Mallarmé, S. "The Impressionists and Edouard Manet" 1

Innledende ord

Jeg opplevde teksten som vanskelig å begripe, hvem er det som skriver slik? Etter å ha lest om han hjalp dett meg til å hvile mer i min forvirring og jeg opplevde teksten mer underholdende. Teksten er skrevet i Essay form, en sjanger som fikk navn etter den franske forfatteren Michel de Montaigne og hans bok Les Essays fra 1580. Sjangeren i Fransk og Norsk essay, stiller blant annet spørsmå ved kjente forestillinger i aktuelle saker, hvor en kan velge å forsvare en subjektiv mening ensidig, men saklig. (Jfr. Essay - wikipedia mars 2020.

Forfatterens navn av det aktuelle essay: Stephane Mallarmè ble født 18.03.1842 i Paris og døde 09.09.1898. Han ble 56 år gammel og gravlagt i Seine-et-Marne. Mallarmè var forfaatter, poet og litteraturkritiker, hans stil var i begynnelsen preget av hans ungdomshelt Charles Boudelaire, men han utviklet sin helt egne På slutten av 1800-talet i Frankrike ble Mallarmè en betydelig symbolistisk poet og endel av hans prosatekster ble utgitt under tittelen " Divagations". Tidelig på 1900-tallet inspirerte Mallarmè flere revolusjonære kunstneriske retninger, som kubisme, futurisme, dadaisme og surrialisme. Mallarmè språk er kompakt og dyrker antydningens kunst;

Dette gir meg en åpnende og innledende forståelse for datidens bevegelser i kunsten. Mallarmè beskriver i dette essayet hva som kjennetegner impressjonismen og hvorfor Edouard Manet, etter hans syn var den første og beste impressjonistiske maler. I det følgende gjør jeg et sammendrag av det jeg får tak i, som essensen i hans essay.

Sammendrag.

Stèphane Mallarmè (1842-1898) understøttet sin familie ved å undervise i engelsk og han fikk i oppdrag å oversette franske tekster for det engelske publikum. Han var insisterende på at Edouard Manet var opphavsmann for impressjonistbevegelsen, tross i at Manet selv nektet å delta i disse utstillingene, han ønsket ikkke å bli deffinert og stilt i en bås eller kategori. Mallarmè sporer røttene til den utvidede følelsen av impressjonisme sammen med Corbet`s realisme, og trekker sammenhenger mellom den nye skolen og arbeidet til både Boudelaire og Zola i litteraturen. Mallarmè fann bestemte trekk i malemåten av luft og lys, som en felles teknikk og uttrykk i impressjonismen, som videre kobles til den "moderne" sannheten i en ny tilnærming. Konkluderende insisterer han at det nye maleriet , var koblet til tidens nye demokratiske og sosiale bevegelser.

Den opprinnelige franske teksten finnes ikke lenger. Den første engelske utgaven ble publisert i 1876, men denne utgaven er fra Art in theory ved Charles S Moffat, The New Painting: Imressinisme 1874-1886, San Francisco: 1986, s.28-34.

Mallarmè er venn av E. Manet, han forsvarer Manets kunst som den nye kunsten i fortsettelsen av realismen, den ble en motsats, eller et brudd, med akademikunsten som frem til da, hadde vært preget av regler for hvordan et maleri skulle se ut feks. i romantikk maleriet.