Abstrakt ekspresjonisme 1

Abstrakt ekspresjonisme i USA

Abstrakt ekspresjonisme ble først introdusert som en betegnelse på det abstrakte maleri i etterkrigstiden i USA. Clement Greenberg beskriver abstrakt ekspresjonisme som en kunstform hvor fargens rolle reduseres gjennom at den blandes og påføres vilkårlig med ulik tetthet, i mange nyanser av lyst og mørkt. Dette frarøver, i følge Greenberg, fargens renhet og dens fylde. Videre forklarer han at maleriet på denne måten mister sin åpenhet. Åpenhet og farge er kvintessensen i det maleriske ved maleri, i følge Greenberg.

Greenberg trekker spesielt frem de tre kunstnerne Clyfford Still, Barnett Newman og Mark Rothko og forklarer at disse beveger seg vekk fra det maleriske ved den abstrakte ekspresjonismen for å redde kvintessensen ved maleriet, nemlig åpenhet og farge. I følge Greenberg klarer disse kunstnerne å bruke fargens egen kapasitet til å trekke frem kontraster av rene fargetoner. Videre redegjør Greenberg for Still, Newman og Rothkos evne til å bruke farge og hvordan de gjennom ulike maleriske teknikker skapte «åpenhet» i sine respektive malerier. Felles for de tre er at deres kunstneriske uttrykk omhandler å male i soner og fargefelt.

Innledningsvis trekker Greenberg frem Willhelm de Kooning og hans etterfølgere som eksempler på kunstnere innen den abstrakt ekspresjonisme. Karakteristisk for disse er at de påfører maling på lerretet på en forhastet måte og i et kompakt virvar. Tittelen på essayet, «After Abstract Expressionism», indikerer at Greenberg kategoriserer Still, Newman og Rothko i en retning som kommer etter abstrakt ekspresjonisme. Gjennom eksemplifisering av kunstnerne kategoriserer Greenberg indirekte de to undergruppene som vi i dag assosierer med abstrakt ekspresjonisme,  «Colourfield-painting», hvor Still, Newman og Rothko plasseres, og «Gesture- eller action painting», hvor blant andre Willhelm de Kooning og Jackson Pollock plasseres.

Harold Rosenbergs beskriver på sin side at det er selve handlingen med materialene som definerer abstrakt ekspresjonisme og at selv handlingen, gesture, er overordnet estetikken. Dette understrekes av Greenberg som forklarer at god kvalitet på kunst ikke handler om ferdighet, men heller unnfangelsen av verket. Videre understreker Rosenberg at maleriet i seg selv er et øyeblikk, om det her de faktiske minuttene som ble brukt i maleriets frembringelse eller om det er «varigheten av et drama utført på tegnspråk». I så måte var kunsten og livet uatskillelig. (står også om på s. 34 Hellandsjø). 

Abstrakt ekspresjonisme i Europa og i Norge

Paris var i stor grad sentrum for de nye bevegelsene i etterkrigstiden og et mylder av begreper florerte og overlappet hverandre. Blant disse kan man nevne retningene tachisme, lyrisk abstraksjon og ikke minst abstrakt ekspresjonisme. I samme periode var Danmark i sentrum blant de skandinaviske landene. Årsaken til dette var landets geografiske plassering samt modernismen og den abstrakte kunstens posisjon i landet. Det var spesielt den abstrakt ekspresjonisme som hadde slått røtter i landets utøvende kunstmiljø og i fortroppen stod kunstneren Asger Jorn og bevegelsen COBRA.

Ingen norske kunstnere var delaktig i COBRA, men bevegelsen hadde likevel stor påvirkning, da spesielt  på Jacob Weidemann. På samme måte som COBRA hadde den amerikanske samtidskunsten, herunder den abstrakte ekspresjonisme, et tilsynelatende lite nedslagsfelt i etterkrigstiden i Norge. De norske kunstnerne som i dag er mest kjent for å ta opp den abstrakte ekspresjonismen er Jacob Weidemann og Inger Sitter. Felles for disse er et lyrisk abstrakt formspråk.  

I følge Beate Sydhoff, sitert av Hellandsjø, var ikke den abstrakte ekspresjonisme i Norge så mye et middel for å leve ut selvet, men heller beskrive de lyriske tonefall i naturen. Den lyriske abstraksjon ble det europeiske motstykke til abstrakt ekspresjonisme. Vi kommer her tilbake til ideene som florerte i Paris rundt 1945, hvor maleriet skulle være ekspressivt, men med naturformer til grunn

Abstrakt ekspresjonisme og Birgit Hagens tekstilverk "Høstvinduet"

Birgit Hagen (1912-2004) var en kvinnelig norsk kunstner som i perioden fra 1940 til 1990-årene produserte svært mange tekstilarbeider. Hagen er i dag en relativt ukjent kunstner, men hele hennes samling av tekstilarbeider og maleri kan sees hos Hallingdal Folkemuseum i Nesbyen.

Verket gjengitt her er «Høstvinduet» og er fra 1978. På baksiden av veven er følgende dikt integrert:

Birgit Hagen, Høstvinduet (1978) © Birgit Hagen / BONO

Treet.

Tidlig snø på høstgul bjørk.

Intense farger. Orange, gult, rødt, grønt.

Blader med snø. Kvit stamme.

Svarte greiner. Slikt et tre!

Livsens tre måtte være slik. Blader til lækedom.

Salvia. Peppermynte. Rosmaring. Krysantemum.

Livsens tre på begge sider av livsens elv.

Snø på høstgult lauv. Bjørk med svart stamme og hengende greiner. Fjellet i farger. Blomstrende tre i det Hellige land. Betagende.

Et underlig tre. Livsens tre.

Birgit Hagen, Høstvindet (1978). Baksiden av verket, gjengivelse av dikt. © Birgit Hagen / BONO

I lys av Beate Sydhoffs beskrivelse av et den abstrakte ekspresjonismen i Norden kan det argumentere for at Birgit Hagens verk «Høstvinduet» kan knyttes til retningen. Naturen, som da var den primære inspirasjonen, er svært tilstede i Hagens arbeider og understrekes av diktet som integrert i verket.

Det kan virke til at det er noe uforenelig å beskrive et tekstilverk opp mot en retning som abstrakt ekspresjonisme som i prinsippet kan assosieres med spontanitet og det umiddelbare. I lys av Rosenberg definisjon kan det likevel argumenteres for at et tekstilverk kan knyttes opp mot den abstrakte ekspresjonismen, da det ikke handler om de faktiske minuttene som frembringelsen tar, det er snarere et øyeblikk i kunstnerens liv.

Et annet moment som kan gjøre det unaturlig å knytte tekstilkunst til abstrakt ekspresjonisme er, i følge Øystein Ustvedt, at tekstilkunst tradisjonelt har hatt lav status. Den lave statusen kan ha sammenheng med at det var assosiert med «kvinnfolksarbeid».  Ved å knytte et tekstilverk, og ikke mindre et tekstilverk av en kvinne, opp mot retningen, kan det oppstå en friksjon knyttet til assosiasjoner til hva som er høy- og lavkultur.

Litteratur

Greenberg, Clement. "After Abstract Expressionism" i Art in Theory, 1900-2000, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, 785-787. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.

Rosenberg, Harold. "The American Action Painter" i Art in Theory, 1900-2000, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, 589- 592. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.

Hellandsjø, Karin. 1978. Jakob Weidemann og det abstrakte maleri gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo, Gyldendal.

Ustvedt, Øystein. 2011. Ny norsk kunst etter 1990. Bergen, Fagbokforlaget

Berg, Knut red. 1983. Norges kunsthistorie. Inn i en ny tid. B. 7. (Hans-Jakob Brun). Oslo, Gyledendal.

Ustvedt, Øystein 2008. ”Norge og den abstrakte ekspresjonismen”. Kunst og Kultur, nr. 2, 2008, 90-10. Idunn.no. Hentet 30.09.2020.