Matisse, H. "Notes of a Painter" 7

Henri Matisse var en kjent fransk maler som utviklet sitt eget billedspråk med hovedvekt på farger og det komposisjonelle. Han var regnet som hovepersonene i gruppen "Les Fauves", som utviklet en eksepsjonell og ekstrem fargebruk i sine billeduttrykk. Han skrev teksten "Notes of a painter" som et svar på ktitikken han mottok fra symbolistmaleren Sâr Péladan. Teksten gir en viktig innsikt idet moderne maleriets kunstneriske uttrykkmuligheter. Matisse utdannet flere norske elever ved sin malerskole i Paris i årene etter 1908 og Henrik Sørensen var en av dem. Her skal jeg forsøke å belyse et av verkene til Henrik Sørensen i lys av de teorier om maleteknikk, som legges frem av Henri Matisse.

Maleriet er Gudrun i døren, malt i 1917.

Den norske maleren Henrik Sørensen var elev ved Matisseskolen i Paris. Før han begynte å studere der hadde han en solid kunstnerisk utdannelse, dette sammen med hans dynamiske personlighet gjorde det utfordrende for han å tilegne seg Matisse' ekspressive fargebruk. Han slet med å frigjøre seg fra naturalismen, og synes det var vanskelig å male med lysere og sterkere palett. (Werenskiold 54-55)

I maleriet Gudrun i døren viser Sørensen at han mestrer den moderne malerstilen som Matisse sriver om i "Notes of a painter" som ble publisert i La Grand Revue, i Paris 25. desember 1908. Matisse skriver at det han ønsker mest av alt er å utrykke. Videre skriver han at malerens tanker ikke må separeres fra hans maleriske virkemidler, for hans tanker er ikke mer verdt en hans utrykk, og det må være mer fullstendig, for desto dypere er tanken. Det er umulig for han å separere måten han føler om livet, og hvordan dette oversettes på lerretet. Hele arrangementet er et utrykk; figuren, det tomme rommet rundt og proposjonene, alt har sin del.

Når vi ser på maleriet Gudrun i døren så ser vi Gudrun

"What I am after, above all is expession"

I "Notes of a painter" skriver Matisse om sine tanker og refleksjoner rundt sin malerstil og teknikk, om hvordan han selv jobber med bildene sine. Dette på tross av at han mener at kunstarbeidene i seg selv er kunstnerens beste talsperson. Med teksten ønsket han å uttrykke sine følelser og ambisjoner. Han skriver at hans tanker har utviklet seg, men at basen i hans ideer har ikke forandret seg, og at utrykket følger hans måte å tenke. Målet er alltid er det samme, men at han tenker ut forskjellige veier for å nå frem dit. Det han ønsker mest av alt er å utrykke.Videre skriver han at malerens tanker ikke må separeres fra hans maleriske virkemidler, for hans tanker er ikke mer verdt en hans utrykk, og det må være mer fullstendig, for desto dypere er tanken. Det er umulig for han å separere måten han føler om livet, og hvordan dette oversettes på lerretet. Hele arrangementet er et utrykk; figuren, det tomme rommet rundt og proposjonene, alt har sin del.

Komposisjon

Komposisjon er kunsten å arrangere de forskjellige ellementene på en dekorativ måte de forskjellige elementene, slik kunstneren vil for å kunne utrykke sine følelser. I et bilde vil alt være synlig og alt vil spille en bestemt rolle, enten det er hovedrollen, eller en sekundår rolle. Alt skal være nyttig. Det som blir utenfor vil skade utrykket. Et kunstverk skal være harmonisk og fullendt. En overflødig detalj vil erstatte en essensiell i betrakterens hode.Komposisjonen er en ekspressjon, den må organiseres i henhold til flaten, og den har en relasjon til formatet. Skal en kunstner overføre en komposisjon til et større format må den skapes på nytt for å beholde sitt uttrykk, den må snu sin karakter, og ikke bare forstørres opp på et lerret.

Det essensielle

Han skriver både harmoniske og mindre harmoniske farger kan gi fine effekter. I starten fremstår arbeidet friskt og overfladisk mener han, og tidligere kunne han bli fornøyd med dette, men nå synes han dette blir for vagt og flyktig. I dag søker jeg heller å utdype utrykket skriver han, og å feste følelsene til maleriet. Jeg søker ro i mine bilder, og vil arbeide meg frem til en sinnstilstand, og dette kommer ikke med den første entusiasmen. Han ønsker ikke et overfladisk ytre og skjønnhet, men søker å gå dypere. Jeg vil finne de essensielle linjene som gir en dypere og større mening, og vil gjøre kvinnen mer menneskelig, og ikke bare til en vakker overflate. Utrykket skal inneholde den generelle oppfatningen av figuren. Fargene jobbes med slik at disse også blir dypere og har mer tetthet en ved første forsøk. Matisse mener at førsteinntrykket er uærlig og at den representerer bare et øyeblikk. Han skriver videre "Jeg insisterer på den essesnsielle karakter. Jeg risikerer å miste sjarm for å oppnå en større stabilitet. Jeg vil finne det stabile under det flytende"

Om bevegelse sier han at denne må settes i en sammenheng. Ved å unngå øyeblikket og den bokstavelige beskrivelsen av bevegelse oppnår man en større helhet og skjønnhet. Man må søke det underliggende i alt det foranderlige, for en sannere og mer essensiell karakter. Øyeblikket i bevegelsen må forstås som helheten, slik kan man oppnå likevekt.

Farger

Relasjonene mellom farger og former forandrer seg ettersom flere momenter plasseres på lerretet, og dette forholdet må må organisere ved hjelp av fargetoner. Forholdet mellom tonene må opprettholdes og ikke ødelegges. Man kan ikke kopiere naturen på en underkastende måte, man er tvunget til å tolke den, og å tilpasse seg bildets ånd. Det må være harmoni, som i et musikkstykke. Alt ligger i unnfangelsen av verket, der man må ha en klar visjon fra for helheten fra starten.

Fargenes funksjon er å underbygge utrykket så godt som mulig. Matisse bruker dem intuitivt og på insinkt, hans fargebruk hviler ikke på vitenskapelig teorier. Farger bygger på observasjon, sensibilitet og følte opplevelser, ikke ved å bruke en bestemt farge på en bestemt plass mener han. Han prøver heller å legge på farger som gjengir hans følelser, og skaper riktige proposjoner. -Teorien om komplementærfarger ikke er absolutt. Ved å studere kunstnere som bygger fargevalg på instinkter og følelser, og med en konstant analogi med sine sanser, så kunne man definere visse fargelover, og også utvide grensene for fargeteori slik den er i dag.

Balanse

Menneskefiguren interesserer han mer en landskap. Den tillater han å uttrykke sin nesten religiøse ærefrykt til livet, å oppdage den essensielle karakteren av personen, tyngden som tilhører ethvert menneske. Dette er dette som møter betrakteren først i følge ham. Drømmen er å finne balanse, renhet og sinnsro, fri fra trøblete og deprimerende temaer. En kunst som virker lindrende er målet, og som får arbeidere til å hvile, så de føler det som det å sette seg i en lenestol, noe som skaper avspenning fra fysisk fatigue.

Både det å observere natur og bruke fantasien er viktig for en kunstner, og på denne måten komme frem til et ferdig produkt. Vitalitet og styrke ligger i å kunne organisere sitt følelsesutrykke. Utrykket må komme fra kunstnerens temperement, og av nødvendighet. Han må tro på at han bare malte det han så. Det er naturen han etterstreber, og når han fraviker fra den må han gjøre det med en overbevisning om at det er for å kunne tolke den mer fullendt.

Sannhet

Kunstnerens rolle er å finne de gjeldende sannheter, og de vil få en ny mening for han når han har funnet deres duptliggende særheter En kunstner profiterer på informasjon om seg selv og regler har ingen ekistense utenfor individet. Han understreker at maleren tilhører sin egen tid og at gamle metoder er ikke av verdi lenger for denne, for vi lever i denne tidens følelser, meninger og desillusjoner. Alle kunstnere bærer med seg trykket av sin egen tid, og de beste er dem som er sterkest merket av sin tid. Mellom oss og tiden finnes det et uløselig bånd, og det kan vi ikke flykte fra.

Henri Matisse

Henri Matisse var en kjent fransk maler som utviklet sitt eget billedspråk, der hovedvekten lå på farger og det komposisjonelle. Han var også en av hovepersonene i gruppen "Les Fauves", som med en orginal og ekstrem fargebruk sjokkerte kunstverden i begynnelsen av 1900tallet. Det var et billeduttrykk som baserte seg hovedsakelig på å utrykke følelser og komposisjon gjennom sterker farger, og var nært beslektet med, og en videreføring av ekspressjonismen. Han skrev teksten "Notes of a painter som et svar på ktitikken han mottok fra symbolistmaleren Sâr Péladan.Teksten ble publisert i La Grand Revue, i Paris 25. desember 1908, og gir en viktig innsikt idet moderne maleriets kunstneriske uttrykkmuligheter. Matisse utdannet flere norske elever ved sin malerskole i Paris i årene etter 1908 og Henrik Sørensen var en av dem. Her skal jeg forsøke å belyse et av verkene til Henrik Sørensen i lys av Matisse' teorier om det moderne maleriet.

Maleriet er Gudrun i døren, malt i 1917.

Henrik Sørensen

Den norske maleren Henrik Sørensen var elev ved Matisseskolen i Paris. Før han begynte å studere der hadde han en solid kunstnerisk utdannelse, dette sammen med hans dynamiske personlighet gjorde det utfordrende for han å tilegne seg Matisse' ekspressive fargebruk. Han slet med å frigjøre seg fra naturalismen, og synes det var vanskelig å male med lysere og sterkere palett. (Werenskiold 54-55 ) Gudrun var Sørensens kone, og han har malt henne i en døråpning. bak henne kan man skimte et møblert rom. Hun står som i midt i en bevegelse, med hånden delvis åpen foran seg, som om hun nettopp har har åpnet en dør. Hun er omsluttet av nyanser i blått, fiolett og lilla. Døråpningen er malt som en ramme rundt figuren. Hun står både utenfor og innenfor døren. Forskyvningen av perspektiv gjør bakgrunnen abstrakt, og blåtonene skaper en melankolsk stemning, og fargene brukt formalt.

Komposisjon er kunsten å arrangere de forskjellige ellementene på en dekorativ måte de forskjellige elementene, slik kunstneren vil for å kunne utrykke sine følelser. I et bilde vil alt være synlig og alt vil spille en bestemt rolle, enten det er hovedrollen, eller en sekundår rolle. Alt skal være nyttig. Det som blir utenfor vil skade utrykket. Et kunstverk skal være harmonisk og fullendt. En overflødig detalj vil erstatte en essensiell i betrakterens hode.Komposisjonen er en ekspressjon, den må organiseres i henhold til flaten, og den har en relasjon til formatet. Skal en kunstner overføre en komposisjon til et større format må den skapes på nytt for å beholde sitt uttrykk, den må snu sin karakter, og ikke bare forstørres opp på et lerret.

Matisse skriver i "Notes of a painter" at det han ønsker mest av alt er å utrykke og at malerens tanker ikke måtte separeres fra hans maleriske virkemidler, for hans tanker er ikke mer verdt en hans utrykk, og det må være mer fullstendig, for desto dypere er tanken. Det er umulig for han å separere måten han føler om livet, og hvordan dette oversettes på lerretet. Hele arrangementet er et utrykk; figuren, det tomme rommet rundt og proposjonene, alt har sin del.

Gudrun fremstår innadvendt og tankefull. Blåfargen utrykker ro, og en slags åndelig stillhet.

Fargenes funksjon er å underbygge utrykket så godt som mulig. Matisse bruker dem intuitivt og på insinkt, hans fargebruk hviler ikke på vitenskapelig teorier. Farger bygger på observasjon, sensibilitet og følte opplevelser, ikke ved å bruke en bestemt farge på en bestemt plass. Man kan ikke kopiere naturen på en underkastende måte, man er tvunget til å tolke den, og å tilpasse seg bildets ånd. Det må være harmoni, som i et musikkstykke. Alt ligger i unnfangelsen av verket, der man må ha en klar visjon fra for helheten fra starten.

Bevegelsen i hånden til Gudrun får meg til å tenke på en dirigent, og hun er frosset i øyeblikket, det er som hun lytter til musikk. Det er noe bakenforliggende som plasserer henne slik, hun er som frosset i øyeblikket.

Om bevegelse sier Matisse at denne må settes i en sammenheng. Ved å unngå øyeblikket og den bokstavelige beskrivelsen av bevegelse oppnår man en større helhet og skjønnhet. Man må søke det underliggende i alt det foranderlige, for en sannere og mer essensiell karakter. Øyeblikket i bevegelsen må forstås som helheten, slik kan man oppnå likevekt.

muligens tenkte om kvinner generelt; opphøyde, utilgjengelige og i en tankeverden han selv56

ikke hadde adgang til. Det later til at maleren ved hjelp av de formale elementer har søkt å

formidle kvinnen som et mysterium. Man kan anta at Henrik Sørensens oppvekst uten en

mor i hjemmet, hadde formet hans syn på kvinnen som noe fjernt og fremmed.

Gudrun i døren er ikke m i Holmsbu, men i Nykirke ved Holmestrand

I Svartbekken 1909 våger han å bruke farger på en ekspressiv måte. S55

Marthe.samuelsen.a.munchmuseet.no