Aurier, G.A. "Symbolism in Painting: Paul Gauguin" 2
Livets dans av Edvard Munch belyst gjennom essayet "Symbolism in Painting: Paul Gauguin" av Gabriel-Albert Aurier
Det er omtrent ti år mellom Edvard Munchs bilde fra 1899 og Gabriel-Albert Auriers essay utgitt første gang i 1891. Livets Dans inngikk som det siste i Munchs serie av bilder fra 1890-årene som Munch selv ga betegnelsen «en serie livsbilder» i forbindelse med en utstilling i Berlin i 1902. Utstillingen inkluderte 22 bilder fordelt på fire vegger i et eget rom: 1) Kjærlighetens frø, 2) Kjærligheten blomstrer og forsvinner, 3) Livsangst og 4) Død. Livets Dans inngår i den for Munch helt sentrale andre avdelingen, som også inkluderte Aske, Vampyr, Sjalusi, Kvinnens tre stadier og Melankoli.
Auriers essay er skrevet fem år etter at begrepet symbolisme for første gang ble brukt og da i en litterær sammenheng. Aurier gir et tidlig kunstteoretisk bidrag til forståelsen av den nye visuelle kunst som bryter med de gamle tradisjoner knyttet til målet om maksimal naturtro gjengivelse av den materielle virkeligheten. Han dyrker tanken og argumentet at kunsten som en ny retning bør uttrykke og formidle idéer. For visuelt å kommunisere ideer må kunstneren tillates full frihet til å skape sitt eget tegn- og formspråk tilpasset formidling på en forståelig måte av idéinnholdet i det intenderte budskapet. Aurier forfatter sitt essay om det han kalte en ny ideistisk kunst etter å ha kunnet observere nye fenomener og tendenser som syntetismen og symbolismen i samtiden.
Han oppsummerer fem kriterier eller egenskaper som den nye kunstretningen må tilfredsstille.[1] Livets Dans gjør det på alle punkter, og det kanskje i enda større grad enn andre av Munchs livsfrisebilder fra tidligere på 1890-tallet. Hans dyktighet innen retningen som Aurier benevner som idéistisk kunst, gjennomgår en utvikling.
[1] S. 1028
