Hannah Ryggen - 6. oktober 1942
Innhold
«6. Oktober 1942» av Hannah Ryggen
Hannah Ryggen (1894-1970) er en av 1900-tallets mest særegne og toneangivende kunstnere. Ryggens originale kunstneriske - og personlige uttrykk tok form gjennom store billedtepper vevd av håndspunnet og plantefarget garn.
Hennes arbeider utgjør en egen form for modernisme. Flere måler hennes krefter opp mot Picasso, som var én kunstner av Ryggens tydeligste inspirasjonskilder inn til kunsten. Hun var fri i sin kunst og hadde en enorm tro på kunsten som uttrykk.[1]
Hun var engasjert i samfunnsspørsmål, og var- som mange andre kunstnere på den tid- venstreorientert. De var tilhengere av et system hvor materielle goder skulle fordeles likt på alle. De var motstandere av fascismens krigsforherligelse og nazismens maktmisbruk, og gjennom sine bilder viste de forakt for undertrykkere og medfølelse for de lidende.[2]
Et viktig trekk ved Hannah Ryggens tepper er de monumentale og sterke anti-fascistiske teppene, som vi ser i «6. Oktober 1942» (1942/1943). Arbeider som dette vakte stor oppmerksomhet på 1930- og 40-tallet, og i europeisk sammenheng er de unike.[3]
Billedveven «6.oktober 1942» er lagd som en triptyk over nazistenes okkupasjon av Norge, og henrettelsen av 31 sonofre den 6. oktober 1942, blant annet Henry Gleditsch, teatersjef ved Trøndelag teater. [4]
Et triptyk eller triptykon er en tredelt altertavle med en midtdel (corpus) og to fløymotiv, som kan lukkes som et skap, et alterskap. [5]
6.oktober 1942
| PROVENIENS: Billedveven, vevd av kunstneren Hannah Ryggen på Ørlandet i 1942-43, ble gitt som gave til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og overdratt samlingen i 1965 sammen med 6 andre vever. |
| TITTEL: 6. Oktober 1942 |
| STIL: Modernisme |
| TYPE: Billedkunst / Tekstilkunst |
| TEKNIKK OG MATERIALE: Billedvev i saueull og lin |
| MOTIVEMNEORD: Veving |
| TEKNIKK: Flamskvev |
| MÅL: Bredde 419.5 cm (Hovedmål ) Høyde 175.0 cm (Hovedmål )' |
| DIGITALMUSEUM.no. 27/08/2022. https://digitaltmuseum.no/021045849087/6-oktober-1942-billedvev |
Bakgrunnen for motivet
En gråtonet høstdag dro Hannah og Datteren Mona til Trondheim for å se teaterstykket «Vildanden» av Henrik Ibsen (1828-1906) på Trøndelag Teater. Teatersjefen selv, Henry Gleditsch, spilte rollen som Dr. Relling og utførte en strålende opptreden på hovedscenen. Etter sceneteppet hadde falt, oppsto en forferdelig tragedie bak kulissene. En tysk soldat ved navn Gestapo, pågrep Gleditsch ved garderobene og arresterte han. Teatersjefen ble ført ut i kulden og transportert til Falstad konsentrasjonsleir sammen med ni andre menn. Neste dag, 6. oktober 1942, kunne de lokale beboerne høre flere antall skudd fra leiren.
Hannah og Mona vendte skuta hjemover til Ørlandet etter forestillingen. Hans hadde møtt dem ved kaia med hest og vogn. Han var nedstemt og fortalte om tragedien: Ti prominente menn fra Trondheim hadde blitt skutt uten lov eller justis, og en av disse herrene var selve teatersjefen Henry Gleditsch.
Hannah hadde sett Gleditsch siste forestilling. Hun var i sjokk og sinne. Dette sinne skulle sette dype spor og ta form i billedveven 6.oktober 1942.
En annen dag på høsten skulle beboerne på Ørlandet få være vitne til noe så grusomt og umenneskelig. En jugoslavisk fange var kledd av, bundet fast til et tre naken og pisket. Deretter var han bundet fast til treet over natten og skutt den påfølgende dagen. Den torturerende fangen tok sted i sinnet og sted i billedveven til Hannah, 6.Oktober 1942.[6]
Verket
Gjennom de kunsthistoriske referansene blir det tydelig at det ikke er den rene virkelighet som avbildes her, men erfaringen av den.
Billedveven inneholder tre distinkte deler. Til venstre kan vi se Henry Gleditsch livløse kropp ligge på bakken. Knelende på siden av teatersjefen ser vi konen hans Synnøve Gleditsch (1908-1980). Sammen utfører paret en pietá. Pietà (italiensk: «fromhet»)er en betegnelse på en billedlig representasjon av jomfru Maria som sørger over sin sønn Jesus mens hun holder hans døde legeme i armene. 10. Bak parret ser vi den mishandlede jugoslaveren fra Ørlandet og et henrettet offer.
Svevende over de sårede, flyver Hitler og fyrer av skudd rundt seg. Skyer prumpes ut av rompehullet til Hitler, som et symbol på hans forurensing av verden. I Hitlers skulderhøyde flyr to svarte fugler. Fuglene er Vidkun Quisling (1887-1945) og forfatteren Knut Hamsun (1859-1952). Den sistnevnte ytrer ordene «DEM OM ET» i vingespennet, som indikerer hans mangel på vilje til å motsette seg volden som okkupantene utfører.
I midtaksen av bildet står Churchill i sikkerhet bak slottet sitt. Bak han skimtes Tower of London ikledd fargen rosa. Ryggen valgte rosa-fargen for å vektlegge den gjentagende tonen jevnt over bildet.
Til høyre seiler Mona, Hans og Hannah på vei til England. Men stjernefylt himmel bak dem, seiler de i en sort gravkiste fylt med røde roser, som symboliserer den livsfarlige båtruten fra Norge til England i en liten båt. «Hans, Mona og jeg flyter i panikk på tverrs over havet på vei til England», sier Ryggen selv høyre fløymotiv av billedveven. De forlot aldri Ørlandet, og deres planlagte båtreise i mørket ble bare en drøm. «I mine billedvever ønsker jeg å være fri til å gjøre akkurat det jeg vil».[7]
Hannah Ryggen - Kunstnerlivet og Familielivet
Hannah Ryggen (1894-1970) ble født i Malmø i Sverige, men bodde mesteparten av sitt liv på Ørlandet og i Trøndelag I 1923 da hun var blitt gift med maleren Hans Ryggen. Hun var utdannet maler, men valgte å uttrykke seg kunstnerisk, politisk og personlig gjennom billedveven.[8]
Hannah avslørte seg tidlig som en kunstnernatur. Livet som småskolelærerinne i Skåne trivdes hun ikke med. Men de lange feriene kunne hun like. De benyttet hun til skolering i forskjellige kunstfag hos den danske kunstneren Fredrik Krebs. Etter seks år med studier hos Krebs fikk Ryggen stipendium i 1922 og flyttet til Dredsen i Tyskor å studere kunst. Her møtte hun Hans Ryggen, malerstudent og odelsgutt fra Trøndelag. I 1923 giftet de seg, og året etter flyttet Hannah Ryggen til Ørlandet.[9]
Etter at datteren Mona ble født, fikk de kjenne det tøffe kunstnerlivet på kroppen. Å brødfø den lille familien samtidig som begge skulle lage kunst viste seg å være vanskelig. Hun sluttet å male, men mannen oppmuntret henne til å veve.
Før de flyttet til Norge hadde Hannah Ryggen tatt vevleksjoner. Det viste seg at det langsomme mediet passet hennes temperament bedre enn malingen. Hun fikk lyst å gå på vevkurs i Trondheim, men reisetiden var fem timer, én vei. I stedet lærte Ryggen seg veving og å farge garn fra bøker. Samtidig arbeidet mannen med å lage henne en vevstol.[10]
Hannah og Hans var veldig omgjengelige, men det var nok han Hans jeg hadde mest med å gjøre. Han hadde mest tid. Hannah var mest produktiv og satt i veven fra tidlig morgen til seine kvelden. Jeg oppfattet henne nok først som avvisende, men fikk etter hvert forståelse av at hun jobbet fryktelig mye og intensivt. Når hun satt i veven, for eksempel, når jeg kom, måtte jeg gå gjennom atelieret hennes for å komme til Hans. Da fikk jeg grei beskjed om at jeg ikke måtte kakke på døra, jeg skulle bare gå rett inn, og helst ikke snakke til henne hvis det ikke var noe spesielt. Da Hannah tok seg fri, var hun veldig sosial og trivelig. Det var imidlertid sjelden, hun satt i veven. Hun benyttet verken skisser, papir eller blyant når hun arbeidet. Hun hadde alt i hodet der hun satt, med alle de motivene på teppene. Jeg ble etter hvert veldig imponert. Det var egentlig først etter at hun flyttet fra Ørlandet at det gikk opp for meg hvilken personlighet hun var. Datteren Mona flyttet til Malmö da hun ble voksen. Hun var hardt angrepet av epilepsi og fikk aldri barn. Det var en sorg at det ikke ble barnebarn.[11]
Litteratur
Gjeksvik, M. & Moksnes, T. (01/01/1999) «The tapestries of Hannah Ryggen». S.49-51. Lyngs Bokhandel.
Lium, Randi Nygaard. (1996). «Jubileumsboken. Hannah Ryggen 100 år. 1894-1994». Fagforlaget.
Lium, Randi Nygaard. «Billedvev i Norge. En kort historikk». Nettkurset.localmotives.com. http://nettkunst.localmotives.com/historikk.htm
Mørck, Hilde. (30/06/22). «I Hannah Ryggens fotspor på Ørlandet». Kunstavisen.no. Kunstavisen.nohttps://kunstavisen.no/artikkel/2022/i-hannah-ryggens-fotspor-pa-orlandet
Mørstad, Erik. "Visuell analyse: Metode og skriveråd." Oslo: Abstrakt forlag AS, 2005.
Nordensfjeldske Kunstindustrimuseum. «Hannah Ryggen». Nkim.no. https://nkim.no/hannah-ryggen-salen
Offisielt nettsted for Trondheim. «Hannah Ryggen». Trondheim.no. https://www.trondheim.no/historie/hannah-ryggen/
Paasche, Marit. (2016) «Hannah Ryggen. En fri». Pax Forlag A/S.
Opstad, Jan-L. (13/03/22). «Hannah Ryggen». Snl.no. https://snl.no/Hannah_Ryggen
Kilder
- ↑ Paasche, Marit. (2016). «Hannah Ryggen. En fri». Pax Forlag A/S.
- ↑ Lium, Randi Nygaard. (1996). «Jubileumsboken. Hannah Ryggen 100 år. 1894-1994». Fagforlaget.
- ↑ Paasche, Marit. (2016) «Hannah Ryggen. En fri». Pax Forlag A/S.
- ↑ Kunstindustrimuseum, Nordenfjeldske. «Hannah Ryggen». Nkim.no. https://nkim.no/hannah-ryggen-salen
- ↑ Thune, Nina Aldin. (31.07.2007). «Triptyk». Kunsthistorie.no. https://kunsthistorie.com/fagwiki/Triptyk
- ↑ Gjeksvik, M. & Moksnes, T. (01/01/99). «The tapestries of Hannah Ryggen». S.49-51. Lyngs Bokhandel.
- ↑ Wikipedia.org. «Pietá». (13/05/2020.) https://no.wikipedia.org/wiki/Pietà
- ↑ Gjeksvik, Magni&Tore Moksnes. «The tapestries of Hannah Ryggen». S.49-51. Lyngs Bokhandel, 01/01/99.
- ↑ Paasche, Marit. «Hannah Ryggen. En fri». Pax Forlag A/S. 2016.
- ↑ «Hannah Ryggen». Trondheim.no. https://www.trondheim.no/historie/hannah-ryggen/
- ↑ Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum arrangerte Hannah Ryggen Triennale for tredje gang, med tittelen Hannah Ryggen Triennale 2022: Anti-monument I, II og III Mørck, Hilde. Kunstavisen.no. «I Hannah Ryggens fotspor på Ørlandet».30/06/22. Kunstavisen.nohttps://kunstavisen.no/artikkel/2022/i-hannah-ryggens-fotspor-pa-orlandet
