Foucault, M. "What is an Author?"

I "What Is an Author?" beskriver Michel Foucault forfatteren som fenomen, og forklarer hvordan det har endret seg i løpet av historien. Teksten ble først presentert som et foredrag på Société Francaise de Philosophie i 1969, og ble så utgitt av Bulletin de la Société Francaise de Philosophie samme år. Foucault regnes blant strukturalistene - som utfordret det vestlige individets originalitet og autentisitet, og anså det som en ideologisk konstruksjon. "What Is an Author?" regnes som del av en tendens som gjerne omtales som 'forfatterens død,' og det er forfatteren som i denne omgang blir mål for kritikken av individualismen. Foucault ønsket ikke å fullstendig avfeie forfatteren, men ville finne frem til det egentlige individet skjult av konvensjoner og språk.

Sammendrag

I "What Is an Author" redegjør Foucault først for sitt begrep om forfatteren. Utbredelsen av forestillingen om forfatteren i vestlig kultur er i samsvar med idé-strømninger som kom i begynnelsen av den moderne epoke som vektlegger det individuelle, en prosess som Foucault kaller for individualisering. Han påpeker at det er forskjell på en forfatter og en vanlig skribent - alle som skriver er altså ikke forfattere. Det er et spesielt fenomen som har blitt til, og som har en viss funksjon. For det første er denne funksjonen klassifiserende: Forfatteren har som rolle å skape sammenheng og felleskap mellom flere ulike tekster ved at de har opprinnelse hos samme forfatter - slik at man kan sammenligne dem som en helhet med andre tekster. En annen funksjon er at forfatternavnet også har den egenskap at det kan gi status til en tekst i en viss kulturell kontekst ved at den er tilknyttet et navn, og påvirke hvordan denne teksten blir mottatt.

Når et forfatternavn er tilknyttet en diskurs (som Foucault definerer som gjenstander for appropriasjon, dvs. at en diskurs er et emne som kan tas tak i av individer for å gjøre det til deres eget), vil navnet definere diskursen på en vedvarende og uatskillelig måte. Forfatterens utsagn, som på et vis er frakoblet individet som hører til, overgår og transcenderer individets utsagn ved at det legger selve premissene for en diskurs. Foucault forklarer at tekster og diskurser først fikk forfattere da disse ble utsatt for kritikk. Når et individ uttrykker noe som avviker fra det som regnes for allmenn oppfatning får de som følge en unik stemme. Det at diskurser kunne være av overskridende natur førte til at de ble ansett som intellektuell eiendom. Diskurser fikk en overgang fra å være en handling alle kan delta i, til å bli eiendommen til forfattere som har appropriert dem.