Charlotte Wankel - Komposisjon med to figurer
Innhold
Charlotte Wankel
Charlotte Wankel, Komposisjon med to figurer, 1925,Proviens: Storebrand Kunstsamling .
Innhold
[skjul]
- 1 Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel
- 1.1 Tema og formuttrykk
- 2 Kunsten i Norge rundt 1900-tallet
- 3 Litteraturliste
- 4 Referanser
Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel[rediger | rediger kilde]
Motivet er to abstrakte figurer hvorav en sitter og en står. Figurene er kjønnsnøytrale. Kroppene er formet som skyggebelagte, rørlignende deler i tillegg til rektangler og kvadrater. Med blygrå bakgrunn forekommer de to figurenes mange kroppsdeler om hverandre i gyllne jordfarger; gul, oker, oliven og lys brun. Flatene rundt figurene kan tolkes som en stol, der den røde trappelignende formen bak den stående figurens overkropp kan være stolryggen og det sorte feltet i bildets nedre del som deler av setet og et stolben. Fordi bildet er nok så abstrahert, er det vanskelig å skille ut hva som er hva. Bildet ser ut å bevege seg i grenselandet mellom abstraksjon og nonfigurasjon. Den øverste kulen, som er delt i en sort og gul del, er et tydelig hode, med tilhørende skuldre, mens den sittende figurens hode og skuldre er bare antydet. Den stående figuren fremtrer klar og høyreist, men den sittende virker
Tema og formuttrykk[rediger | rediger kilde]
Charlotte Wankel malemåte blir beskrevet av Steinar Gjessing som upersonlig og at de enkelte fargefeltenen er unyanserte[1]. I følge Hilde Mørch avviste Charlotte Wankel alt føleri ved det litterære maleri. Wankel ville istedenfor fremme det essensielle ved bildets oppbygning[2]. Likevel skriver Gjessing at Wankel har en lyrisk undertone. Noe som ikke er helt i samsvar med den strenge konstruktive arbeidsmåten som Académie Moderne var kjent for. Académie Modern hvor Fernand Léger underviste, var kunstskolen som Wankel studerte ved i Paris og man kan i hennes arbeider fra 1927–29 se at purismen er svært tydelige estetiske idealer[3]. Da Amédée Ozenfant tiltrådte som lærer på skolen våren 1925 ble det ifølge Hilde Mørch utviklet et nonfigurativt puristisk maleri[4]. Det er samme år som bildet To figurer er datert. Den sobre og måteholdne koloritten som kjennetegner purismen ble også tatt opp av Wankel[5]. Ifølge Gjessing fremstår maleriene som ganske beskjedne i formatet, nøkternt komponert med presist definerte geometriske former. Menneskefigurene er innordnet i bildets abstrakte helhet med av og til en tredimensjonal modellering. Koloritten er tilbakeholden og hold i blågrått, brunt, blekgult, dempet oker og gammelrosa som er typiske farger for funkis-stilen. Både når det gjelder koloritten og den måteholdne malemåten har Amedée Ozenfant hatt stor betydning[6].
Hilde Mørch skriver følgende: Felles for de tre kvinnelige kunstnernes arbeider fra 1925-27 er at de inneholder elementer hentet fra avantgardearkitekturen. Komposisjonens bakgrunn er som regel bygget opp av rektangulære arkitektoniske plan, mens forgrunnen inneholder visse figurative elementer[1]. Billedarkitekturen er bygget harmonisk opp og befinner seg i grenseland mellom abstraksjon og nonfigurasjon. Tolkningsproblemer oppstår i forbindelse med at maskinen og den avantgardistiske arkitekturen har visse paradoksale dobbeltegenskaper som billedobjekter. Objektkarakteren bevares som figurative billedelementer, samtidig som de føyer seg harmonisk inn i en fullstendig nonfigurativ billedsammenheng[2]. Dette nonfigurative arbeid fra midten av 1920-tallet bidro til å utvikle en ny stilretning og var en radikal forandring i forhold til tidligere billedkunst. Det nye formspråket som vokste frem vant frem i Frankrike og de nonfigurative og abstrakte komposisjoner viste svært modne og konsekvente løsninger på konstruktive problemstillinger[3].
[1] Mørch Hilde, Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993), 216
[2] Mørch Hilde , Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993), 216
[3] Mørch Hilde, Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993), 215
[1] Gjessing Steinar, nkl
[2] Mørch Hilde, snl
[3] Gjessing Steinar, nkl
[4] Mørch Hilde, Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993), 128
[5] Mørch Hilde , Tre norske avantgardekunstnere i 1920-årene, (UiO 1993), 128
[6] Steinar Gjessing, nkl
Kunsten i Norge rundt 1900-tallet[rediger | rediger kilde]
Den dekorative kunsten ble en dominerende retning i Norge fra 1900-tallet og fremover, og lever videre over i modernismen. I mange andre steder i Europa utvikles nye retninger som kubismen og det abstrakte maleri, ved Picasso og Braque. I Norge blir kunstnerne værende ved det dekorative som stilretning. Man kan si at denne blir den dominerende på mange måter helt frem til 1960-tallet. Den dekorative stilen tar primært hensyn til et bilde som flate, og får liv i denne flaten ved hjelp av farge og ornament. Denne retningen vokser ut av Wold-Thorne og Munthe.
Litteraturliste[rediger | rediger kilde]
Lange, Marit og Messel, Nils. «Inn i et nytt århundre 1900-1914». I Norges Malerkunst 2, redigert av Knut Berg, 9-52. Oslo: Gyldendal, 1993.
Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel. Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Kunst og kulturs serie nr. 1. Universitetsforlaget: Oslo. 1985.
Stenstadvold, Håkon. Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919. Oslo: Brun. 1946.
Storm Bjerke, Øivind. «Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets». I Erik Werenskiold Og Hans Krets: Utfordringen Fra Cézanne, redigert av Øivind Storm Bjerke og Marit Werenskiold, 31-69. Lillehammer: Lillehammer Kunstmuseum, 2010.
Svefelt, Torsten. Erik Werenskiold. Oslo: Cappelen, 1947.
Werenskiold, Marit. “Erik Werenskiold” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
Østby, Leif. Erik Werenskiold. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.
Østby, Leif. "Erik Werenskiold". Norsk kunstnerleksikon online. Oppsøkt 18.04.17. https://nkl.snl.no/Erik_Werenskiold
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Hopp opp↑ Storm Bjerke, "Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets", 32.
- Hopp opp↑ Norsk biografisk leksikon online, s.v. “Erik Werenskiold”, av Marit Werenskiold, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
- Hopp opp↑ Malmanger, Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel, 37.
- Hopp opp↑ Dokumentasjonsprosjektet, ballader. Liti Kjersti og bergekongen. http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085_fnote.html#sluttnote
- Hopp opp↑ Storm Bjerke, "Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets", 32.
- Hopp opp↑ Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 41-42.
- Hopp opp↑ Østby, Werenskiold, 205.
- Hopp opp↑ Svetfelt, Werenskiold, 17.
- Hopp opp↑ Stenstadvold, Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919, 103.
Kategorier:
- 1900-1945
den fylles med tekst i løpet av våren 2017.
