Matisse, H. "Notes of a Painter" 7
Henri Matisse var en kjent fransk maler som utviklet sitt eget billedspråk med hovedvekt på farger og det komposisjonelle. Han var en av hovepersonene i gruppen "Les Fauves", som utviklet en eksepsjonell og ekstrem fargebruk i med sine maleriske uttrykk. Han utdannet mange norske elever ved sin malerskole i Paris. Blande dem...
"What I am after, above all is expession"
I "Notes of a painter" fra 1908 ( skrevet etter fauvismen....) skriver han om sine tanker og refleksjoner rundt malerstilen, og hvordan han selv jobber med bildene sine. Dette på tross av at han mener at arbeidene i seg selv er kunstnerens beste talsperson. Han ønsker med teksten å uttrykke sine følelser og ambisjoner. Han skriver at hans tanker har utviklet seg, men at basen i hans ideer har ikke forandret seg, men at hans uttrykk følger hans måte å tenke.
Mitt mål er alltid det samme, men jeg tenker ut forskjellige veier for å nå frem dit. Det jeg ønsker mest av alt er å utrykke.
Malerens tanker må ikke separeres fra hans maleriske virkemidler, for hans tanker er ikke mer verdt en hans utrykk, og det må være mer fullstendig, for jo dypere er tanken. Det er umulig for meg å separere måten jeg føler om livet, og hvordan jeg oversetter dette. Mitt hele arrangement er et utrykk; figuren, det tomme rommet rundt og proposjonene, alt har sin del. Komposisjon er kunsten å arrangere på en dekorativ måte de forskjellige elementene slik kunstneren vil for å kunne utrykke sine følelser. I et bilde vil alt være synlig og alt vil spille en bestemt rolle, enten det er hovedrollen, eller en sekundår rolle. Alt skal være nyttig. Det som blir utenfor vil skade utrykket. Et kunstverk skal være harmonisk og fullendt. En overflødig detalj vil erstatte en essesiell i betrakterens hode.
Komposisjonen er en ekspressjon, den må organiseres i henhold til flaten. Det har en relasjon til formatet, og komposisjonen vil ikke bli gjentatt på et annet format,eller i en annen størrelse. Ren forstørrelse vil ikke være tilfredstillende. En tegning må ha en vidtgående kraft som gir liv til tingene rund den. Skal en kunstner overføre en komposisjon til et større format må den skapes på nytt for å beholde sitt uttrykk, den må snu sin karakter, og ikke bare forstørres opp på et lerret.
Både harmoniske og mindre harmoniske farger kan gi fine effekter. I starten fremstår arbeidet friskt og overfladisk, Tidligere kunne jeg bli fornøyd med dette, men i dag synes jeg dette blir for vagt og flyktig, jeg kan ikke kjenne igjen følelsene.I dag søker jeg heller å utdype utrykket, og feste følelsene til maleriet. Jeg søker ro i mine bilder, og vil arbeide meg frem til en sinnstilstand. Dette kommer ikke med den første entusiasmen.
Jeg ønsker ikke et overfladisk ytre og skjønnhet men søker å gå dypere. Jeg vil finne de essensielle linjene som gir en dypere og større mening, Jeg vil gjøre kvinnen jeg maler mer menneskelig, og ikke bare til en vakker på overflate. Denskal inneholde den generelle oppfatningen av figuren.
Fargene jobber jeg med slik at disse også blir dypere og har mer tetthet en ved første forsøk.
Førsteinntrykket er uærlig den representerer bare et øyeblikk, jeg insisterer på den essesnsielle karakter. Jeg risikerer å miste sjarm for å oppnå en større stabilitet. Jeg vil finne det stabile under det flytende.
Bevegelse må settes i en sammenheng. Ved å unngå øyeblikket og den bokstavelige beskrivelsen av bevegelse oppnår man en større helhet og skjønnhet. Man må søke det underliggende i alt det foranderlige, for en sannere og mer essensiell karakter.
Øyeblikket i bevegelsen må forstås som helheten, slik kan man oppnå likevekt.
Relasjonene mellom farger og former forandrer seg ettersom flere momenter plasseres på lerretet, jeg må organisere forholdet ved hjelp av toner. Forholdet mellom tonene må opprettholdes og ikke ødelegges. Jeg kan ikke kopiere naturen på en underkastende måte, jeg er tvunget til å tolke den, og tilpasse meg bildets ånd. Det må være harmoni, som i et musikkstykke. Alt ligger i unnfangelsen av verket, man må ha en klar visjon fra starten av helheten fra begynnelsen.
Fargenes funksjon er å underbygge utrykket så godt som mulig. Jeg bruker dem intuitivt og på insinkt. Min fargebruk hviler ikke på vitenskapelig teorier. Farger bygger på observasjon, sensibilitet og følte opplevelser, ikke ved å bruke en bestemt farge på en bestemt plass. Jeg prøver heller å legge påfarger som gjengir mine følelser, og skaper riktige proposjoner.
Jeg tenker at teorien om komplementærfarger ikke er absolutt.
