Forskjell mellom versjoner av «Alf Rolfsen - Kilden»
(→Kilden (1926)) |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Det argumenteres for at staffelimaleren Rolfsen har stått i skyggen av monumentalmaleren.<ref group="Litteratur" name=":0" /> | Det argumenteres for at staffelimaleren Rolfsen har stått i skyggen av monumentalmaleren.<ref group="Litteratur" name=":0" /> | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
| − | |||
<references /> | <references /> | ||
<references group="Litteratur" /> | <references group="Litteratur" /> | ||
Revisjonen fra 19. jun. 2017 kl. 13:44
Alf Rolfsen (1895-1979) var en norsk maler, tegner, grafiker og kunstskribent bosatt i Oslo.
Kilden (1926)
Kilden er et oljemaleri på lerett malt av kunstner Alf Rolfsen i 1926. Maleriet har også gått under navnet Kilden, motiv fra Arkadia. Maleriet finnes i Nasjonalmuseets billedkunstsamling. [1] Det er ansett for å være et av Roldsens høydepunkter i hans kunst fra denne tiden.
Motivet er hentet fra kunstnerens reiser i Hellas i 1925, og viser fire mennesker og to muldyr som hviler rundt en kilde i et gresk naturlandskap. I sitt fargespill er maleriet et høydepunkt i Rolfsens kunst, og uttrykker med sin dype, ulmende koloritt en stemning av "fjern erindring" som hever det enkle motiv fra gresk hverdag til noe mysteriøst og anelsesfullt.[2]"De reisende har gjort holdt i en sagnombrust lund og nyter hvilen ved det friske kildespring under trærnes kjølige skygger. Eseldriveren står støttet til sine dyr. Slik har han stått siden tidenes morgen på veien mellem Olympia og Bassæ- Solen faller inn og tegner sitt skjelvende mønster av lysringer på landskapet. Kvinnen til høire fletter sin tunge hårfylde, som snor sig ormaktig lik trærnes mektige røtter. Tanken stiler mot det lys, den luft, mot hele den generøse og mystiske atmosfære der menneskets skjønnhetslengsel en gang tok bolig i formens uforgjengelige drakt." - Langaard, Johan H.
Rolfsens reiser og innflytelser
Alf Rolfsen reiste flere ganger i sitt liv. Foruten hans akademiske opphold i København i 1913-1916 – der kubismen slo sin rot i ham – reiste han også til Paris, Italia og Hellas.
I Paris studerte han fra 1919-1920, og ble influert av André Derain, en av fauvismens forgrunnsfigurer. Det er nok her Rolfsen plukket opp sitt talent for farge (tydelig i senere fresker som dem i Oslo Rådhus), ettersom fauvismen var en strømning innen malerkunsten der fargen ble ansett for å være kunstverkets viktigste bestanddel. Det er derfor ikke så utenkelig at Rolfsen, i sitt maleri av Kilden, var inspirert av en annen norsk maler og kolorist - nemlig Thorvald Erichsen, som han forøvrig skrev en bok om i senere tid.[2] I Paris hadde han også givende samvær med meksikaneren Diego Rivera, som skapte opprør i 1918 ved å forlate kubismen og gå over til det han kalte konstruktivisme, og med dansken Georg Jacobsen. Disse tre brukte mye av sin tid på å analysere Cézanne-malerier og arbeider fra den gamle kunst. Gjennom disse analysene kom de frem til visse prinsipper for billedbygging som de anvendte i sine egne bilder. Et av prinsippene var blant annet å anvende Cézannes teori om å behandle naturen ved hjelp av kjeglen, kulen og sylinderen.[Litteratur 1] Denne malerkunst-teorien synes nesten å gjenspeile seg i Kilden, der trærne og deres røtter, tønnene på eselet, og til og med menneskene ser ut til å ha hatt sitt utgangspunkt i slike geometriske former.
I Italia ble han introdusert for fresker, noe som igjen har ført til at han ble det yngste tilskuddet til de såkalte 'Freskobrødrene'.[Litteratur 2] Han ble særlig opptatt av de store renessansemesteres malerier innen arkitektur, noe som kom til uttrykk i en av han første artikler hvor han skrev en analyse av Michelangelos og Rafaels tekster i Vatikanet.
I Hellas fant han inspirasjonen til å male hans kjærlighet til klassisk arkitektur og landskap.
Fargebruk og romfølelse
Inspirert av forfinede kolorister som Pierre Ponnard og Thorvald Eriksen, lå fargebruken nær Alf Rolfsen.
Rolfsen spilte helst i de dempede tonartene til jordfargene, med en litt reservert, men personlig og mottagelig koloristisk sensualisme.[Litteratur 2]
Opptatt som Rolfsen var av arkitektur og billeddmessig utsmykning som en samtale mellom bildet og rommet
Det argumenteres for at staffelimaleren Rolfsen har stått i skyggen av monumentalmaleren.[Litteratur 1]
