Forskjell mellom versjoner av «Axel Revold - Nordlandsstevne»

Revisjonen fra 19. jun. 2017 kl. 13:46

Frescohallen i Bergen inneholder monumentalmalerier utført i frescoteknikk, og befinner seg i det som tidligere var Bergen børs.

Revold, Axel. Nordlandsstevne, 1922. Olje på trefiberplate, 146 x 139 cm. BONO, Nasjonalmuseet.

Nordlandsstevne (1922)

Nordlandsstevne er en av dekorasjonene av fresker som befinner seg i Frescohallen i Bergen. Maleriet ble malt av den norske kunstneren Axel Revold (1887-1962) i 1922.

Motivet til Nordlandsstevne er fremstillingen av Bergen som en travel sjø- og handelsby. I forgrunnen av maleriet er det en havnebrygge bestående av flere kvinner og menn. Det er aktivitet i maleriet der flere av mennene losser og laster varer fra bryggeområdet til skipene som er ankret ved bryggen. I midtgrunnen av maleriet er det plassert tre jekter, som er tauet sammen, og lastet med ulike gods og handelsvarer. I bakgrunnen av maleriet er de tradisjonelle og gjennkjennbare bryggehusene, som også i dag befinner seg langs bryggen i Bergen.

Begynnelsen på en ny frescoepoke (1918-1950) i Norge

I samtiden var Bergen en havn- og sjøfartsby med flere tilknytninger til internasjonale farvann. Allerede i 1912 ble tanken om dekorasjon av børshallen satt under vurdering, men arbeidet ble ikke påbegynt før etter en innsamling under første verdenskrig. I året 1918 ble det utlyst en nasjonal konkurranse i Norge der det ble tatt utgangspunkt i hvilken eller hvilke kunstnere som skulle få æren av å dekorere børshallen. Axel Revold deltok med et utkast kalt Varebytte, der tanken var å skildre Bergen som nettopp det Revold så for seg: en by i sentrum av et internasjonalt handelsvirksomhet. Revold ble utvalgt og vant konkurransen om å utsmykke børsen i Bergen.^[1] Varebytte ble til et av hovedverkene i Axel Revolds kunstproduksjon, og markerte en innledning til en ny epoke i norsk kunst- og monumentalmaleri. Perioden 1918-1950 blir ofte referert til som frescoepoken ettersom flere av hovedverkene til store norske kunstnere i perioden var frescoutsmykninger. Det begynte med kirkeutsmykningene til Emanuel Vigeland (1875-1948) og Eilif Petersson (1852-1928), etterfulgt av en form for avslutning ved høydepunkter som Gerard Munthes (1849-1929) dekorasjon av Håkonshallen i Bergen og Edvard Munchs (1863-1944) frescodekorasjoner i Universitetets aula. Disse utsmykningene hadde flere fellestrekk og ble fremstilt som en temmelig ensartet gruppe i forhold til både forgjengere og etterfølgere.

Internasjonale impulser fra Matisse og kubismen

De tre premiterte kunstnere etter konkurransen i Bergen børs, Axel Revold, Per Krohg og Henrik Sørensen, hørte til de såkalte “matissister”. Henri Matisse drev sin skole i Paris i samme periode rundt år 1910. De kunstnere som søkte Matisses skole ble oppmerksomme på at undervisningen handlet om kunsteristisk disiplin. ^[2] Det handlet også om å studere naturen, proposisjoner og sammenbindinger av alle detaljene som finnes i en helhet. Det var ofte fokus på fargenes egenverdi uavhengig av valøren i et maleri. Det betydde en tankegang om "enten/eller": at det enten skulle være et valørmaleri eller ikke. Axel Revold hadde fått stor inspirasjon fra Matisses lære i utsmykningen av Bergen børs. Han skal likevel ha uttalt at han selv så på utsmykningene som en slags fortsettelse av den dekorative stilen til Gerhard Munthe. Det var likevel vikitg å tilføye at det også var likheter mellom Munthes dekortive stil og Matisses kunst, og da spesielt ved deres bruk av internasjonale impulser. Det er også spor av kubistiske impulser hos Axel Revold i Bergen børs, selv om flere av maleriene stort sett begrenser seg til geometrisering og “kubisering” av naturformer. Det spesielle med denne kuistiske innflytelsen er at verken Revold eller Per Krohg skal ha hatt noen lærer som var kubist. En mulig forklaring på denne inspirasjonen er at kubismen hadde stor innvirkning på pariserfarerne rundt første verdenskrig. Dermed kom dette også til å påvirke de tidligere maleriene til Revold. ^[3]

Ikonografi

Utførelse og teknikk

Kortveggene i Frescohallen er delt i tre buefalt, mens langveggen er delt i fire. ^[4] Axel Revold ønsket å dele Varebytte inn i tre ulike deler i børshallen. Den éne delen består av langsiden (vestdelen) som skildrer havnen i Bergen med hektiske og travle aktiviteter som inkluderer blant annet lossing fra dampskip, fiskeeksport og moderne skipsverft. Det er langs denne langsiden som maleriet Norlandsstevne blir framstilt, som viser jektene etter fremkomsten til Vågen, Bergens havnen ^[5] Det blir også vist et motiv av hvordan kornsekker blir losset fra et dampskip og fraktet videre med hest og vogn. I den sydlige delen av hallen er det en kortvegg med tre felter som skildrer fiskeeksport- og produksjon i Lofoten, kalt "Nordlandsveggen". I disse freskene blir det blant annet vist en brygge der mennesker salter og tilbreder fisken. I den nordlige delen av hallen er det en annen kortvegg med tre felter kalt "Verdensveggen", som tar for seg importen til verden. Tematikken til freskene på denne "Verdensveggen" tar for seg kontakten Bergen by har til utlandet og importen av varer. I dette området skildrer Revold blant annet et mer moderne åkerbruk, et maskinrom og innfødte som frakter varer i kanoer. ^[6] Den nasjonale konkurransen i Frescohallen hadde utlyst at valg bare kunne utføres ved mett olje på lerret eller teknikken al fresco.^[4] Revold reiste dermed til Frankrike og Italia for å lære seg om disse ulike teknikkene. Al fresco gikk ut på å blande ulike fargepigmenter i vann for deretter å blande dem i en økende konsentrasjon av kalkmørtel. ^[7]

Det var viktig for Revold at freskene skulle være fortellende. Da han i senere tid skal ha skrevet om sin utsmykning i Bergen børs skal han ha sagt at freskene er som "rytimsk sammenbundet dikt om det daglige liv". Han skal også ha sagt at veggmaleriet i seg selv er "et direkte brukbart middel i arkitekturens tjeneste". Det kan tolkes som om malerne bevisst gjennom dekorasjonene ville nå fram til best mulig arkitektonisk utforming av rommene. Motivene til børshallen skulle være naturlig og i tillegg stå i sammenheng med hallens bestemmelse som børs. ^[4] Revold skal ha uttalt at hans visjon var å utelukke børsen som et sted der man tjente penger. Det vil si at børsen skulle være et sted for formindling av varer, og ikke av papirpenger. Han ønsket å være så realistisk som mulig, og utføre oppgavene på enklest mulig måte uten bruk av symbolikk. De tre delene av Varebytte består av ulike motiver og uttrykk som skaper motstående kontraster. Den nordlige delen, som nevnt tidligere, har Revold malt med utgangspunkt i moderne handelsvirksomhet og det internasjonale. Og denne nordlige veggen står i kontrast til den sydlige veggen. Det tropiske landskapet, de varme, gylne kornåkrene og grønne fruktbarheten langs den nordlige veggen står i kontrast til de kalde blåtonene i havet i Lofoten.

Tilknytningen til Munch

I 1916 da Munchs utsmykning fikk sin plass i aula salen på Universitets aula Oslo (1910-1916), begynte diskuasjonene rundt forbredelser for blant utsmykningsplaner i også Bergen. Et viktig spørsmål på den tiden var spørsmålet om hvilken linje de skulle følge – var det Peterssens, Vigelands eller Munthes “stilkunst”, som tok utgangspunkt i uttrykksformer fra fortid, som var akutelle? Eller var det heller Munchs mer moderne utspring som skulle videreføres? ^[8]

Edvard Munch innledet for at det nyere monumentalmaleriet ble tatt for alvor i norsk kunst. Motivet i aulaen er solen (1911-1916) som det sentrale motiv, som er på én side er et fargefullt landskap men også et symbol på det lys- og livgivende. "Solen" kan bli tolket som et veldig moderne bilde, og som har flere kjennetegn til symbolismen. I samtiden var det vanlig at monumentalmalerier støttet seg til og hadde et tilbakeskuende preg på fortidens kunst. I sammenligning hadde Munchs auladekorasjoner et mer moderne preg. Dette er fordi Munch i større grad utelukket historiske referanser, og hadde et mye friere penselstrøk og hadde et mer dekorativt fargebruk. ^[9] På flere måter kan Axel Revold bli regnet som en mer forsiktig, dekorativ kunstner enn det Munch var. Revold var også, i motsetning til Munch, opptatt av symbolløs realisme.

Litteratur

Askeland, Jan. Frescoepoken: Studier i norsk profant monumentalmaleri 1918-1950 (1965). Gyldendal Norsk Forlag.

Askeland, Jan. Norsk malerkunst: en oversikt (1963). Fabritius. Oslo

Helland, Frode Inge og Thune, Nina Aldin. Freschohallen. Publisert på Kunsthistorie.com (2008)

Forsidebilde

Nordlandsstevne. Utkast til frescodekorasjon i Bergen Børs (1922). Nasjonalmuseet. Digital Museum. Nettside: "Nordsstevne"

Referanser

1. ↑ Askeland, Jan. Frescoepoken: studier i profant norsk monumentalmaleri (1918-1950), s.45
2. ↑ Askeland, Jan. Norsk malerkunst, s. 49
3. ↑ Askeland, Jan. Frescoepoken, s. 38
4. ↑ ^{4,0 4,1 4,2} Askeland, Jan. Frescoepoken, s. 46
5. ↑ Askeland, Jan. Frescoepoken, s. 48
6. ↑ Askeland, Jan. Frescoepoken, s. 47
7. ↑ Helland, Frode og Thune, Nina. Frescohallen. Kunsthistorie.com
8. ↑ Askeland, Jan. Frescoepoken, s.45
9. ↑ Askeland, Jan. Norsk malerkunst: en oversiktt (1963), s. 42-43