Abstrakt ekspresjonisme 1
Innhold
Abstrakt ekspresjonisme i USA
Abstrakt ekspresjonisme ble først introdusert som en betegnelse på det abstrakte maleri i etterkrigstiden i USA[1]. Clement Greenberg beskriver abstrakt ekspresjonisme som en kunstform hvor fargens rolle reduseres gjennom at den blandes og påføres vilkårlig med ulik tetthet, i mange nyanser av lyst og mørkt. Dette frarøver, i følge Greenberg, fargens renhet og dens fylde. Videre forklarer han at maleriet på denne måten mister sin åpenhet. Åpenhet og farge er kvintessens i det maleriske ved maleri, i følge Greenberg.[2]
Greenberg trekker så frem de tre kunstnerne Clyfford Still, Barnett Newman og Mark Rothko og forklarer at disse beveger seg vekk fra det maleriske ved den abstrakte ekspresjonismen for å redde kvintessensen ved maleriet, nemlig åpenhet og farge. I følge Greenberg klarer disse kunstnerne å bruke fargens egen kapasitet til å trekke frem kontraster av rene fargetoner. Tekstens videre innhold omhandler Still, Newman og Rothkos evne til å bruke farge og hvordan de gjennom ulike maleriske teknikker skapte «åpenhet» i maleriet. Felles for de tre er at deres kunstneriske uttrykk omhandler å male i soner og fargefelt.[2]
Innledningsvis i teksten eksemplifiserer Greenberg abstrakt ekspresjonisme gjennom kunstneren Willhelm de Kooning og hans etterfølgere og disse beskrives med at de påfører maling på lerrete på en forhastet måte og i et kompakt virvar. Tittelen på teksten «After Abstract Expressionism» indikerer at Greenberg kategoriserer Still, Newman og Rotkho i en retning som kommer etter abstrakt ekspresjonisme. Gjennom eksemplifisering av kunstnerne kategoriserer Greenberg indirekte de to undergruppene som vi i dag assosierer med abstrakt ekspresjonisme, «Colourfield-painting», hvor Still, Newman og Rothko plasseres, og «Gesture- eller action painting», hvor blant andre Willhelm de Kooning og Jackson Pollock plasseres.[1] LEGG TIL TEKST HER OM ABSTRAKT EKSPRESJONISME SOM UTTRYKK FOR SELVET - REF HELLANDSJØ.
Harold Rosenbergs tekst «The American Action Painters» beskriver at det er selve handlingen med materialene som definerer abstrakt ekspresjonisme og at selv handlingen, gesture, er her overordnet estetikken. Dette understrekes av Greenberg som forklarer at god kvalitet på kunst ikke handler om ferdighet, men heller unnfangelsen av verket. Videre understreker Rosenberg at maleriet i seg selv er et øyeblikk, om det her de faktiske minuttene som ble brukt i maleriets frembringelse eller om det er «varigheten av et drama utført på tegnspråk»[3]. I så måte var kunsten og livet uatskillelig. (står også om på s. 34 Hellandsjø).
Abstrakt ekspresjonisme i Europa og i Norge
Paris var i stor grad sentrum for de nye bevegelsene i etterkrigstiden og et mylder av begreper florerte og overlappet hverandre. Blant disse kan man nevne retningene tachisme, lyrisk abstraksjon og ikke minst abstrakt ekspresjonisme. I samme periode var Danmark i sentrum blant de skandinaviske landene. Årsaken til dette var landets geografiske plassering samt modernismen og den abstrakte kunstens posisjon i landet. Det var spesielt den abstrakt ekspresjonisme som hadde slått røtter i landets utøvende kunstmiljø og i fortroppen stod kunstneren Asger Jorn og bevegelsen COBRA[1].
Ingen norske kunstnere var delaktig i COBRA, men bevegelsen hadde likevel stor påvirkning, da spesielt på Jacob Weidemann.[1] På samme måte som COBRA hadde den amerikanske samtidskunsten, herunder den abstrakte ekspresjonisme, et tilsynelatende lite nedslagsfelt i etterkrigstiden i Norge (Ustevdt) De norske kunstnerne som i dag er mest kjent for å ta opp den abstrakte ekspresjonismen er Jacob Weidemann og Inger Sitter (s. 174 Norges Kunsthistorie). Felles for disse er et lyrisk abstrakt formspråk (Hellandsjø).
I følge Beate Sydhoff, referert i Hellandsjøs artikkel, var ikke den abstrakte ekspresjonisme i Norge så mye et middel for å leve ut selvet, men heller beskrive de lyriske tonefall i naturen. Den lyriske abstraksjon som ble det europeiske motstykke til abstrakt ekspresjonisme. Vi kommer her tilbake til ideene som florerte i Paris rundt 1945, hvor maleriet skulle være ekspressivt, men med naturformer til grunn. (Hellandsjø).
Abstrakt ekspresjonisme og Birgit Hagens tekstilverk "Høstvinduet"
Birgit Hagen (1912-2004) var en kvinnelig kunstner som i perioden fra 1940 til 1990-årene produserte svært mange tekstilarbeider. Hagen er i dag en relativt ukjent kunstner, men hele hennes samling av tekstilarbeider og maleri kan sees hos Hallingdal Folkemuseum i Nesbyen.
Verket gjengitt her er «Høstvinduet» og er fra 1978. På baksiden av finner man følgende dikt:
.png)
Treet.
Tidlig snø på høstgul bjørk.
Intense farger. Orange, gult, rødt, grønt.
Blader med snø. Kvit stamme.
Svarte greiner. Slikt et tre!
Livsens tre måtte være slik. Blader til lækedom.
Salvia. Peppermynte. Rosmaring. Krysantemum.
Livsens tre på begge sider av livsens elv.
Snø på høstgult lauv. Bjørk med svart stamme og hengende greiner. Fjellet i farger. Blomstrende tre i det Hellige land. Betagende.
Et underlig tre. Livsens tre.
I lys av Beate Sydhoffs beskrivelse av et den abstrakte ekspresjonismen i Norden kan det argumentere for at Birgit Hagens verk «Høstvinduet» kan knyttes til retningen. Naturen, som da var den primære inspirasjonen, er svært tilstede i Hagens arbeider og understrekes av diktet integrert i verket.
Det kan virke til at det er noe uforenelig å beskrive et tekstilverk opp mot en retning som abstrakt ekspresjonisme som i prinsippet kan assosieres med spontanitet og det umiddelbare. I lys av Rosenberg definisjon kan det likevel argumenteres for at et tekstilverk kan knyttes opp mot den abstrakte ekspresjonismen, da det ikke handler om de faktiske minuttene som frembringelsen tar, det er snarere et øyeblikk i kunstnerens liv.
Et annet moment som kan gjøre det unaturlig å knytte tekstilkunst til abstrakt ekspresjonisme er, i følge Øystein Ustvedt, at tekstilkunst tradisjonelt har hatt lav status. Den lave statusen kan ha sammenheng med at det var assosiert med «kvinnfolksarbeid». Ved å knytte et tekstilverk, og ikke mindre et tekstilverk av en kvinne, opp mot retningen, kan det oppstå en friksjon knyttet til assossiasjoner til hva som er høy- og lavkultur. (Ustvedt s. 42).
Litteratur
Greenberg, Clement. "After Abstract Expressionism" i Art in Theory, 1900-2000, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, 785-787. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Rosenberg, Harold. "The American Action Painter" i Art in Theory, 1900-2000, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, 589- 592. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Hellandsjø, Karin. 1978. Jakob Weidemann og det abstrakte maleri gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo, Gyldendal.
Ustvedt, Øystein. 2011. Ny norsk kunst etter 1990. Bergen, Fagbokforlaget
Berg, Knut red. 1983. Norges kunsthistorie. Inn i en ny tid. B. 7. (Hans-Jakob Brun). Oslo, Gyledendal.
Referanser
Greenberg, Clement. 1962. "After Abstract Expressionism".
Hellandsjø, Karin. 1978. Jakob Weidemann og det abstrakte maleri gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo, Gyldendal.
Ustvedt, Øystein. 2011. Ny norsk kunst etter 1990.
Berg, Knut red. 1983. Norges kunsthistorie. Inn i en ny tid. B. 7. (Hans-Jakob Brun). Oslo, Gyledendal.
Ustvedt, Øystein 2008. ”Norge og den abstrakte ekspresjonismen”. Kunst og Kultur, nr. 2, 2008, 90-10- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Hellandsjø, Karin. 1978. Jakob Weidemann og det abstrakte maleri gjennombrudd i Norge 1945-1965. Oslo, Gyldendal. s. XX
- ↑ 2,0 2,1 Greenberg, Clement. "After Abstract Expressionism" i Art in Theory, 1900-2000, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s. 785-787
- ↑ Rosenberg, Harold. "The American Action Painter" i Art in Theory, 1900-2000, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, 590. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
