Ortega y Gasset, J. "The Dehumanization of Art" 1

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Om forfatteren

José Ortega y Gasset (1883-1955) regnes som en av de mest innflytelsesrike spanske filosofene på 1900-tallet. Han vokste opp i Madrid, i en familie som eide en større avis og var del av det liberale borgerskapet. Ortega y Gasset studerte ved universiteter i Madrid og i Tyskland, og ble i 1910 professor i metafysikk ved universitetet i Madrid. Da den spanske borgerkrigen brøt ut, reiste han i eksil til Argentina, og returnerte til Spania etter andre verdenskrig. Hans mest kjente publikasjon er The Revolt of the Masses (1929). Essayet The Dehumanization of Art ble utgitt i 1925. Her tok Ortega y Gasset for seg den moderne, eller modernistiske, kunsten ut fra et sosiologisk perspektiv. Essayet inngikk etter hvert i en samling hvor Ortega y Gasset skriver om kunst, kultur og litteratur.

Sammenfatning av artikkelen The Dehumanization of Art

Ortega y Gasset åpner med å slå fast at all moderne kunst er upopulær. Det er den ikke på grunn av tilfeldigheter, det er strukturelle forhold som fører til dette, hevder han. Moderne kunst er ikke bare upopulær, den er "anti-populær". Massene vil alltid være mot den moderne, non-figurative kunsten. Det er fordi de ikke forstår den, mener Ortega. Ut fra hans sosiologiske synspunkt, kjennetegnes den moderne kunsten av at den deler publikum inn i to klasser – de som forstår den moderne kunsten, og de som ikke gjør det. I motsetning til kunst fra romantikken, som har appell til alle, så henvender moderne, eller modernistisk kunst seg til "a specially gifted minority" (note Art in Theory, s. 325).

Ortega y Gasset legger til grunn at når majoriteten, eller massene, uker et maleri eller en skulptur, eller føler "aesthetic pleasure" (s. 325) over et verk, så er det fordi betrakteren blir presentert for en menneskeskjebne eller en situasjon fra menneskers liv, som han eller hun kan identifisere seg med eller bli interessert i. Uansett om det kalles romantikk eller naturalisme, så dreier dette seg om realistisk kunst, skriver han. I den nye, modernistiske kunsten ser man derimot en tendens bort fra det realistiske, mot en "rensing" av kunsten. Figurene og det menneskelige blir borte, og man står igjen med en non-figurativ, abstraherende kunst. "The new art is an artistic art" (s. 327), slår Ortega fast – en kunst for kunstnere og kjennere.

Kjennetegn ved den nye, moderne kunsten

I sin analyse peker Ortega y Gasset på at den nye, moderne kunsten har flere kjennetegn:

  • Kunsten er "avhumanisert" ("dehumanized")
  • Den unngår menneskelige former eller motiver fra naturen
  • Kunstverket er kun det – et kunstverk
  • Kunst er lek, og ikke noe mer
  • Den er ironisk
  • Den forestiller seg ikke, og forsøker ikke å være realistisk
  • Kunsten har gitt slipp på sitt patos, og har ingen høyere konsekvenser

Litteratur

Her skrives fullstendig oppføring - bruk chicago-malen.

Referanser