Solberg: ensomhetens maler. s.102, s. 109
3. ↑ Askeland: Året 1900 i Norsk billeddkunst s.11-13
4. ↑ Askeland: Året 1900 i Norsk billeddkunst s.11-13

Litteraturliste

Bjerke, Øyvind Storm: Harald Solberg: Ensomhetens maler. Oslo. Gyldendal norsk forlag. 1991.

Askeland, Jan: Året 1900 i Norsk billeddkunst. Kunst og kultur. Universitetsforlaget. Oslo. 1982

Østby, Leif: Norges kunsthistorie. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag. 1977.