Ole Rønning Johannesen: "Jakob Weidemann"
Sammendrag 1
Innledning
Artikkelen omhandler maleren Jacob Weidemanns liv og virke gjennom 25 år, fra debuten til 1971, som er artikkelens utgivelsesår. Han beskrives som en av eterkrigstidens unge debutanter som arbeidet på fritt, skapende, fabulerende og konstruktivt grunnlag med tilknytning til radikale strømninger i moderne kunst. Arbeider som trekkes frem, illustrerer hans utvikling, slik den følger tendenser i tiden fra det sosialrealistiske til det nonfigurative.
Fremstillingen er skrevet av kunsthistoriker Ole Rønning Johannesen(1922-2016), er utgitt som småskrift fra foreningen Kunst i skolen som i hovedsak arbeidet med å skaffe utsmykkinger til skolene, bl.a. reproduksjoner og grafikk, men også veggfaste dekorative arbeider av norske kunstnere. Kunst i skolen har som formål å fremme interessen for billedkunst og kunsthåndverk hos barn og ungdom. Organisasjonene har utgitt kunstmapper og annen veiledende litteratur, deriblant en serie småskrifter om norske kunstnerer ved siden av å arrangere vandreutstillinger og omvisninger.
Om Jacob Weidemann - liv og utvikling
Weidemann ble født i Steinkjer i 1923. Han er utdannet ved Bergen Kunsthåndverkskole i perioden 1938 - 40 og gikk deretter på privat malerskole hos Ole B. Eyde, også i Bergen. Under krigen flyktet han til Sverige i 1943. Her møtte han i 1944 "X"et som den svenske kunstneren Svein Erixon ble kalt, på Konsthøgskolan i Stockholm. Som læremester, inspirerte han til "fri utfoldelse som maler" i følge artikkelforfatteren.[1]
Weidemann hadde suksess fra sin debut i 1946. Han ble betraktet som blandt de av etterkrigsdebutantene som arbeidet fritt skapende of fabulerende med tilknytning til radikale strømninger i moderne kunst og nevnt sammmen med kunstnere som Tore Haaland og Knut Rumohr.[2]Maleriet Tre skulpturer fra 1950 -51 i Nasjonalgalleriets eie fremheves, på den måten fargespillet mellom kontrasterende plan beherskes.
